Når man oppdager kunsten og ønsker
å lære mer om den, støter man før eller senere på begrepene form og innhold.
Det være seg litteratur, musikk, billedkunst eller teater.
Jeg var en som drømte om å bli
forfatter. Først var jeg opptatt av innhold. Så ble jeg opptatt av form.
Jeg ble student på Forfatterstudiet
i Bø. Vi var unge. Alle var unge. Den eldste bare 30 år. Vi andre i 20-årene.
Den yngste 19 år. Vi snakker mye om form og innhold. Men mest snakket vi om
form. Dette var 90-tallet. Politikk var ut, feminisme var ut, klasse var ut, vi
snakket om formen. Kanskje snakket vi om at man ikke kunne skille form fra
innhold.
En forfatter kommer på besøk. Det
kommer selvfølgelig mange forfattere på besøk, men jeg husker en som kom, fordi
han var den første. På en måte den første utenom de faste, de vi hadde hatt de
første ukene. Forfatteren virker like ung og usikker som oss. Har akkurat fått
gitt bok nummer to, en roman, og vært ute og feira, dagen før, virket preget av
det. Eller sagt på en annen måte: virket fyllesyk. Vi var forresten ofte
fyllesyke selv mens vi gikk der. Selv om det var 3-4 personer i klassen som
ikke drakk, drakk vi andre for dem også. Hva skulle vi ellers gjøre i Bø? Eller
viktigere: hvordan skulle vi ellers bli forfattere? Dette var i 1996. Før
forfatterne begynte å løpe, gå langt på ski, spise sunt og skryte av det på facebook.
I 1996 var klimaet et annet.
Forfattere kom på besøk i alle slags tilstander. En var fyllesyk, en annen
gravid. Vi lærte forskjellige ting. Formen var viktig. Formen var innholdet
lærte vi. Vi diskuterte om hvorvidt man skulle oppgi til forlagene at man hadde
gått på et forfatterstudium. Mange mente at forlagene ikke likte det, at man
ikke måtte skrive at man hadde gått der. Jeg – naiv og nordfra – kunne ikke
fatte at det å sette av et år til å lese og skrive skulle bli brukt mot deg
hvis du ønsket å bli forfatter. Men hva visste jeg om fordommer langt inne i
Forlagsverdenen på den tiden?
Vi snakket om andre ting også. Hvem
som var sammen med hvem og hvor mye vi drakk i går. Hvordan er formen? Kunne en
spørre da jeg kom på skolen, nok en dag etter en fuktig kveld på Naboen dagen
før.
Og jeg svarte: Ingen form uten
innhold.
(Baksida av Klassekampen fredag 30. nov 2012)