Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Viser innlegg med etiketten Blogging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Blogging. Vis alle innlegg

torsdag, april 07, 2016

Blogginnlegg på Forlagsliv

Jeg er begynt å blogge igjen.
Eller jeg skriver ting som blir publisert på en blogg.

Forlagsliv, der jeg har bloggen Bonusord.

Jeg har skrevet Det første kjønn, som også ligger på denne bloggen.

Og  Hun er bare ikke interessert (publisert 25. mars 2016)

Men det som har blitt mest lest, delt og kommentert er innlegget jeg skrev i forbindelse med kvinnedagen, 8. mars:

I anledning kvinnedagen: Meg. Meg. Meg.

En kvinne blir aldri liten nok, spe nok, stille nok, tynn nok, diskret nok.
Jeg er en kvinnelig kunstner. Jeg tar liten plass. Jeg snakker med små ord. Jeg søker om små stipender. Jeg skriver korte bøker. les mer   (publisert 8. mars 2016)














mandag, april 21, 2014

Meine liebster, endelig kommer det et svar

Avil også kjent som Kristine Tofte har bloggen Hausljos/Vårljos og har sendt meg et meme for bare et par måneder siden. Selv om jeg svarte under en måned skulle jeg lese gjennom og så poste, men siden jeg er en meget viktig og opptatt person - som også er småbarnsmor - så har det seg kanskje slik at blogging og annet ubetalt skrivearbeid har en tendens til å utsettes til fordel for deadliner som ofte inkluderer penger. Men nok unnskyldninger. La oss komme til saken.


1. Hva har skjedd med bloggen din de siste åra?
Ops – ikke så mye. Den er vel nærmest et arkiv for baksidetekstene mine til Klassekampen.

2. Var alt bedre før?
Nei.
Men noe var bedre før.

3. Er det morsommere å skrive for penger?
Hmmm…
Altså penger hjelper mot alt.
Men å være amatør i ordets beste betydning, dvs å gjøre noe fordi man elsker det, kan være bra på mange måter. Skal man leve av å være forfatter/skribent er penger alltid bra. Men jeg skriver fortsatt noen ting uten å få betalt for det. (Dette for eksempel!)

4. Hva har du fått ut av å ha en blogg, sånn menneskelig sett, liksom?
Det beste var å oppdage at det fantes feministiske stemmer. Det fantes unge, smarte, kulte, tøffe, fantastisk morsomme og i tillegg feministiske røster som skrev fletta av unge mannlige skribenter med oppblåst byline-bilde. Da vi begynte med noen små blogg-treff og jeg ble kjent med flere av damene så har jeg fått både venner og kolleger. Og sannelig er jeg ikke nå enda mer hypp på et oldis-blogg treff fra oss som holdt på i 2006-07 – The golden years! He-he.

5. Har du lært noe som blogger som du har med deg videre som skribent?
Tja, kanskje å beherske internett eller sosiale medier, før facebook og twitter. Og det å tørre å skrive noe ganske kjapt og så poste det. Å våge det. Skriver man et dårlig blogginnlegg kan man i stedet for å slette det bare skrive et nytt som er bedre.

6. Hvor er «bloggosfæren» nå?
På facebook. Delvis også på twitter. Noen er i aviser. Noen skriver både her og der. Og noen i bokform. Men du lurer kanskje egentlig på hva som skjer i ”bloggosfæren” nå. Da er svaret at jeg har ikke peiling. Med mindre noen skriver om bøkene mine, noe jeg setter stor pris på.

7. Har blogginga hatt en pris?
Ja, jeg er opptatt av at det å være skribent/kritiker også er en profesjon. Det at ”hvem som helst” nå kan skrive og poste og potensielt bli lest uten at en redaktør eller andre er ansvarlig, er ikke bare bra for dem som er opptatt av litteraturens vilkår, kritikkens vilkår, for ikke å si kritikerens vilkår. Man kan ikke erstatte en seriøs og god journalist med en blogger, selv om bloggere kan være gode. Det er også åpenbart at det finnes mye dårlig journalistikk, men om man ikke satser på journalistikken som profesjon er det nok dessverre den beste og mest dyptgående som forsvinner først. Dukker det opp betaling i form av annonser på blogger handler det utelukkende om antall klikk og antall lesere og ikke om hvor god teksten er. Dermed får man et ekstrem tabloid og kommersielt økosystem, mens seriøs journalistikk tross alt driftes noe annerledes. I hvert fall så lenge vi har pressestøtten.

8. Er du der nå? Var det dette du ville?
Ja. Jeg er i alle fall blitt profesjonell forfatter og dramatiker som lever av å skrive. Fordeler og ulemper ved å være forfatter fortjener muligens et eget blogginnlegg. Eller ei bok.

9. Når du er nitti kommer oldebarn (eller venners oldebarn) til å spørre deg hva blogging var, og om det var noe viktig. Hva sier du?
Det var en fantastisk tid. Vi begynte som bloggere, men vi fikk etter hvert sentrale posisjoner i norsk kulturliv – mange av oss. Og siden har vi holdt sammen. Ja, vi har faktisk romjulstreff hvert år. Hjorthen serverer hjorth, Kristine Tofte koker egg og ellers diskuterer vi, krangler litt og leser høyt fra våre siste utgivelser. Det er veldig hyggelig.

10. Om du kunne trylle med internett og gjøre det enda bedre, hva ville du gjort?
Funnet en gudelig redaktør som kunne skille mellom skitt og kanel og lagd en søkemotor det var umulig å påvirke kommersielt. En søkemotor som i stedet rangerte de beste artiklene først ut fra en gudelig oversikt som internett-guden har.


Og om et par måneder til eller bare et par dager så har jeg kanskje noen nye spørsmål til noen nye utfordrere.



torsdag, mars 08, 2012

Den internasjonale kvinnedagen

Da puster jeg lettet ut etter å ha holdt foredrag om Kvinnelige forfattere og moderne kvinneroller på Biblioteket i Lier.

Kvinnedagen gjør meg nesten litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på Fjordfitte og Drusilla og 0803-bloggen. Og jeg mimrer meg tilbake ... helt tilbake til 2007 da jeg både var Kulturredaktør i Fett og var med å lage Ladyfest. Det kan virke som jeg også var glad. Iallfall skrev jeg

Overstrømmet av glede

Og mens jeg er inne på gamle poster anbefaler jeg gjerne Drusillas post om Faktafemnisme med det samme.

I 2008 hadde jeg visning av nyskrevet tekst på det som da var Det Åpne Teater. Heltinnesinne het det og er etterpå blitt en forstilling. I 2009 var jeg Ordstyrer på et Ladyfest arrangement som stilte spørsmålet "Har boka kjønn?" - I 2009 skrev jeg også på 0803-bloggen:

Små kvinnesaker. Store kvinnesaker.

og denne

Mannlige glamourmodeller

Til og med i 2010 eksisteterte 0803-bloggen. Da skrev jeg om Den offentlige kroppen.

Og avslutningsvis kan jeg anbefale denne posten som både beviser at man fortsatt blogger feministisk og på kvinnedagen, samt at menn kan være feminister.

Gratulerer med kvinnedagen!

torsdag, november 03, 2011

Les heller Bonusord

Det er vel bare å innrømme det.
Å ha to blogger er som å ha to for mye.
Men så anstrenger jeg meg innimellom og legger ut noe på Bonusord.

Som jeg har på forlagsliv, via forlaget mitt, Cappelen Damm.

Imens går gode gamle Lindkvists logg for lut og kaldt vann.
Knapper og glansbilder.
Og knapt nok det.
Det vil si lite og ingenting.

La meg bare henvise alle eventuelle lesere, det vil si alle kjære lesere over til Bonusord.

Mens jeg avslutter med noen velvalgte klisjeer.
Kanskje kommer jeg tilbake til denne bloggen en gang.
Det er en tid for alt.
Trist, men sant.
Bla, bla, bla.
Gøy så lenge det varte.
Forresten savner jeg Fjordfitte.

Ok, jeg skriver altså.
Men kanskje ikke så mye blogg.
Og Bonusord finnes.

mandag, september 12, 2011

Dersom du

Dersom du blogger.
Dersom du vil lese Tørst.
Dersom du vil skrive om den etterpå.
Dersom du syns bøker er litt dyrt.
Dersom du gjerne vil ha et frieksemplar og er en aktiv blogger som vil skrive om boka etterpå.

Send meg en e-post med adressen din, så sender forlaget boka til deg.

Send til ellisivl#gmail.com

Hvan handler boka om?

Det hyppigst stilte spørsmålet. Etter at jeg i flere år har sagt at jeg jobber med en roman, og i den siste tiden har kunnet si at den er ferdig, den kommer i høst, den kommer snart, den kommer nå.

Hva handler den om?
Det er selvfølgelig løgn å si jeg-vet-ikke, for jeg vet det jo utmerket godt. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Og hvis jeg skisserer opp hele handlingsforløpet så er det knapt vits å lese den. Men vi tar nå ansvar fra Bonusords side og skal hjelpe Lindkvist på vei.

Bonusord: Er det en roman med to hovedpersoner?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Er det en roman som starter i ungdomstida?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Følger vi hovedpersonene fra de er unge til de blir voksne?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Har de to hovedpersonene en sterk og nær relasjon?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Har de et forhold?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om å vokse opp på et lite sted og flytte til Oslo?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om sterke kunstnerambisjoner?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om kjærligheten?
Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om havet?
Lindkvist: Ja.

Handler det om døden?
Lindkvist: Ja.

Handler det om havet-døden-kjærligheten?
Lindkvist: Ja.

Er det en lesberoman?
Lindkvist: Ja, det må man vel kunne si.

Men er det ikke noe heterokjærlighet der?
Lindkvist: Jo.

Handler det om å være skuespiller?
Lindkvist: Ja.

Handler det om å være forfatter?
Lindkvist: Ja.

Handler det om Bjørn Borg truser?
Lindkvist: Ja.

Handler det om å gå på Romerike Folkehøyskole?
Lindkvist: Ja.

Handler det om å gå på Forfatterstudiet i Bø?
Lindkvist: Ja.

Er det handling fra Tromsø i boka?
Lindkvist: Ja.

Er det en billedkunstner med i boka?
Lindkvist: Ja.

Er det en snill skilt tobarnsfar med i boka?
Lindkvist: Ja.

Er det en mannlig forfatter med i boka?
Lindkvist: Ja.

Er han pen?
Lindkvist: Tror ikke det står, men regner med at han er pen nok. Han har ialfall en kjæreste.

Er det et feministisk tidsskrift med i boka?
Lindkvist: Ja.

Er det en litterær debut med i boka?
Lindkvist: Ja, det er flere.

Er det en lanseringsfest med i boka?
Lindkvist: Ja.

Er det en blogg med i boka?
Lindkvist: Ja. Eller flere.

Er det en samtidsroman fra dagens Norge om moderne mennesker?
Ja, det vil jeg vel si.

Er det en bred og ambisiøs roman om en ny generasjon kvinneskjebner?

(Postet på Bonusord)

onsdag, september 07, 2011

Tusener på tusener

Jeg hadde tenkt at nå skriver jeg på denne bloggen: følg med på Bonusord i stedet. Det er såvidt jeg klarer å blogge og passe på, stelle, mate og vanne to blogger er jo dobbelt så mye som en, selv om man evt poster de samme innleggene.

Så skulle jeg bare legge ut den forrige Klassekampen-teksten, jeg har lagt ut alle her og syns for egen del det er greit å ha alle samlet her om jeg trenger dem, de er mitt eget arkiv. Så jeg la ut Men kroppen min får du aldri og vips, der kom VG og lenket til den en fredag ettermiddag og lot det ligge på forsida av vg.no hele helga og vips:

Tusener på tusener av nye lesere strømmet på. Og kommentarfeltet boblet som aldri før og ikke minst ble jeg kalt en "venstrepolitisk korrekt tjukkas". Så artig har jeg ikke hatt det i blogg-verdenene siden gullalderen med aktiv Fjordfitte, aktiv Drusilla. Tusen takk til VG for den oppturen i statistikken. Skal jeg virkelig slutte å blogge på denne bloggen nå?

torsdag, juni 16, 2011

Jeg blogger fortsatt jeg.

Jeg gjør det bare ikke noe særlig her lenger.

Les heller Bonusord.

Det begynner med sex og ender med døden.

Eller noen ganger omvendt.

mandag, juni 06, 2011

Ny blogg: Bonusord

Jeg har en ny blogg via forlaget mitt Cappelen Damm - der fellesnevneren er Forlagsliv og for forfatterene Forfatterliv.

Første innlegget på den nye bloggen var dette:


Jeg er forfatter nå

Skrevet av: Ellisiv Lindkvist   4. mai 2011
Jeg er forfatter. Det er ikke et yrke. Det er et liv. Sitatet er fra Beate Grimsrud, en av mine (mange) favorittforfattere. Det er treffende sagt også for dette prosjektet hvor jeg som forfatter skal blogge om forfatterlivet.
Jeg som skriver denne bloggen, disse bonusordene er Ellisiv Lindkvist, forfatter på Cappelen Damm. For å finne ut mer om meg går du til siden ”om Ellisiv Lindkvist”.
Jeg har tidligere blogget på min egen blogg Lindkvists logg og jeg regner med at den bloggen vil slite noe, når jeg nå får ny og fin Forfatterliv-blogg. Samtidig regner jeg med å få ny bloggenergi av å ha fått denne nye bloggen. Og at det vil bli godt å kunne blogge igjen, når romanen er levert og sendt til produksjon.
Det stemmer, jeg kommer med romanen Tørst i september. Det er min første roman og min andre bokutgivelse. Denne bloggen kommer til å handle en del om romanen og livet rundt. Forfatterlivet.
Nå er boka i produksjon – eller kanskje allerede sendt til korrektur. Jeg skal få korrekturen til meg 18. mai. Før det skal jeg ha møte med markedsavdelingen og informasjonsavdelingen. Designeren som lager omslaget sender ideer til designeren på Forlaget og redaktøren min.
Allerede 10. mai skal jeg ha første opplesning fra romanen, det skjer i Forlagets egne lokaler her på Cappelen Damm. Det er på lanseringsfesten til Ingeborg ArvolaBrit Bildøen skal også lese.

mandag, mai 09, 2011

Velkommen til boklansering. Velkommen til ny blogg.


Det er Ingeborg Arvola fra skrivegruppa mi som har boklansering. Jeg er invitert til å lese fra min nye roman. Den kommer til høsten og det blir første gang jeg skal lese fra den. Spennende. Rart.

Cappelen Damm er forlaget til både Ingeborg og meg. Om dagen lanserer forlaget sin egen blogg Forlagsliv med en rekke bloggere fra innsiden av forlaget, blant annet Anders Heger og Anette Garpestad bokdama@work som er redaktøren for det hele. Det er ikke fullt så mange forfattere. Men jeg er en av de foreløpig bare fire forfatterne, sammen med Ingvar Ambjørnsen, Elin Rise og Brynjulf Jung Tjønn. Bloggen min heter Bonusord.

Jeg har ikke rukket å gjøre så mye med bloggen ennå, men får vel muligens en ny blogg-giv nå. Har lagt ut en tekst fra Alt jeg skriver er sant, den siste baksideteksten fra Klassekampen og en introduksjonstekst. I tillegg finnes det info "om meg", eller som jeg foretrekker å si "om Ellisiv Lindkvist".

Hva gjør jeg når jeg nå har to blogger? Mulig jeg poster dobbelt, der og her. Mulig jeg bare lenker fra denne og dit. Og mulig denne bloggen blir enda mindre aktiv enn den har vært i det siste.

tirsdag, april 27, 2010

Noen ganger

Skulle jeg ønske jeg var anonym på bloggen min. At jeg hadde en skjult identitet. Så mye jeg kunne skrevet da! Selvironisk og morsomt om livet mitt. For ingen hadde visst at det var meg og jeg slapp å bekymre meg for at de nærmeste skulle føle seg utlevert.

Men sånn er det ikke. For jeg startet blogg nærmest for å kunne skryte av det den offisielle Lindkvist foretar seg. Så da blir det sånn. Selv om det visst ikke er så mye å skryte av om dagen.

onsdag, april 07, 2010

Lindkvist-prisen 2009 (med små glimt av navle)

Det er jo en tradisjon. Jeg gjorde det i fjor, for 2008.

Jeg gjorde det året før, for 2007 - da med egen navlepris.

Jeg startet min egen kåring og tradisjon i 2006, da i to deler, andre del her.

Så jeg gjør det igjen: Lindkvist oppsummerer 2009, kårer de beste hendelsene og skryter av sin kulturelle kredibilietet. Skjønt det er kanskje ikke så mye å skryte av lenger?


Årets teateropplevelse

Jeg er mettet på teater. Jeg har sett for mye. Jeg har sett for mye kjedelig teater.

Derfor er 2009 det dårligste teateråret siden jeg flyttet til Oslo i 1997. Det vil si i forhold til hvor mye teater jeg har sett. Jeg så lite teater i 2009.

Noe jeg så var Of/Niet med tg Stan (på Black Box Teater selvsagt). Langt fra det beste med dem, likevel alltid en nytelse å se tg Stan i aksjon.


Årets institusjonsteateropplevelseVerdiløse menn (Christopher Nielsen/ Joachim Nielsen) Nasjonalteateatret


Årets norske leseropplevelse

Vente, blinke – Gunnhild Øyehaug


Årets oversatte leseropplevelse

Når du ser meg – Siri Hustvedt


Årets nynorske leseropplevelse

Saman er ein mindre aleine – Anna Gavalda


Årets bok

Om skjønnhet – Zadie Smith


Årets likte-den-bedre-enn-jeg-hadde-trodd-og-skal-innrømme-det-selv-om-alle-andre-også-liker-den:

Min Kamp 1 – Karl Ove Knausgård


Årets tegneserie

Pyonyang - Guy Delisle (oversatt av Thomas Lundbo)


Årets reis til et sted du ikke har vært før:

Roma


Årets reis tilbake til et kjært sted

Visby


Årets blogg

Arachne



Årets diktsamling

Mens lyset endrar flatene – Eva Jensen (2008)


Årets (eneste) kinofilm

Upperdog


Årets DVD-film

Off-side, Iafar Panahi, Iran 2005

Look both ways, Sarah Watts, Australsk 2005


Årets nye juletradisjon

Tre nøtter til Askepott på originalspråket med engelsk undertekst.


Årets nyoppdagete tv-serie

True Blood


Årets nye lidenskap og hobby

Trening. Nytt av året: fotball og styrketrening. (Det vil si gjenoppstart)


Årets konsert (mer som en happening enn av musikalske grunner)

Nobelkonserten


Årets Lindkvist-happening

Var nok å få seks på terningen og dessuten få stykket satt opp under samtidsfestivalen i Oslo.


lørdag, februar 06, 2010

Var det slik det skulle gå?

Skulle jeg bare slutte å blogge helt uten videre?

onsdag, desember 16, 2009

Gårsdagens baksidetekst i Klassekampen

Var en redigert versjon av Verens ensomste yrke, 600 venner på facebook
Det er altså nesten samme teksten. Legger den likevel ut her i redigert versjon, siden jeg alltid legger ut baksidetekstene fra Klassekampen.

Verdens ensomste yrke

Livet mitt mangler rammer. Jeg skal skrive en roman. Jeg skriver en roman.

Jeg jobber med å skrive en roman. Slik synes jeg det er: hver dag må jeg begrunne det jeg gjør. Hver dag må jeg selv lage rammer så arbeidsdagen blir noe av. Hver dag må jeg motstå fristelser som blogger, facebook, twitter, underskog.

Likevel; nesten hver dag er jeg innom blogger, facebook, twitter, underskog.

Mange ser på de sosiale nettstedene som tidstyver. Noe umoralsk. Som svake mennesker holder på med. De som ikke produserer nok. Skriver nok. Leser nok. Tjener penger nok. De som ikke har viktigere ting å gjøre. Som en viktig jobb, eller barn i barnehagen som må hentes. Også blant forfattere, i litterære miljøer er det slik; det er mye moral. Det kan virke som mange mener det er umoralsk å holde på med blogger, facebook, twitter, underskog.

Å være forfatter er verdens ensomste yrke, heter det. Det er ofte sant.

Og hvis det er sant (det er sant!) hvorfor sees da blogger, facebook, twitter, underskog som umoralske tidstyver, hvorfor sees de ikke på som venner?

Blogger, facebook, twitter, underskog kan være venner som trøster og gir gode råd framfor en fiendtlig tidstyv. På facebook kan du få hjelp fra en av dine 618 venner til å lese en tekst du står fast med. Du kan holde kontakt med forfatterne du møtte på Gotland som kommer fra Tyskland, Sør-Afrika og Sverige. På Underskog kan du, mens du sitter alene og skriver, gå inn i tråden og gjette på ”Hvor er dette sitatet fra” de som er aktive i tråden er ofte litterater og forfattere, den gir inntrykk av fellesskap og miljø. Er det verre enn en, som på jobben, slår av en prat med en kollega, ved siden av kaffetrakteren? Har du en blogg eller leser andres blogger kan du følge med på kollegers skriveprosess. På twitter kunne jeg formidle teksten min på Hamsun.no, den ble retwitret og jeg fikk mye fin tilbakemelding.

Likevel er også jeg redd for å bli spist opp av tull og fjas via blogger, facebook, twitter, underskog. Jeg er streng med meg selv. Det trenger ikke være tull og fjas, ofte er det nyheter som diskuteres på twitter. Og alle mener jo at det er viktig å være opptatt av nyheter. Men kanskje ikke hele dagen, om man ikke er journalist og får betalt for det. Så jeg er ikke like aktiv på twitter lenger, jeg lar bloggen gå for lut og kaldt vann. Det hender jeg er innom. Kommer tilbake og skriver noe på både bloggen, facebook, twitter, underskog.

Nå er det kommet noe som heter google-wave også. Jeg kvier meg. Har jeg ikke nok? Likevel kan det godt hende jeg havner deg også etterhvert. I mellomtiden har jeg blogg, facebook, twitter, underskog. -- Og romanen.



tirsdag, desember 15, 2009

Tordenbloggen. Igjen.

Det er faktisk tordenblogg i år også. Men ikke slik vi kjenner den med slitsomme stemmerunder fram mot finalen. Nei, nå er alt litt mer avslappet. Selv har jeg fått det ærefylte oppdrag å være jury. Jeg sendte inn min liste og Tordenbloggen siterte den i sin helhet i går. Så da kan jeg også gjøre det, her:

1 - Frmartinsen

Har blogget i fire år og det er på tide hun vinner. Hun er en av de beste bloggerne. Hun er sjenerøs og politisk og personlig og privat og pedagogisk. Hun forklarer twitter for oss, hun undersøker nye ting, hun deler reiseopplevelser og kulturopplevelser. Likevel evner hun å si fra om noen går for langt, uten å bli verken aggressiv eller bombastisk. Jeg klarer meg fint uten VG, men uten frmartinsen er ikke dagen helt den samme.

2 - Arachne

Var en politisk blogg, noe i slekt med Dagens Onde Kvinner (dypt savnet), en ærverdig etterfølger. Når livet hennes endret seg totalt, gjorde også bloggen det. Arachne sto fram med sin sorg og jeg kunne knapt lese der inne uten å ty til tårene. Det Arachne viste var at hun som skrev godt om politikk og feminisme også behersket en langt mer personlig stil.

3

En annens liv – av suzy dahl

Suzy Dahl skriver om ulike ting og er vanskelig å sette i bås. Hun er underfundig, absurd og morsom.

4

Fjordfitte

Fjordfitte har skrevet kun 31 blogginnlegg i 2009. At hun likevel kommer såpass høyt på min liste sier noe om kvaliteten når hun først skriver. Hun er satirisk, morsom, klarsynt. Hun avkler de fleste maktpersoner og andre som roper høyt uten å ha stringens i argumentasjonen og er på høyde med (gamle) Hallo i uken og Nytt på Nytt.

5

kvinnekonger

Er en feministisk vaktbikkje som sier ifra når det trengs. Hun blogger visst om mye annet også. Et flott bekjentskap fra 2009 (for egen del).

6

flimre – Aina Basso

En forfatterblogg som muligens appellerer til meg mest fordi jeg er i samme situasjon. Skriver om egen skriveprosess og om leseropplevelser. En ny Avil?

7

flamme forlag

Må innrømme det. De skriver godt. Men den viktigste grunnen til å ha med flamme forlag er å slå et slag for pene mannlige bloggere. Useende har tidligere blitt tatt med i karakteristikken, selv husker jeg å ha blitt kalt smellvakker av Hjorthen, kilden var visstnok Lotten. Så det er ingen grunn til å la være å nevne Bendik Wolds potensiale som pen mannlig blogger (den peneste?) Ryktene sier at ingen har møtt Bendik uten å bli berørt. (I hvert fall sier noen det i kommentarfeltet mitt, i den viktige føljetongen om pene mannlige forfattere, dessverre kan ikke Bendik Wold nå opp der, med mindre han debuterer skjønnlitterært.)

8

Reality Challenged – Mihoe

Også hos Mihoe har det vært stille i det siste. Mihoe har heller ikke sitt beste bloggerår, men hun er fortsatt god nok til å fortjene en plass på denne listen.

9

Virrvarr

Har allerede vunnet tordenbloggen, men er fortsatt en viktig stemme.

10

vampus

Har vi sett det beste av Vampus? Mulig. Men hun er fortsatt så herlig selvironisk og morsom at en rødgrønn velger kan elske høyredamen. Skål, Vampus, skål.

Om denne listen:

Listen bærer preg av en konservativ leser som drømmer seg tilbake til 2006 (da Lindkvist begynte å blogge og oppdaget mange fantastiske blogger). Det sitter langt inne å oppdage nye blogger, i stedet brukes energien på å savne de som ble borte. Det var litt selvkritikk der, for øvrig står jeg inne for listen likevel. Men det finnes sikkert andre gode blogger jeg ikke har oppdaget (ennå).

mandag, desember 07, 2009

Verdens ensomste yrke, 600 venner på facebook

Jeg lever inni hodet.

Tankene mine slår meg ned. Jeg våkner og er fri. Livet mitt mangler rammer. Jeg skal skrive en roman. Jeg skriver en roman. Jeg jobber med å skrive en roman. Slik synes jeg det er: hver dag må jeg begrunne det jeg gjør. Hver dag må jeg selv lage rammer så arbeidsdagen blir noe av. Hver dag må jeg motstå fristelser som blogger, facebook, twitter, underskog.

Likevel; nesten hver dag er jeg innom blogger, facebook, twitter, underskog.

Mange ser på de sosiale nettstedene som tidstyver. Noe umoralsk. Som svake mennesker holder på med. De som ikke produserer nok. Skriver nok. Leser nok. Tjener penger nok. De som ikke har viktigere ting å gjøre. Som en viktig jobb, eller barn i barnehagen som må hentes. Også blant forfattere, i litterære miljøer er det slik; det er mye moral. Det kan virke som mange mener det er umoralsk å holde på med blogger, facebook, twitter, underskog.

Å være forfatter er verdens ensomste yrke, heter det. Det er ofte sant.

Og hvis det er sant (det er sant!) hvorfor sees da blogger, facebook, twitter, underskog som umoralske tidstyver, hvorfor sees de ikke på som venner?

Blogger, facebook, twitter, underskog kan være venner som trøster og gir gode råd framfor en fiendtlig tidstyv. På facebook kan du få hjelp fra en av dine 618 venner til å lese en tekst du står fast med. Du kan holde kontakt med forfatterne du møtte på Gotland som kommer fra Tyskland, Sør-Afrika og Sverige. På Underskog kan du, mens du sitter alene og skriver, gå inn i tråden og gjette på ”Hvor er dette sitatet fra” de som er aktive i tråden er stortsett litterater og forfattere, den gir inntrykk av fellesskap og miljø. Er det verre enn en, som på jobben, slår av en prat med en kollega, ved siden av kaffetrakteren? Har du en blogg eller leser andres blogger kan du følge med på kollegers skriveprosess. Avil delte mye av veien til Song for Eirabu på sin blogg. Aina Basso jobber – i likhet med meg selv – med et nytt romanmanus om dagen. På twitter kunne jeg formidle teksten min på Hamsun.no, den ble retwitret og jeg fikk mye fin tilbakemelding.

Likevel er også jeg redd for å bli spist opp av tull og fjas via blogger, facebook, twitter, underskog. Jeg er streng med meg selv. Det trenger ikke være tull og fjas, mange vil vel si at å skape et fiktivt univers og skrive om det hele dagen er mer tull og fjas enn å diskutere nyheter på twitter hele dagen. For ofte er det nettopp nyheter som diskuteres der. Og alle mener jo at det er viktig å være opptatt av nyheter. Men kanskje ikke hele dagen om man ikke er journalist og får betalt for det. Så jeg er ikke like aktiv på twitter lenger, jeg lar bloggen gå for lut og kaldt vann. Det hender jeg er innom. Kommer tilbake og skriver noe på både bloggen, facebook, twitter, underskog.


Nå er det visst kommet noe som heter google-wave også. Jeg kvier meg. Har jeg ikke nok? Men hvis frmartinsen forklarer hva det er, like godt som hun forklarte twitter, så skal du se jeg havner der også. I mellom tiden har jeg nok med blogg, facebook, twitter, underskog.

Og romanen da.

mandag, august 31, 2009

Fem feministiske favoritter (uke 36)

Jeg hadde fem feministiske favoritter i forrige uke. Siden den gang har jeg selv skrevet denne posten (Menn venter for lenge med å få barn) som jeg har gitt merkelappen feminisme. Forøvrig er det befriende å gi ordet til andre. Det finnes de som sier kloke, intelligente og morsomme ting der ute. Selv om det ikke alltid virker sånn.

1 - Endelig: Deilig kritikk av Åmåsparadigmet i kjønnsdebatten.

Denne er virkelig morsom. Oppdaget bloggen i dag via Hjorthen på twitter og her tror jeg det er verdt å følge med videre.

Skriver Fjordfitte, er det bare å anbefale.


5 - Mere fra Pimp patrarkatet: Kvinne, kjenn ditt sinne!

Fanget av regnet

Det regner. Jeg skulle sykle til litteraturhuset. Jeg har en munkecelle der. Men jeg har kontor og maskin her hjemme også. Og selv om jeg har støvler, regnjakke, regnbukse og til og med sydvest, virker det lite fristende å komme seg av gårde nå. Det regner tett.

Jeg har tenkt at jeg skal skrive noe om å skrive og om å lese. Om å jobbe med å skrive, og å lese. Jeg syns det er vanskelig. Kanskje fordi jeg ikke er begynt helt ennå og leter etter en ny/annen form?

Jeg blogger med åpent navn. Noen ganger ønsker jeg meg et beskyttende pseudonym. Fiksjon er beskyttende. Eller er det sjangerformen som er beskyttende? En roman leses ofte som forfatterens dagbok, mens et dikt er det lettere å forstå er funnet på, organisert, fiksjonalisert.

Noen ganger tenker jeg at jeg skal skrive noe privat på statusen min på facebook eller twitter. Ikke bare privat, men påtrengende intimt. Som et opprør mot de jobbfokuserte oppdateringene. Mange av oss skriver uansett om all kaffen vi drikker. Eller at vi er@work. En av mine mange facebookvenner skrev at hun måtte tisse. Og statusen ble stående noen dager. Det var faktisk litt morsomt, syntes jeg, siden å tisse er et behov som bør dekkes relativt raskt.

Selv har jeg vurdert, etter å ha skrevet ting som: drikker kaffe, skal ha opplesning, har baksidetekst i Klassekampen, plutselig slå til med : "har fått mensen." Jeg gjør det ikke. Jeg grubler på ting som skriving, lesing, livet, arbeid, fritid, venner, familie, barn, mann, ekteskap, film, kunst, feminisme og det private vs det offentlig. Og kvinner og klær selvsagt. Gjør vi ikke alle det?

Nå skal jeg offentliggjøre hva jeg må/skal gjøre denne uka. Blir det mer virkelig da? Mer reelt? Vanskeligere å la være. Nå må jeg følge opp, det står jo her at jeg skal gjøre dette.


Jobb:

1 - Lage en struktur på romanen min (en form, ta valg i forhold til synsvinkel, fortellerstemme og tidsaspekt.) Leveres til redaktøren min på mandag.

2 - Levere ny God Bok artikkel til Klassekampen. Dødlinje søndag. Fint om du leverer fredag, så du kan ta fri i helga.

3 - Sende kort tekst til skrivegruppa. Møte her torsdag kveld.

4 - Se forøvrig liste i skriveboka over andre oppgaver, endel under administrasjon.


Trening

1 - Mandag: Innebandy

2 - Onsdag: Fotballkamp

3 - Fredag: Styrketrening.

I tillegg: sykle til litteraturhuset (daglig), gå tur med hunden (daglig).


I dag regner det.



torsdag, august 27, 2009

Oppvarming

Jeg har ikke lest så mange bøker om å skrive, men den som var viktigst for meg i en startfase av seriøs egenskriving etter to forfatterstudier var Writing down the bones av Natalie Goldberg. 

Den er en oppmuntrende, livsjbejaende eller kanskje først og fremst skrivebejaende bok. Samtidig som den hamrer inn at skriving er trening. Natalie Goldberg sier i Wild Mind, som kommer etterpå, og som jeg leser nå at du kan ikke legge ut på maraton uten å ha trent først. 

Du kan heller ikke sette deg ned for å skrive den store amerikanske romanen uten å ha skrevet noe annet først, øvd deg, svettet, trent. Dette gjelder selvsagt den store norske romanen også. 

Mange debuterer med dikt, noveller, kortprosa for så å gå over til roman etterhvert. Og på forfatterstudiene er det mange som begynner med korte tekster. Enten man kaller dem kortprosa eller dikt. Det er sikkert lurt. Man jogger først rundt kvartalet hvis man er i dårlig form. Så trener man målrettet. Til slutt løper man maraton. Ikke alle løper maraton.

Selv lurer jeg på om jeg skal bruke bloggen til oppvarming. Skrive en bloggpost for så å komme i gang. 

onsdag, august 26, 2009

Å skrive er å lese

Har du ikke tid til å lese, har du ikke tid til å skrive. Sier Stephen King i boka On writing.

Nathalie Goldberg sier at hvis du skriver uten å lese andre forfattere skriver du i et vakuum. Det sier hun i boka Wild mind.

Jeg tror at denne bloggen kommer til å handle mer om skriving og lesing en stund framover.

Så er du eventuelt advart. Skjønt jeg vet jo ikke helt. Kanskje vil jeg skrive om noe helt annet. Noe privat. Noe hverdagslig.

Skyen er en ulv som sluker sola. (Twitter-poesi.)

Eller:
Skyen er en ulv, sluker sola.
Eller:
Skyen er en ulv. Sluker sola.