Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

torsdag, januar 27, 2011

Morgenkåseriet på nett

Linkdkvist debuterte som morgenkåsør for en ukes tid siden, nærmere bestemt 20. januar. Det var veldig bra, synes mange, så jeg trenger ikke si det selv, jeg kan bare gjenta hva andre har sagt.


Eller du kan gjøre som gjorde i dag, da jeg ikke alltid er klar til å lytte til radioen kl 7.25. Du kan laste morgenkåseriene ned som podcast. Og slik gikk jeg med ipoden i øret, og hørte Are Kalvøs kåseri fra desember, hvor han oppsummerte 2010, på vei til Tøyenbadet. Det var klassisk Kalvø, det vil si, morsomt, jeg lo høyt, der på veien, folk snudde seg og så på meg.

tirsdag, januar 25, 2011

Heltinnesinne til Propellenfestivalen


Det er snart tid for Propellenfestival. Jeg var med for tre år siden i 2007 med suksessforestillingen "Du tror det er slik, men egentlig er det slik" som fikk seks på terningen og senere ble spilt i Oslo under Samtidsfestivalen (2009).

Heltinnesinne ble først skrevet som en korttekst til Det Åpne Teater 8. mars 2008. Da ble den satt opp som stunt med Kate Pendry som regissør.

Også denne gangen er Kate Pendry regissør. Men nå blir det nok helt annerledes.

Dette står i Trøndelag Teaters årsprogram:

"Heltinnesinne" av Ellisiv Lindkvist er en co-produksjon mellom Propellen og Dramatikkens Hus.
De medvirkende er Mai Lise Rasmussen og Christine Mowinckel. Forestillingen vil ha premiere på
Propellens scenetekstmønstring i februar 2011.
Regissøren har lagt handlingen til Afghanistan, hvor de to 'heltinner' er to
kvinnelige soldater med lav rang. Lindkvists nydelige, absurde og klisjerike
tekst kan oppleves som en homage til Beckett, og med bakgrunn en av en omstridt okkupasjon, blir det absurde rasjonelt, og klisjeene til sannhet.

Forestillingen blir å se på Tinved Kulturhage på Verdal den 25. februar klokken 17.00, og på Trøndelag Teaters studioscene den 26. februar til samme tid.

Etter forestillingen på Trøndelag Teater blir det

dramatikersamtale:

Form møter handling

Medvirkende: Ellisiv Lindkvist,

Johan Harstad, Kate Pendry samt en

nordisk dramatiker.





For alle som er/bor/skal til Verdal og/eller Trondheim 25. og 26. februar: Velkommen.
Så håper jeg forestillingen blir vist på Dramatikkens Hus etterhvert.

tirsdag, januar 18, 2011

Lindkvist leser bok og prater seg bort

Jeg er fortsatt syk og jeg syns fortsatt synd på meg selv. I går bestemte jeg mer for å være frisk og var mye bedre. I dag våknet jeg mye dårligere. Det heter at man klarer det man må og jeg måtte jo dra til NRK og lese inn kåseriet, som er mitt første og som jeg allerede har nevnt her tidligere.

Det sendes i morgen kl 7.25 på NRK P2 (og blir liggende på nettradio i tre uker), jeg har skrevet om det på Facebook, sendt sms-varsel til mine 30 beste venner (eller til de 30 som jeg har klart å overføre manuelt etter at jeg gikk over til Iphone og ikke klarte å få overført adressene via sim-kortet) og skal sikkert informere via både epost og twitter før jeg gir meg.

Jeg kjenner meg både stolt og glad, siden dette er en deby og jeg har lyst til å fortelle til alle at de skal høre på. Det minner meg om at da jeg var ca 22 år, bodde i Tromsø og hadde sendt tekster til Vinduet. Jeg fikk beskjed om at tre av mine tekster skulle komme på trykk i Vinduet nr 2 i 1996 som atpåtil hadde tema Originalitet. Jeg åpnet brevet, leste det og begynte å hoppe opp og ned i ren glede. Hopper opp og ned gjør jeg riktignok ikke i dag. (I dag ligger jeg i sengen og leser bok.) Sju teaterstykker og en bok senere skal det litt til å oppleve den gleden som det å komme på trykk i Vinduet ga meg.

Men nå prater jeg meg helt bort. Bortsett fra å drikke kokt vann med ingefær, sitron og honning, leser jeg Beate Grimsruds "En dåre fri". Jeg liker den veldig godt. Jeg har også likt alt jeg har lest av henne tidligere, fra jeg lånte deby-novellesamlingen hennes "Det fins grenser for hva jeg ikke forstår" (en fantastisk tittel!) på biblioteket for mange år siden og spesielt de to bøkene om Lydia: "Å smyge forbi en øks" og "Hva er det som fins i skogen barn?"

"Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv." Sier boka. Det ble også sagt i forrige bok av Grimsrud - også den upåklagelig god - Søvnens lekkasje. Har en følelse av at jeg burde si hvorfor jeg liker boka og forfatterskapet. Skal tenke på det. Nå må jeg lukke øynene.

søndag, januar 16, 2011

Lindkvist syns synd på seg selv

Og ikke før har jeg hatt to arbeidsuker, jeg er såvidt kommet i gang, jeg har hatt møte med redaktøren og avtalt ny deadline for manuset, jeg skal til NRK og lese inn mitt første kåseri, jeg har nok å gjøre og litt mindre tid enn før til å gjøre det (en baby i huset), så kommer den fordømte influensaen og finner meg, slik den alltid gjør (føler jeg) hvert år. Og jeg har vondt i halsen, vondt i hodet, vodndt i magen, i kroppen, i alle musklene, ingen energi og intet overskudd, vondt i sjelen.

Så jeg syns synd på meg selv. Og det hjelper ikke å syns synd på seg selv. (Og jeg vet at mange har det verre. En som har det verre er Eli - hovedpersonen i Beate Grimsruds siste bok.)

Noe som derimot hjelper: te med honning, repsils (med honning og sitron) og mest av alt: Å lese Beate Grimsrud "En dåre fri".

fredag, januar 14, 2011

Lindkvist-nytt

Jeg har begynt å jobbe igjen. Etter et halvt år i barselperm. Mitt første synlige bevis på omverdenen manifesterer seg på P2 onsdag 19. januar kl 7.25, da debuterer jeg som morgenkåsør. Hør, hør.