Utleverende skamfull
Anmeldelse
ons 12. sep 2007
Av Thea Finstad
Anmeldelse
#
Ellisiv Lindkvist
# Alt
jeg skriver er sant
#
N.W.DAMM & SØN AS
I Alt
jeg skriver er sant tas leseren med på reisen gjennom en kvinnes liv, fra
barndommen i bygda til voksenlivet i byen. Hovedpersonen sliter med dårlig
samvittighet fordi hun bryter tabuene, men ønsker ikke å skamme seg. Hun er
ikke «en av dem«. Hun er ikke en av damene fylt til randen av omsorg, som bare
vil finne en mann og lage barn. Hun vil ha andre ting, og det er vanskelig å ha
lyst på noe som du ønsker at du ikke hadde lyst på.
Historien
som fortelles er langt fra kontroversiell – forfatterens budskap er ikke noe
nytt innenfor feministisk litteratur. Likevel har boka en deilig egenart, og
bæres frem av Ellisiv Lindkvists svært levende skrivestil. «Så fantastisk å
kunne digge seg selv i stedet for å forakte seg selv. Jeg trenger henne. Men
Beate har ikke tid til meg. I stedet finner jeg en mann som også forakter meg.»
Ellisiv
Lindkvist er et velkjent navn innenfor samfunnets mer radikale kretser,
spesielt blant lesere av litteratur med et feministisk budskap. Boka er om ikke
annet et friskt pust for enhver kvinne – og nysgjerrig mann – som savner litt
god, gammel feminist-spirit og ærlig sexprat. Det er fortsatt nok av kvinner
som Lindkvist, men deres stemmer har dempet seg atskillelig siden 90-årenes
fittstim-opprør, og Alt jeg skriver er sant er en fin påminnelse.