Jula er her

Og jeg er her. Hjemme. Med vondt i halsen og en stemme som ikke holder. Jeg hvisker. De andre er i familieselskap og jeg drikker te med honning og leser mummi-tegneserie. Og Christopher Nielsens Bygdegutar som jeg fikk i julegave. Og Fam Ekman som jeg også fikk. 

Det var mye jeg skulle blogget før jul. Det var i det hele tatt mye jeg skulle gjort før jul. I fjor og for to år siden la jeg ut ønskeliste, kalte det til og med en tradisjon. I år gjorde jeg ikke engang det. Men jeg kan komme med noen ønsker for 2008. Etterhvert.

Akk, så bløthjertet

At når pusen legger seg over pcen mens jeg sitter og jobber, for å få kos, har jeg ikke hjerte til å flytte den.

Fortsatt i Berlin

Hvorfor skal man reise til Berlin hvis man likevel bare sitter inne i en leilighet og jobber?

Tjaa, bare det å vite at byen finnes der ute?

Sutregutt forklarer

Sutregutt er lei av all hetsen mot han.

- Ingen forstår meg, sier han.
- Jeg er egentlig veldig snill, men ingen forstår meg.

Sutregutt setter de store blå øynene i den kvinnelige journalisten som sukker henført.

- Åh, Hans Jæger…

Den kvinnelige journalisten dåner av fryd og en annen må ta over. Sutregutt må markere:

- Jeg har ligget med flest kvinner i landet her! Det er likevel et problem, sier Sutregutt.

- Hva er problemet?

- Problemet er at kvinner har for stor makt!

- Jaha, hvor har de den makten da? Ifølge maktutredningen så…

- På kjønnsmarkedet!

- Jaha, så vidt meg bekjent er det menn som velger og kvinner som blir valgt i størst grad. Ergo har mannen mest makt.

- Kvinner kan si nei.

- Eh, ja?

- Nei!

- Nei?

- Det er gått for langt når kvinner har rett til å si nei til sex med menn!

- ??

- Det er statsfeminismens skyld og alle de andre feministene sin skyld og dessuten menn som gjør husarbeid sin skyld.

- He-he.

- Jeg mener hvis kvinner ikke sa nei ville jo ikke voldtekt finnes! Slå den.

- Så du har problemer med å få deg noe?

- Jeg nei, jeg har ligget med tusener av tusener av damer. Hele tiden. Ingen sier nei, til meg.

- (skeptisk) Really?

- Jeg snakker på vegne av de tjukke, feite, ekle, uutdanna og stygge mennene som ikke kan stave likestilling og egentlig forakter kvinner. De har problemer med å få seg sex!

- Så rart.

- Ja, ikke sant? Det er de slemme damene sin skyld. De sier nei.

- Kanskje damer burde gått rundt uten klær som disponible hull, tilgjengelige for envher mann til enhver tid, hadde det vært noe?

- Ja, det hadde vært noe. Men det går jo ikke på grunn av den dumme statsfeminismen.

- Nei, det er jo også litt kaldt

- Ja, faen asså, jeg gidder ikke mer av dette dumme kalde landet fylt med slemme feminister. Jeg fløtter. Til et varmt og deilig land der kvinner er kvinner og menn er menn. Og ingen sier nei.

- Ok.

- Jeg er så kul. Tror jeg må skrive til Dagbladet og fortelle det.

Merkelig

Denne kaffen smakte nesten ingenting. Lagd på nøyaktig samme måte som forrige kaffe. Av nøyaktig samme type kaffe. Og den forrige koppen, den var god den. Mens denne, - denne smaker liksom bare vann.

-Har De lyst på kake?

- Nei takk. Jeg vil heller ha en riktig middag.

- Ja, De bestemmer selv.

He-he-he

Det blir fortsatt fitte.

Jepp, fitte.
Selv om jeg stemte for snøscooter og mistenkeliggjøres for å ha mobilisert en hel landsdel.
Andre som stemte på snøscooter.

Flere lenker via denne her.
Og en annen poll via Virrvarr. Legg merke til at Drusilla i kommentarfeltet innrømmer å ha blitt en fitte-tilhenger.

Så artig kan man faktisk ha det.

Feite forslag

I forrige nummer av Fett som kom i september. Så stod dette.

Feite forslag: Bitches Without Britches

Navn: Ellisiv Lindkvist

Gjør i Fett: Kulturredaktør

Gjør ellers: Forfatter, dramatiker og skribent

Anbefaler: Kevin Blechdom Bitches Without Britches (CD 2003, Chicks on Speed) 

Fordi: Kevin Blechdom er egentlig  Kristin Erickson, men i motsetning til mange artister som dyrker en kjønnssterotyp «kvinnelighet», dyrker hun det mer androgyne eller mannlige i sitt sceneuttrykk. I tillegg er tekstene hennes briljante og morsomme. Med linjer som «I used to fake orgasms with all my ex-boyfriends, phantasm orgasm waiting for the sex to end» er hun også blitt kalt selvutleverende. For dem som måtte tro at alt som skrives er «sant».

Og til dere som venter på neste nummer av Fett så kommer det i januar. 

Julemenn og julekvinner

Mange liker ikke jula. Det har vært litt sånn venstrevridd korrekt å mislike jula. For hva er jul om ikke dyrking av vestlig velstand og materialisme kombinert med kjernefamiliedyrking i heteronormativ ånd? Samt feiring av en Jesus de færreste i våre kretser (og i Norge) tror på. Venterommet på psykiatriske institusjoner fylles tradisjonen tro opp når jula nærmer seg. Og folk hisser seg opp over mandelmasse med rød plast rundt som det står god jul på. Den kommer nemlig alt for tidlig og ødelegger alt.

 

Selv er jeg litt lei av at de konservative og kristne har opsjon på alt av ritualer, fra jul, til dåp og bryllup. Jeg kan ikke forestille meg at vi hadde holdt ut den lange norske vinteren uten jula midt i det hele. Jeg liker jula. Det er selvfølgelig en kjønnsfelle. For jula er det stortsett kvinner som tar seg av. Selv har jeg vært så heldig å treffe en mann som også liker jul. I så stor grad at han tar ansvar for både det ene og det andre i forhold til jula: bake, handle, kjøpe gaver, pakke gaver, lage mat, pynte, kjøpe juletre. Riktignok har denne mannen barn og mange påstår jo at jula er ”mest for barna”. En noe provoserende uttalelse for oss som ikke har barn. Og som faktisk liker jula. Og som gjentas i forbindelse med andre ritualer eller feiringer som bursdager og 17. mai.

 

Kanskje er det det at jula er en kvinnegreie som gjør at de mennene/guttene uten barn lett blir innbitte anti-julemenn. Som knapt nok klarer å kjøpe gave til mor før de reiser hjem for å feire jul hos henne, i mangel av noe bedre. Som høylytt erklærer at jula ikke betyr noenting, for hvis de innrømmet at den betydde noe, sitter de igjen som en taper som ikke har klart å få til å feire en ordentlig jul. Nå mener ikke jeg at det er et nederlag om man er singel og barnløs å feire jul med sine egne foreldre. Tvert i mot. Er ikke det litt av poenget med ritualer og feiringer; å ta vare på den familien man har?

 

Men denne redselen som menn har for å gjøre noe for andre, dersom man verken har partner eller egne barn – kanskje nettopp fordi denne omsorgen som ligger i gaver, julekort og andre tegn på at man bryr seg er knyttet til kvinnene. Derfor sier jeg til menn: skriv julekort til tante og til barndomskameraten din – selv om han har kone og barn og ikke tid til å drikke seg full sammen med deg 2. juledag. Kjøpe noen julegaver til folk du bryr deg om. Det er ikke farlig. Det er bare å venne seg til det.

(Baksida av Klassekampen torsdag 4. desember)

 

I en leilighet i Berlin

Er jeg. Sitter med datamaskinen og det store internettet. Men mangler fortsatt kofferten med alt det andre. Bøker. Klær. Mobillader. Det er snart to døgn siden jeg kom til Berlin. De har sagt at den skal komme nå. Mellom kl 16.30 og 19.00. Det er tjue minutter igjen. Jeg er redd den ikke skal komme likevel. Det har skjed før at noen har sagt de skal komme og ikke kommer. Eller kanskje de kommer men ikke finner en ringeklokke og ikke ringer med på mobil. Eller...

Jeg fryser litt. Jeg venter. Jeg skriver. Jeg har ansvaret for en katt.

Det har jeg hatt før. Men da var det en annen katt.

Anmeldelse i Shakespearetidsskriftet

Bitch Song Club spilles ikke lenger på Teaterkjellern. Siste forestilling var 1.november. Men nylig kom Shakespearetidsskriftet ut med anmeldelse. Hvor det blant annet heter:

Forestillinga har fine moment i både tekst og songprestasjonar

Og videre:

Manusforfattar Lindkvist er kjent for si særigne stemme som blandar queer theory (t.d. Judith Butler) eller skeiv teori om ein vil, med like skeiv humor, til skarpladde perspektiv på forholdet kjønn, språk og kulturelle maktmekanismar.

Er så fornøyd med akkurat det at jeg ikke gidder (eller trenger) å sitere noe mer. Anmeldelsen er skrevet av Elin Høyland.