Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

fredag, mai 06, 2022

Urpremiere under Vårscenefest Tromsø

 


Jo Blank, en monolog, hadde urpremiere som et vorspiel til Vårscenefest i Tromsø 23. april 2022.




Stykket ble spilt på Rådstua Teaterhus i Tromsø til god mottakelse fra publikum og anmeldelse i Shakespearetidsskriftet.  (krever digitalt abonnement). Sitat fra anmeldelsen:

Lørdag 23. april var det premiere på monologen Jo Blank som et vorspiel til Vårscenefest. Teksten er skrevet av forfatter, dramatiker, og fersk leder av Dramatikerforbundet, Ellisiv Lindkvist. Tematikken er beslekta med flere av hennes tidligere bøker og scenetekster og kretser rundt utenforskap og trange kvinne- og kjønnsroller.
og:
Monologen er interessant, spennende og har god framdrift de 75 minuttene forestillinga varer. Brantzeg og Suikkari har samarbeida flere ganger tidligere, noe som vises på scenen, regien og skuespillet flyter lett og Suikkari er en perfekt casting til rollen som Jo Blank. Hun har en androgynitet ved seg som kler rollen og har herlig fandenivoldsk tilstedeværelse på scenen. Fremstillinga av ei kvinne som hele livet har strevet med å finne sin plass er troverdig og dynamisk. Det er også lett å tenke seg at tematikken i stykket berører både regissør og skuespiller personlig. Både Brantzeg og Suikkari er voksne kvinner som har levd lange kunstnerliv, og det skal godt gjøres at de ikke har med seg erfaringer som kretser rundt kroppspress, kvinnekamp, makt og fokus på utseende og nettopp, det vakre, fra innsida av teateret. Lindkvist skal ha honnør for å berøre et tema som etter mi mening er alt for lite kunstnerisk behandla.


Forestillinga kommer til Oslo og spilles på Vega Scene 13., 14. og 15. oktober.


Anitta Suikkari som Jo Blank i monologen med samme navn. Regi: Mette Brantzeg. Vårscenefest 2022. Begge foto: Aslak Mikal Mienna


søndag, april 03, 2022

Ellisiv Lindkvist er ny leder i Dramatikerforbundet

 

Lørdag 12. mars 2022 ble Ellisiv Lindkvist valgt som ny Forbundsleder i Dramatikerforbundet.

Øyvind Rune Stålen er ny nestleder.  Les mer her.



I forbindelse med lederskiftet ble den ny forbundslederen intervjuet av Julie Rongved Amundsen i Scenekunst.no: 

Ellisiv Lindkvist har nettopp overtatt vervet som leder av Dramatikerforbundet etter Monica Boracco som hadde vervet i ti år. Dramatikerforbundet er et forbund for både scenedramatikere og manusforfattere for film- og tv, og forbundet ble opptatt i LO i 2016. Den nye lederen har bakgrunn fra sceneskrivingen og har lang fartstid som dramatiker og forfatter. Ved siden av seg skal hun ha nestleder Øyvind Stålen som er manusforfatter. Scenekunst.no har snakket med henne om vervet og oppgavene som venter. 

Les hele intervjuet her. 






torsdag, september 30, 2021

Nordnorsk Litteraturfest

Nordnorsk Litteraturfest ble arrangert for andre gang i Harstad og jeg var så heldig å bli invitert. Leste både nytt materiale i programposten Les en lunsj. Og om kvelden leste jeg hele(!) Oh, Kulturmannen. 



Her står det mer om Nordnorsk Litteraturfest på fb. 



Reposta fra @Nordnorsk Litteraturfest på instagram









onsdag, april 14, 2021

Åttendemars-forestilling på Den Nationale Scene



Oh, Kulturmannen fikk for andre gang se scenens lys på selveste 8. mars - også denne gangen i Bergen. Teksten framført av Marianne Nielsen i Annika Silkebergs regi. Med seg på scenen hadde de en liten mannlig trio i høye hæler. 



Dette skrev Nationale Scene: 

«Oh, Kulturmannen» er en appell, en retorisk øvelse og et feministisk kamprop rettet direkte til Kulturmannen – en mann med makt og betydning som usynliggjør kvinner samtidig som de tiltrekkes av ham. Ellisiv Lindkvist går med denne humoristiske og satiriske teksten inn i hierarkiene som opprettholder Kulturmannens posisjon. Det handler om kjønnsroller, hersketeknikker, skam og selvforakt. På scenen møter du Marianne Nielsen. Med seg har hun Kristian Berg Jåtten, Tormod Løvold og Svein Harry Schøttker-Hauge.


Selv skrev jeg på facebook - preget av koronaen og at noe så stort som en premiere på Den Nationale Scene bare ble en internett-greie: 

Det er ikke hver dag jeg har premiere på Den Nationale Scene. Det er også første gangen DNS lager et 8.mars-arrangement. Oh, Kulturmannen ble sist sett på en scene under Bergen Dramatikkfestival i høst, da med Ingunn Øyen på scenen og Maren Bjørseth på regi. Nå er det Marianne Nielsen sammen med tre mannlige(!) skuespillere og Annika Silkeberg på regi. Jeg er spent på hvordan de gjør det denne gangen, de har fått lov til å gjøre noen endringer i teksten, håper det funker!
Under andre omstendigheter ville jeg sittet forventningsfull i salen på DNS og venta på at Oh, Kulturmannen skulle spilles, eller stuntes fram. Og om smittetallene hadde vært litt lavere nå ville jeg invitert en gjeng hjem til meg, så vi i det minste kunne se streamingen sammen og skåle i bobler. Istedet håper jeg at mange ser det hver for seg, alene eller sammen med kohorten sin. Gi gjerne lyd i kommentarfeltet om du skal se eller etter at du har sett. Rekker du ikke 20.30 skal det ligge ute til midnatt. God fornøyelse. Og
gratulerer
med dagen!





 













mandag, februar 15, 2021

Makt, løgn og `Ways of Seeing´



Klassekampen 3. februar 2021


Det er sjokkerende at offentligheten fortsetter å snakke som om kunstnerne bak teaterforestillinga Ways of Seeing har gått over streken, mens politikerne og Bertheussen er offer. Laila Bertheussen er nå dømt for trusler mot demokratiet og for å ha fingert angrepene mot seg selv fordi hun ønsket å legge skylda på WoS-gruppa og deres støttespillere. Man skulle tro at dommen fikk offentligheten, som tidligere har kjøpt narrativet til Human Right Service og ytre høyre, til å gå i seg selv og vise et minimum av etterpåklokskap, - etterpåklokskap er i det minste bedre enn ingen klokskap. I stedet fortsetter det å komme villedende uttalelser også fra steder man skulle tro visste bedre, som i radioprogrammet og podkasten Norsken, svensken og dansken på NRK P2 (24.1.)


Programleder Hilde Sandvik vil snakke om dommen mot Bertheussen og hvorvidt Erna bør be om unnskyldning. Det som da kommer fra svensken og dansken er hårreisende. Svensken, Åsa Linderborg, sier at hun selv har levd med drapstrusler. Her kunne det vært på sin plass at Sandvik informerte om at kunstnerne bak WOS fikk drapstrusler, samtidig som de hadde et nærmest samla pressekorps og en stor del av den politiske eliten mot seg. I stedet framstilles det som om det fortsatt er politikerne som er offer og, indirekte, Bertheussen, pga den mye omtalte husveggen. Åsa Linderborg snakker videre om hvor sørgelig saken er og at dette er en kvinne som har «tapt alt». Nei, hun har virkelig ikke tapt alt, hun har en samboer som har støttet henne hele veien, hun har en politisk og økonomisk støtte de fleste bare kan drømme om. Dette er ikke en personlig tragedie, det er selvforskyldt og gjort med fullt overlegg. Heldigvis fungerer fortsatt domstolene uavhengig av hvem som sitter i regjering. (Dommen er riktignok ikke rettskraftig for Bertheussen anket på stedet.)


Dansken, Hassan Preisler, snakker om hykleri i teaterbransjen, fordi den er «hundre prosent venstrevridd» og aldri vil rette kritisk søkelys mot seg selv. Kremt - er det noen som retter søkelys mot seg selv så er det venstresida og kunstnere. I forbindelse med Bertheussen-saken var det nok av dem, også fra teaterfeltet, som kritiserte kunstnere, bl.a. på kronikkplass i Aftenposten. Ikke intelligent eller treffende, men det manglet i hvert fall ikke på kritikk. WoS-saken er en oppvisning i hvor lite (makt)kritikk høyresida tåler, så å snu på det er gaslighting. Preisler legger til, at hvis han skulle filme noens husvegg ville han tenkt seg godt om. Nok en insinuering av at det kan ikke kunstnerne ha gjort, mens han vet så meget bedre hvordan dette skal gjøre. Kan man være mer nedlatende og arrogant? Det farlige ved en slik insinuering er at den indirekte støtter Bertheussen. I ytterste konsekvens fordømmer den lovlige handlinger, som burde være beskyttet av ytringsfriheten, mens den sympatiserer med lovbrudd. Folk som har fri tilgang til taletid på riksdekkende radio, bør tenke seg godt om, så de ikke gjør det farligere for folk med færre privilegier å ytre seg. Det kunne også vært på sin plass at Sandvik informerte om at huset ble filma på god avstand, mens f.eks. VG og NRK gikk langt nærmere i sin filming. 


Preisler kaller Ernas uttalelse prinsipiell og at det ikke er noe galt i den. Det er heller ikke riktig. Uttalelsen kom etter at kunstnerne var anmeldt til politiet og man har tilsvarsrett i et demokrati. At Pia Maria Rolls uttalelse viste seg å stemme og at akk, så mange andre i denne saken tok feil, trenger ikke inn. Statsministerens uttalelse er ikke prinsipiell, det er en uttalelse som aktivt støtter den sterke part, de med mest makt. Statsministere burde tenke seg godt om før de sier noe som gjør vanskeligere å komme med maktkritikk. Når Erna i stedet tviholder på uttalelsen, er det et tegn på at vi har en meget tvilsom framtid for kunst og ytringsfrihet. Noe som i neste omgang kan føre til at vi nærmer oss land vi ikke liker å sammenligne oss med. WoS-saken er så hårreisende at det er nesten vanskelig å ta inn. Alle som har kritisert kunstnerne, fra ei så å si samla presse til en rekke politikere helt opp til statsministeren, burde legge seg flate og be om unnskyldning. 


Teaterstykket er et mangefasettert verk, med poetiske og visuelle kvaliteter. Ways of seeing undersøker hvordan mange i Norge bruker sin politiske og ikke minst økonomiske makt til å dreie samfunnet i en mer fremmedfiendtlig og høyreekstrem retning. Det som antydes i stykket har vist seg å stemme i etterspillet på nærmest parodisk vis. Vi har fått en offentlighet der folk med makt gjentar løgner igjen og igjen uten at det får noen konsekvenser.


En dom i den norske rettsstaten er heller ikke nok, diskrediteringen av kunstnerne fortsetter, med statsministerens velsignelse sist i et radioprogram på NRK P2. Det er ikke bare forstemmende, det er potensielt farlig. Det mest truende som har skjedd i denne saken er ikke at noen filma en husvegg på lang avstand. Det er ønsket om å kneble de kunstnerne som gjorde dette. Ytringsfrihet fra høyresida har blitt veldig hult. Sist med støtte fra tilsynelatende intellektuelle og moderate stemmer i P2-programmet. 




tirsdag, september 29, 2020

Vel blåst Bergen Dramatikkfestival

Bergen Dramatikkfestival ble arrangert for første gang 27. - 30. august. Og det med brask og bram! Jeg er glad og stolt over å ha fått vært en del av festivalen sammen med så mange gode kolleger. Festivalen var også godt besøkt og fikk mye omtale. Jeg kan heller ikke klage på mottakelsen av Oh, Kulturmannen. Fra intervju i Bergens Tidende.





Intervjuet ligger her (betalingsmur).




Dagen etter premieren fulgte BT opp med helsides anmeldelse og fem av seks hjerter. I anmeldelsen heter det blant annet: 

Teksten er vittig, full av lek med språkets betydningsvalører, her er ordspill, dobbeltbunn og lek med klang. Da den kom ut ble den møtt med lovord og det med god grunn.


...Øyen tar oss gjennom teksten i ulike modi, det er patosfylt og poetisk, selvkritisk mumling, diskuterende henvendelser til publikum. Her er parodi, men også sorgfull elegi. Øyen gir virkelig et liv og en bevegelse til teksten som gjør at det aldri er kjedelig.  Bergens Tidende, Grethe Melby



Mandag 31. august kom en helsides anmeldelse i Klassekampen

«Teksten er både et rasende, selvironisk og morsomt oppgjør med følelsen av å bli ignorert og tilsidesatt, men også en fortelling om feminisme og kvinnefellesskap. Den er tidvis sår og veldig alvorlig, men kanskje aller best når den er frekk og sarkastisk.»

Klassekampen Charlotte Myrbråten


Scenekunst.no har hatt anmeldelse og omtale av hele festivalen.

Skuespiller Ingunn Øyen kledd i svart dress og hvit skjorte, gjør en formidabel innsats med å formidle dobbeltheten og nyansene i jeg-personens ambivalente forhold til disse mennene: hun vil ligge med dem, men gjør samtidig narr av dem, og blikket hun ser seg selv med er like mye selvbebreidende som det er fullt av ironisk sarkastisk distanse. 
Scenekunst.no Judith Dybendal


Og også Vagant har nå kommet med en stemningsrapport fra hele festivalen. 


Dramatikerforbundet skriver om festivalen og at det er en viktig festival de håper er kommet for å bli. 




tirsdag, august 18, 2020

Oh, Kulturmannen i bokform, igjen!

Mange har spurt meg om jeg har flere eksemplarer av Oh, Kulturmannen (boksingel Flamme 2017), jeg har dessverre måttet si nei. Alt har vært utsolgt og det har ikke kommet nytt opplag.

(Ifølge podkasten Patriarkatet faller er den nå blitt et samleobjekt!)

Men fortvil ikke: nå blir teksten tilgjengelig i bokform igjen! Alle tekstene fra Bergen Dramatikkfestival kommer ut i antologien



Etter teksten har dramatikerne fått noen spørsmål hver her ligger mine svar











tirsdag, juni 09, 2020

Oh, Kulturmannen blir teater!





I Bergen blir det en helt ny Dramatikkfestival til høsten. Festivalen blir i Bergen 27. - 30. august. Og der blir det urpremiere på Oh, Kulturmannen med Maren Bjørseth har på regi og Ingunn Øyen som skuespiller.




Det er Cornerstone som arrangerer festivalen, har utlyst tekster, fått 68 bidrag og valgt ut tre vinnertekster. Cornerstone drives av Idun Vik og Miriam Prestøy Lie. Med seg i juryen hadde de Elin Grinaker.



De to andre tekstene er Storsenter av Nelly Winterhalder og Mørke - fienden i oss av Tale Næss.