Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

fredag, juni 27, 2008

Fri oss fra kvinneligheten

Nå er det nok. Jeg er så lei. Lei av hår, sminke og siste mote enten den er kledelig eller ei. Jeg er lei av pene klær, av moteklær, av smykker og leppestift. At jeg burde være lei er forsåvidt også i tråd med kvinnerollen: Kvinner skal være opptatt av moteklær fram til de er 30 og etterpå skal de gå over til å være opptatt av interiør og barneklær. Fokus flyttes fra seg selv til familien. Kvinnen er blitt gift og hennes egen skjønnhet er det ikke like farlig med.

Men jeg er drittlei alt. Forbruket, designhysteriet, motepolitiet, Jan Thomas. Særlig Jan Thomas. Jeg skulle ønske jeg ikke visste hvem Jan Thomas var. Jan Thomas’ stylingguide fra helvete. Håper ingen kjøper boka hans. Bare konseptet, ideen får meg til å rope på spybøtta. Ikke fordi jeg lider av bulimi. Noe sikkert Jan Thomas synes er å foretrekke, siden kvinners liv ikke har noen særlig egenverdi annet enn som skjønnhets-attributt. Amme? Nei, overlat det til de stygge damene så kan du gå rundt å være pen og du vil oppleve ”skjønnhets-makten”. Den makten du får hos ”Jan-Thomas” fordi han ”gir” den til deg. Uæææægh, (til spybøtta).

Jeg er drittlei kvinnelighetsdyrkende feminister (og anti-feminister) som sier ”Vi må jo få lov å pynte oss”. De henviser til et 70-tall de færreste har opplevd og innbiller seg at på 70-tallet var alle ”stygge”. Man tror at en hårete armhule og en diskret dunet kvinnelegg er stygt, og ikke kulturelt skapt. Jeg skulle gjerne fått lov til å slippe å barbere meg. Til å sole meg toppløs, og spille volleyball toppløs, uten at puppene seksualiseres. Men med den ekstreme BH-moten som har kommet tør jo knapt ei 7-årig jente gå rundt uten bikinioverdel. Ikke slipper man unna på festivalene heller, med sitt Glamour-kjør også der. Det er jo nesten så man kan forstå at noen tar på seg en burka for å slippe unna. Selv om man blir påkjørt i trafikken fordi den stenger for utsyn, så vel som innsyn.

Nei, jeg innbiller meg ikke at en burka er ”frigjørende”. Men jeg tror iallfall ikke at et silikonimplantat er det. Ei heller å la høvelen gli over leggene hver eneste dag i sommersesongen. (Og helst hele året, i følge kvinnelighetsdyrkerne. Hvertfall hvis du er singel.) I de forbrukerglade bekymringsløse nyrike 00-åra her i Norge tror vi jo slik på indidviualismen. Vi tror alle er frie og tar selvstendige valg, selv om det fører til at de fleste velger det samme. Selv har jeg lyst til å kaste sminken i søpla og møte opp naken i ansiktet uten alle lagene av påført skjønnhet som vi alle selvsagt blir vakrere av, ifølge tidens krav om hva skjønnhet er. For det provoserer meg at dette kravet om skjønnhet kun rammer halvparten av befolkningen.

(Baksida av Klassekampen i dag 27. juni 2008)

Ellisiv Lindkvist
Forfatter og dramatiker
ellisivl@gmail.com

mandag, juni 16, 2008

Fett nr 2 - 2008 i salg nå!


Sakset fra redaktør Siri Lindstads post på Fjesboka om Fett:
Mangelen på kvinner både foran og bak kameraet er et stadig tilbekvendende tema i norsk filmbransje. Fett 2-08 gjør opp status her og nå, men leter også etter lyspunktene i en kjønnskonservativ bransje. 

Dessuten diskuterer vi mannlig prostitusjon, maskulinisme, menn og likestilling, scanner norsk samtidslitteratur for sexskildringer, sjekker ut viktige feministiske blogger i USA og leser Nina Hemmingssons nyeste stripebok, som endelig er oversatt til norsk.


For egen regning kan jeg legge til at Lindkvist selv skriver (ja, nettopp den om  sex i samtidslitteraturen, også trykt i Klassekampen på lørdag.) Og Lotten er tilbake, enda bedre enn sist. Løp og kjøp Fett, eller enda bedre: abonnér




fredag, juni 13, 2008

Jeg vant! Jeg vant!


Her er beviset. "Kveldens best kledde mann", ifølge Liv Gulbrandsen, stakk av med landsdelsfinale i NM i poesislam og skal nå representere Hedmark og Oppland i Landsfinalen på Litteraturhuset i Oslo 3. oktober.
Ærbødigst.

torsdag, juni 12, 2008

Kjære Fjordfitte

Jeg er ikke invitert til å lese bloggen din. Det tror jeg er en feil. Jeg vil jo gjerne lese bloggen din.

Hilsen Lindkvist

tirsdag, juni 10, 2008

Skal det være en spøk eller?

Her sitter man og har i grunnen en dårlig start på dagen. Det er ikke måte på. Og før man rekker å slå av radioen er Sånn er livet i gang (jeg hører jo bare på p2)- denne gang med den pirrende introen "Likestillingen har gått for langt" Hørt det før? Og hvem lider: Jo, barna. Hørt det før? Det er psykolog Anne Bru-et-eller-annet som rett og slett hevder at mødre har bedre omsorgsevne enn fedre. Eller kvinner mer enn menn og det hele skyldes ett hormon. Ha-ha-ha. Er det første april i dag?

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Hvorfor fikk kvinner stemmerett i utgangspunktet?

Forøvrig har jeg ikke noe i mot å være en mann.

(Nei, Lindkvist ikke knuse radioen, bare slå den av.)

Og herlige fru hormon-psykolog er klar over hvor herrrlig kontroversiell hun er. Nesten litt sånn pirrende politisk ukorrekt. Lallalala.

Ja, det kan man jo også si når man sprer gammelt kjønnskonservativt tankegods. Eller fordommer fra 50-tallet som store deler av befolkningen har lagt i skuffen for utdatert tankegods. *Grøss*

Så måtte også Sånn er livet som tidvis er et glitrende program gå i kjønnsstereotypfella under ønsket av å være herrlig pirrende ukorrekt.

I morgen: Antirasistisk arbeid har gått for langt. Negre passer til å gjøre slavearbeid. Hør den svarte talsmannen si at dette skyldes et eget hormon hos de svarte.

*slår av radioen*

(Ok, hvis de skal avsløre i slutten av programmet at det faktisk er en spøk og et opptak fra 50 tallet i modernisert utgave så har jeg gått fem på. Jeg orker ikke høre hele innslaget for å finne ut av det. Og er dessuten såpass pessimistisk innstilt at jeg ikke tror det.)

tirsdag, juni 03, 2008

Det motsatte av Bitterfittan II

Du er en mild vind som feier over kjøkkenet mykt og forsiktig, vasker kopper, skyller, setter til tørk, baker sjokoladekake, lager fiskesuppe, baker brød, en mild bris som serverer noe godt til kaffen og barne-tv, en mild bris i beige og lyseblått, som rydder diskret og setter blomstene i vann i en vase og plasserer den på stuebordet, tenner stearinlys til fiskesuppen, tørker når noen søler, raskt og diskret før noen andre rekker å gjøre det, bærer ut tallerkenene og skyller dem slik at ikke restene skal feste seg, tømmer oppvaskmaskinen og fyller den på nytt, vasker opp det som ikke går i maskinen, vasker alle bord og benker, skrubber ovnen så den skinner, vasker der de andre aldri en gang legger merke til at det blir skittent, skrubber flisene bak ovnen der det ligger rester av pastasaus fra når noen andre lagde mat, fjerner matrestene i sluken, skyller oppvaskkummen. En mild bris som ikke kjefter og klager, bare gjør alt som skal gjøres, og litt til. Legger barna, leser for barna, synger for barna. Til og med inviterer til middagsselskap en gang i blant. Handler inn, lager maten. En mild og forsiktig bris som liker dette livet, som lever akkurat slik du ønsker, med en fantastisk familie, som du elsker, som du gjør dette for, du elsker dem, du elsker livet ditt, det er slik du vil ha det. Selv når du ikke får lagt deg før klokka halv ett men likevel må stå opp halv sju og barna er grinete og du er så trøtt, så trøtt og en ny dag med mer oppvask, ny middag og nye gjøremål, så elsker du dette livet for det er akkurat slik du vil ha det, du har valgt det selv, du jobber frilans og kan hente i barnehagen, for hun tjener mer enn deg og det er jo så praktisk, dessuten ønsker du det, å følge med mens barna er små. Det er et privilegium, sier du, som kanskje er første generasjon av menn som har skjønt dette. Og som synes synd på menn før deg, alle fedrene og bestefedrene. Alt de gikk glipp av. Du er Den Nye Mannen. Du er ikke bitter. Det er sutreguttene som ikke har skjønt dette som er bitter. Du er fornøyd. Du er fantastisk. Og med flere menn som deg vil det snart ikke være noen bitterfitter igjen.

Ellisiv Lindkvist
Forfatter og dramatiker

Baksida av klassekampen i dag.

søndag, juni 01, 2008

Feminisme = sex og singelliv?

Det er overskrifta i ABC-nyheter som har snakket med filmviter Siss Vik, "Bitterfitte"-forfattteren Maria Sveland og kulturredaktør i Fett Ellisiv Lindkvist om hvorvidt serien er feministisk eller ikke.

Siss Vik er mest positiv. Maria Sveland mest kritisk. Og Ellisiv Lindkvist er litt sånn i midten, litt sånn både og. Det vil si, jeg mener selv at jeg er mer positiv enn kritisk. Det er der jeg har havnet: på den ubekymrede og pragmatiske siden.

Og jeg er Carrie. Siden hun er den som skriver. Drusilla har uttalt at hun er Miranda, den smarte. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som drømmer om være Charlotte, men jeg har et par venninner som er Samantha-aktige.