Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

torsdag, september 30, 2021

Nordnorsk Litteraturfest

Nordnorsk Litteraturfest ble arrangert for andre gang i Harstad og jeg var så heldig å bli invitert. Leste både nytt materiale i programposten Les en lunsj. Og om kvelden leste jeg hele(!) Oh, Kulturmannen. 



Her står det mer om Nordnorsk Litteraturfest på fb. 



Reposta fra @Nordnorsk Litteraturfest på instagram









onsdag, april 14, 2021

Åttendemars-forestilling på Den Nationale Scene



Oh, Kulturmannen fikk for andre gang se scenens lys på selveste 8. mars - også denne gangen i Bergen. Teksten framført av Marianne Nielsen i Annika Silkebergs regi. Med seg på scenen hadde de en liten mannlig trio i høye hæler. 



Dette skrev Nationale Scene: 

«Oh, Kulturmannen» er en appell, en retorisk øvelse og et feministisk kamprop rettet direkte til Kulturmannen – en mann med makt og betydning som usynliggjør kvinner samtidig som de tiltrekkes av ham. Ellisiv Lindkvist går med denne humoristiske og satiriske teksten inn i hierarkiene som opprettholder Kulturmannens posisjon. Det handler om kjønnsroller, hersketeknikker, skam og selvforakt. På scenen møter du Marianne Nielsen. Med seg har hun Kristian Berg Jåtten, Tormod Løvold og Svein Harry Schøttker-Hauge.


Selv skrev jeg på facebook - preget av koronaen og at noe så stort som en premiere på Den Nationale Scene bare ble en internett-greie: 

Det er ikke hver dag jeg har premiere på Den Nationale Scene. Det er også første gangen DNS lager et 8.mars-arrangement. Oh, Kulturmannen ble sist sett på en scene under Bergen Dramatikkfestival i høst, da med Ingunn Øyen på scenen og Maren Bjørseth på regi. Nå er det Marianne Nielsen sammen med tre mannlige(!) skuespillere og Annika Silkeberg på regi. Jeg er spent på hvordan de gjør det denne gangen, de har fått lov til å gjøre noen endringer i teksten, håper det funker!
Under andre omstendigheter ville jeg sittet forventningsfull i salen på DNS og venta på at Oh, Kulturmannen skulle spilles, eller stuntes fram. Og om smittetallene hadde vært litt lavere nå ville jeg invitert en gjeng hjem til meg, så vi i det minste kunne se streamingen sammen og skåle i bobler. Istedet håper jeg at mange ser det hver for seg, alene eller sammen med kohorten sin. Gi gjerne lyd i kommentarfeltet om du skal se eller etter at du har sett. Rekker du ikke 20.30 skal det ligge ute til midnatt. God fornøyelse. Og
gratulerer
med dagen!





 













mandag, februar 15, 2021

Makt, løgn og `Ways of Seeing´



Klassekampen 3. februar 2021


Det er sjokkerende at offentligheten fortsetter å snakke som om kunstnerne bak teaterforestillinga Ways of Seeing har gått over streken, mens politikerne og Bertheussen er offer. Laila Bertheussen er nå dømt for trusler mot demokratiet og for å ha fingert angrepene mot seg selv fordi hun ønsket å legge skylda på WoS-gruppa og deres støttespillere. Man skulle tro at dommen fikk offentligheten, som tidligere har kjøpt narrativet til Human Right Service og ytre høyre, til å gå i seg selv og vise et minimum av etterpåklokskap, - etterpåklokskap er i det minste bedre enn ingen klokskap. I stedet fortsetter det å komme villedende uttalelser også fra steder man skulle tro visste bedre, som i radioprogrammet og podkasten Norsken, svensken og dansken på NRK P2 (24.1.)


Programleder Hilde Sandvik vil snakke om dommen mot Bertheussen og hvorvidt Erna bør be om unnskyldning. Det som da kommer fra svensken og dansken er hårreisende. Svensken, Åsa Linderborg, sier at hun selv har levd med drapstrusler. Her kunne det vært på sin plass at Sandvik informerte om at kunstnerne bak WOS fikk drapstrusler, samtidig som de hadde et nærmest samla pressekorps og en stor del av den politiske eliten mot seg. I stedet framstilles det som om det fortsatt er politikerne som er offer og, indirekte, Bertheussen, pga den mye omtalte husveggen. Åsa Linderborg snakker videre om hvor sørgelig saken er og at dette er en kvinne som har «tapt alt». Nei, hun har virkelig ikke tapt alt, hun har en samboer som har støttet henne hele veien, hun har en politisk og økonomisk støtte de fleste bare kan drømme om. Dette er ikke en personlig tragedie, det er selvforskyldt og gjort med fullt overlegg. Heldigvis fungerer fortsatt domstolene uavhengig av hvem som sitter i regjering. (Dommen er riktignok ikke rettskraftig for Bertheussen anket på stedet.)


Dansken, Hassan Preisler, snakker om hykleri i teaterbransjen, fordi den er «hundre prosent venstrevridd» og aldri vil rette kritisk søkelys mot seg selv. Kremt - er det noen som retter søkelys mot seg selv så er det venstresida og kunstnere. I forbindelse med Bertheussen-saken var det nok av dem, også fra teaterfeltet, som kritiserte kunstnere, bl.a. på kronikkplass i Aftenposten. Ikke intelligent eller treffende, men det manglet i hvert fall ikke på kritikk. WoS-saken er en oppvisning i hvor lite (makt)kritikk høyresida tåler, så å snu på det er gaslighting. Preisler legger til, at hvis han skulle filme noens husvegg ville han tenkt seg godt om. Nok en insinuering av at det kan ikke kunstnerne ha gjort, mens han vet så meget bedre hvordan dette skal gjøre. Kan man være mer nedlatende og arrogant? Det farlige ved en slik insinuering er at den indirekte støtter Bertheussen. I ytterste konsekvens fordømmer den lovlige handlinger, som burde være beskyttet av ytringsfriheten, mens den sympatiserer med lovbrudd. Folk som har fri tilgang til taletid på riksdekkende radio, bør tenke seg godt om, så de ikke gjør det farligere for folk med færre privilegier å ytre seg. Det kunne også vært på sin plass at Sandvik informerte om at huset ble filma på god avstand, mens f.eks. VG og NRK gikk langt nærmere i sin filming. 


Preisler kaller Ernas uttalelse prinsipiell og at det ikke er noe galt i den. Det er heller ikke riktig. Uttalelsen kom etter at kunstnerne var anmeldt til politiet og man har tilsvarsrett i et demokrati. At Pia Maria Rolls uttalelse viste seg å stemme og at akk, så mange andre i denne saken tok feil, trenger ikke inn. Statsministerens uttalelse er ikke prinsipiell, det er en uttalelse som aktivt støtter den sterke part, de med mest makt. Statsministere burde tenke seg godt om før de sier noe som gjør vanskeligere å komme med maktkritikk. Når Erna i stedet tviholder på uttalelsen, er det et tegn på at vi har en meget tvilsom framtid for kunst og ytringsfrihet. Noe som i neste omgang kan føre til at vi nærmer oss land vi ikke liker å sammenligne oss med. WoS-saken er så hårreisende at det er nesten vanskelig å ta inn. Alle som har kritisert kunstnerne, fra ei så å si samla presse til en rekke politikere helt opp til statsministeren, burde legge seg flate og be om unnskyldning. 


Teaterstykket er et mangefasettert verk, med poetiske og visuelle kvaliteter. Ways of seeing undersøker hvordan mange i Norge bruker sin politiske og ikke minst økonomiske makt til å dreie samfunnet i en mer fremmedfiendtlig og høyreekstrem retning. Det som antydes i stykket har vist seg å stemme i etterspillet på nærmest parodisk vis. Vi har fått en offentlighet der folk med makt gjentar løgner igjen og igjen uten at det får noen konsekvenser.


En dom i den norske rettsstaten er heller ikke nok, diskrediteringen av kunstnerne fortsetter, med statsministerens velsignelse sist i et radioprogram på NRK P2. Det er ikke bare forstemmende, det er potensielt farlig. Det mest truende som har skjedd i denne saken er ikke at noen filma en husvegg på lang avstand. Det er ønsket om å kneble de kunstnerne som gjorde dette. Ytringsfrihet fra høyresida har blitt veldig hult. Sist med støtte fra tilsynelatende intellektuelle og moderate stemmer i P2-programmet. 




tirsdag, september 29, 2020

Vel blåst Bergen Dramatikkfestival

Bergen Dramatikkfestival ble arrangert for første gang 27. - 30. august. Og det med brask og bram! Jeg er glad og stolt over å ha fått vært en del av festivalen sammen med så mange gode kolleger. Festivalen var også godt besøkt og fikk mye omtale. Jeg kan heller ikke klage på mottakelsen av Oh, Kulturmannen. Fra intervju i Bergens Tidende.





Intervjuet ligger her (betalingsmur).




Dagen etter premieren fulgte BT opp med helsides anmeldelse og fem av seks hjerter. I anmeldelsen heter det blant annet: 

Teksten er vittig, full av lek med språkets betydningsvalører, her er ordspill, dobbeltbunn og lek med klang. Da den kom ut ble den møtt med lovord og det med god grunn.


...Øyen tar oss gjennom teksten i ulike modi, det er patosfylt og poetisk, selvkritisk mumling, diskuterende henvendelser til publikum. Her er parodi, men også sorgfull elegi. Øyen gir virkelig et liv og en bevegelse til teksten som gjør at det aldri er kjedelig.  Bergens Tidende, Grethe Melby



Mandag 31. august kom en helsides anmeldelse i Klassekampen

«Teksten er både et rasende, selvironisk og morsomt oppgjør med følelsen av å bli ignorert og tilsidesatt, men også en fortelling om feminisme og kvinnefellesskap. Den er tidvis sår og veldig alvorlig, men kanskje aller best når den er frekk og sarkastisk.»

Klassekampen Charlotte Myrbråten


Scenekunst.no har hatt anmeldelse og omtale av hele festivalen.

Skuespiller Ingunn Øyen kledd i svart dress og hvit skjorte, gjør en formidabel innsats med å formidle dobbeltheten og nyansene i jeg-personens ambivalente forhold til disse mennene: hun vil ligge med dem, men gjør samtidig narr av dem, og blikket hun ser seg selv med er like mye selvbebreidende som det er fullt av ironisk sarkastisk distanse. 
Scenekunst.no Judith Dybendal


Og også Vagant har nå kommet med en stemningsrapport fra hele festivalen. 


Dramatikerforbundet skriver om festivalen og at det er en viktig festival de håper er kommet for å bli. 




tirsdag, august 18, 2020

Oh, Kulturmannen i bokform, igjen!

Mange har spurt meg om jeg har flere eksemplarer av Oh, Kulturmannen (boksingel Flamme 2017), jeg har dessverre måttet si nei. Alt har vært utsolgt og det har ikke kommet nytt opplag.

(Ifølge podkasten Patriarkatet faller er den nå blitt et samleobjekt!)

Men fortvil ikke: nå blir teksten tilgjengelig i bokform igjen! Alle tekstene fra Bergen Dramatikkfestival kommer ut i antologien



Etter teksten har dramatikerne fått noen spørsmål hver her ligger mine svar











tirsdag, juni 09, 2020

Oh, Kulturmannen blir teater!





I Bergen blir det en helt ny Dramatikkfestival til høsten. Festivalen blir i Bergen 27. - 30. august. Og der blir det urpremiere på Oh, Kulturmannen med Maren Bjørseth har på regi og Ingunn Øyen som skuespiller.




Det er Cornerstone som arrangerer festivalen, har utlyst tekster, fått 68 bidrag og valgt ut tre vinnertekster. Cornerstone drives av Idun Vik og Miriam Prestøy Lie. Med seg i juryen hadde de Elin Grinaker.



De to andre tekstene er Storsenter av Nelly Winterhalder og Mørke - fienden i oss av Tale Næss.


mandag, mai 04, 2020

Oh, Kulturmannen på Storytel

Oh, Kulturmannen ligger nå på Storytel. Det er forfattaren sjølv som les. På nordnorsk dialekt. Og derfor er den merket med flere hashtag/emner:
#forfatteren leser #humor #feminsme #nordnorskdialekt




Her ligger det også flere Lindkvist-bøker. Selvopptatt og Tørst er lest inn av skuespiller Eva Dons. Det ligger også to podkaster der.

Bokprat: Ellisiv Lindkvist og Peder Kjøs. Vi snaker om Kulturmannen og om Oh, Kulturmannen.

Bokprat: Ellisiv Lindkvst og Selma Lønning Aarø. Her snakker vi om Selvopptatt av Lindkvist og Jeg kommer snart av Aarø. Med overskriften: Sex i litteraturen.



8. mars ble altså Oh, Kulturmannen sluppet. Den er utsolgt fra forlaget, så dette er eneste måten å få hørt den på. (Enn så lenge? Jeg har lyst til å få gitt den ut igjen. Kanskje som bonusspor til neste bok.)





tirsdag, desember 10, 2019

Snart ser jeg ikke kulturen for bare menn

Fra Klassekampen 9. desember 2017 - midt i #metoo-tider. Fortsatt relevant. Dessverre.




Kulturmannen er ikke død, han er bare mektigere og farligere enn man først skulle tro. Og han bedriver ikke nødvendigvis seksuell trakassering – noen ganger nøyer han seg med intellektuell trakassering.  

Vi er en gjeng damer 40+ som snakker om det man snakker om i disse dager #metookampanjen, kulturmenn og feminisme. En historie fortelles. En av damene hadde som 23-åring blitt med den eldre skuespilleren på rommet. ”Jeg trodde han syns det jeg hadde å si var interessant. Så naiv var jeg!” Vi ler litt alle sammen, Tenk det, Hedda. Å være så naiv.
Men jeg tenker også: er det nå så galt for en ung 23-åring som vil bli skuespiller å tro at hun er interessant? Er det dette vi skal lære døtrene våre? Tro for all del ikke at det du har å si er interessant. For menn. For kulturmannen. Er du ung og har pupper er det det som gjør deg interessant: kroppen din. Ferdighetene dine og intellektet ditt er det ingen som vil ha.

#Metoo handler ikke bare om utsatte og naive kvinner, det speiler en kultur og den kulturen er vår kultur. Det er en kultur som lærer kvinner opp til å ikke innbille seg at de er interessante eller intellektuelle. Den samme kulturen lærer menn opp til å tro at de er interessante og seksuelt attraktive. Noe som medfører at en del av den seksuelle trakasseringen rett og slett sees på som en kompliment fra mannens side. Å drive med seksuell trakassering og maktmisbruk er ikke forbeholdt de få og olje- og energiministeren. Det er den kulturen vi er en del og den kulturen som formidles til oss, ikke bare via pornografi men også via highbrow serier som Sopranos, The Wire, Boardwalk empire, Mad Men, Orange is the new black, Mammon og Monster. I alle seriene forekommer seksuell trakassering og maktmisbruk, sist sett i Monster, der den mannlige politietterforskeren straks går over grensene mot en av de unge jentene involvert i saken.

Du ligger med en regissør.
Vedkommende regissør vil i alle fall ikke sette opp noe av deg.
Hvorfor skulle han det? Han har jo allerede ligget med deg.
Det er ikke mulig å ligge seg til noe lenger.

Dette er et sitat fra mitt eget teaterstykke ”Jeg er ikke slik”, jeg brukte det også på en konferanse i regi av kulturrådet – til spredt munterhet i salen. Man kan ikke ligge seg til noe lenger.

Det ligger en skam også i mitt eget i sitat: du blir redusert som dramatiker fordi du har ligget med en regissør. Slik Ester Nilsen har det i møte med sine kulturmenn i romanene Rettstridig forføyning og Uten personlig ansvar av Lena Andersson. Det å ligge med noen gir deg faktisk ingen privilegier whatsoever. Kulturmannen du har ligget med kan slutte å hilse, ikke ville ha noe med deg å gjøre og i hvert fall ikke anta teksten din/gi deg ut/sette opp noe av deg. Chris Kraus forteller i romanen I love Dick forteller om flere nedverdigende seksuelle møter. Det er ikke seksuell trakassering eller voldtekt, det er ydmykelse, intellektuell fornedrelse, latterliggjøring, usynliggjøring og maktarroganse. Det er noe kvinner opplever hele tiden og det er fylt med skam.

Likevel har jeg gått rundt og trodd at med likestilling og preventiver kunne kvinner pule like mye som menn. Jeg trodde at det å ligge seg til noe var utdatert. Jeg trodde kvinners seksualitet ikke lenger var noe man ga bort. Var den ikke iferd med å bli likeverdig da? Nei.

Damn if you do and damn if you dont. Skammen har åpenbart ikke forlatt den kvinnelige seksualiteten. Verken på den ene eller andre måten.  Likevel må jeg si at omfanget og grovheten i #Metoo-kampanjen, #stilleforopptak, #nårmusikkenstilner og #visyngerut sjokkerer meg. Jeg leser historiene med større og større ubehag. Mange sier at de ikke er sjokkert. Men jeg trodde oppriktig talt vi var kommet lengre. Og i alle fall at ubredelsen ikke var så enorm.

Jeg er klar over at teatret med sin hierarkiske struktur og med sine eldgamle kjønnsroller i det som vises på scenen dessverre ikke akkurat ligger i forkant av kjønnsrolleformidling og likestilling. Noe skuespillerne Espen Klouman Høyer og Anna Katharina Haukeland har sagt til NRK. At dekanen på KhiO svarer at det har blitt bedre de siste årene er som forventet. For oss andre gjenstår det å se om det fører til endring på norske teaterscener. Så lenge regissørene insisterer på å kle av kvinnelige skuespillere vil også den seksuelle trakasseringen ha stor grobunn.

Å bli utsatt for seksuell fornedrelse og intellektuell fornedrelse er to sider av samme sak. Kan kvinner og menn bli likestilt seksuelt om de ikke er det intellektuelt? Hvis du ikke anerkjenner din sidekvinne, din kollega som intellektuelt på høyde med deg selv, det vil si som en like god forfatter, skribent, journalist, skuespiller, you name it, så har du allerede redusert henne til kropp, og da vil hun først og fremst forbli det. Du søkte en kvinne og fant en hjerne, du er besviken.


Oh, Kulturmannen kom ut i 2017, et halvt år før #metoo eksploderte.