Kjære venner og familie. Kjære
bekjente. Jeg rakk ikke å skrive noe julebrev. I år heller. Så her kommer det:
Vi har hatt et fantastisk år!
Ungene vokser og har det bra. De trives med studier, jobb og i barnhage. Tror
du ikke Lille Lotta fikk gå fremst i Luciatoget? Vi var så stolte. Ja, vi
filmet det hele og la det ut på Youtube. Og så har vi pusset opp! Både
kjellerstua, badet og gjesterommet. Og ja, det var hardt, men det var verdt
det! (se vedlagt bilde J)
Nå kan gjestene sove under en delikat himmelblå farge som er kjølig og enkel,
men som også skal virke beroligende! Og kjellerstua har fått trendy 70-talls
tapeter, så der er det kult for ungdommen og henge. Far jobber som vanlig altfor
mye, ja, det gjør han, altså!! Men mor har jobbet ganske mye i år hun også! Det
viktigste er at vi trives i jobben! Sommerferien fant i all hovedsak sted på
hytta – et sted vi blir mer og mer glad i. J
Og til neste år skal vi pusse opp på hytta. Puss och kram. <3 p="">
Forresten, hvorfor blir mange
provosert av julebrevet? Dette noe upersonlige brevet som man kopierer opp og
sender til familie og venner, så alle får samme versjonen. Det har – i hvert
fall i mine kretser – ofte vært en aggresjon mot det. En slags
latterliggjøring. Fordi man kanskje skriver om de små tingene i familien, fører
det opp på et slikt brev, så det virker skrytete. Selv om det er relativt
vanlige ting man skriver om. Det enkle og hverdagslige som man får til å høre
storslagent ut.
Men det var før facebook, nå skryter
vi alle, ja: alle uhemmet av oss
selv, ikke bare i julebrevet en gang i året, men daglig i statusfeltet på fb. Samtidig
som jeg setter mer og mer pris på alle hverdagshelter etter hvert som jeg blir
eldre. Jeg forstår at det kan være en kamp å stå opp, smøre matpakker, levere i
barnehagen og så gå på jobben. Hver dag. At man lufter sine hverdagskamper her
eller der, er vel ikke så rart?
Og nå kan det gjøres enkelt å skrive
julebrev, det er bare å legge sammen oppdateringene dine på facebook i løpet av
året og vips: du har et julebrev. Det skal jeg jammen huske til neste år.
(På baksida av Klassekampen Lørdag 28. desember)
3>