Very important for tida

I går så jeg for min  egen del siste forestilling av Bitch Song Club. De spiller i kveld også. Og i morgen.

I kveld skal jeg være med på NM i poesislam.

I morgen skal jeg reise til Hamar hvor jeg på søndag skal holde foredrag.

Har jeg skrevet dette før? En dejavu-følelse kom over meg. Tror ikke det. Det liksom minnet meg om noe. Dette kanskje. 

Ny tordenblogg

Like sikkert som at julehøytida nærmer seg, med adventstid og forventninger fra små barn glad i det søte, like sikkert fortsettter Hjorthen sitt utrettelige blogge-formidlingsprosjekt. Selveste Tordenbloggen er tilbake. Virrvarr regnes visst som forhåndsfavoritt i år. 

Lindkvist er foreløpig nominert, men regner med en sterkere siling etterhvert.

Avil sier i kommentarfeltet at hun brukte opp goodwillen hos kjente i fjor. Jeg tror jeg allerede brukte opp den for to år siden. Og er egentlig fornøyd med 9. plass i 2006. 

Parkert sykkel

For to dager siden syklet jeg. Og skrev om det her. I går var det frost i bakken og jeg skled og datt ned bakken selv om jeg trillet sykkelen med pc-bagen i kurven. Da gikk jeg hjem med sykkelen og tok t-banen. 

Og i dag er det snø. 

Ekte snø.

Pene mannlige forfattere

En gang skrev jeg om de pene mannlige forfatterne.

Lovte mer. Ga bare litt mer. Og feiget ut.

Heldigvis er Avil seg sitt samfunnsansvar bevisst. Derinne flommer det rent sagt over av pene og søte forfattermenn. 

Hvem trenger vel et harem av snasne bloggermenn med slike forfattere? 

En liten opptur i høstmørket som kommer snikende nå som vi går mot november.

La-di-da, la-di-da.

Jeg sykler hjem

Jeg sykler fortsatt. Det er litt kaldt, men det er ikke glatt på veiene. Folk er ikke spesielt hensynsfulle mot syklister. Det virker som det er en ny trend blant bilistene å ikke blinke, hvis du i tillegg ikke sjekker blindsona kan du fort meie ned en syklist. Det skjer visst daglig. Fotgjengere går ofte på rødt. De ser seg av og til for. Det er som om de ser meg, syklisten, men tenker at jeg ikke er en bil, så jeg er ikke så farlig. Så går de på rødt. Hvis jeg plinger med det lille svake syklistplinget, hender det de blir sure. Eller bare fortsetter å gå, insisterer på sin rett til å gå på rødt, fordi jeg ikke har motor og ikke kan drepe dem. Slik er det som syklist. Selv om det er mange fordeler med å være syklist. Særlig liker jeg det hvis det er godt vær. Du kommer deg fram, samtidig som du mosjonerer og er ute, du våkner og får frisk luft, du forurenser ikke og det er gratis (etter at man har kjøpt seg sykkel i hvert fall).

I dag hørte jeg en ambulanse. Den ble sterkere og sterkere og kom nærmere og nærmere. Jeg går fra sykkelstien og opp på fortauet for å ikke være i veien. Bilen ved siden av meg derimot, insisterer på å kjøre inn i krysset og fortsette. Ambulansen kommer med full sirene over bakketoppen og sneier nesten borti bilen. Et kort sekund ønsker jeg en front mot front kollisjon for den hensynsløse føreren, før jeg kommer på at det ville gå ut over både ambulansen og en eventuelt skadd eller syk person inni bilen. 

NM i Poesislam fredag 31. oktober

Ja. Og Lindkvist er en av finalistene.

Kom til Litteraturhuset kl 19.00 på fredag. Gratis inngang.

Les mer her.

Mer Pecha Kucha

Sakset fra hjemmesidene til arrangementet:

Pecha Kucha: Bok

Tid: Torsdag - 20:00

Sted: Byscenen, Spikersuppa under Bok i Byen

Hørt om Pecha kucha før? Om svaret er ja eller nei – Bok i byen-varianten av denne internasjonale trenden blir garantert en minneverdig opplevelse.
Pecha Kucha ble første gang arrangert i Tokyo. Uttrykket Pecha kucha er japansk og betyr ”lyden av folk som snakker”. På godt norsk blir dette omtrent det samme som ”snikk snakk”. Arrangementet følger en oppskrift: 20 bildeslides vises i 20 sekunder hver, snakk i vei! Det betyr 6 minutter og 40 sekunder til å presentere… AKKURAT HVA DELTAKERENE SELV VIL.

Siden opprinnelsen har konseptet vokst og blitt en internasjonal trend, et vekstområde innen musikk – og kanskje nå også litteraturmiljøer. Det er en kveld for folk som ønsker å vise frem ansiktet sitt, bilder, og snakke om noe de er interessert i eller arbeider med. Ikke minst er arrangementet for alle som er interessert i å følge med på hva som rører seg av tanker og ideer der ute.

Deltakere: Flu Hartberg & Markus Midre ”Muren”, Øystein Runde & Geir Moen ”De Fire Store”, Magnus Marsdal & Håkon Kolmannskog ”Manifest Forlag”, Bendik Wold & Nils-Øyvind Haagensen ”Flamme Forlag”, Magnus Bettum ”Norske Plateomslag”, Stian Hole ”Blæst Design”, Ellisiv Lindkvist, Päivi Laakso “Performance”, Vigdis Hjorth, Ole Martin Alfsen, Ida Jackson og Maren Kristiane Solli.

Musikalsk pauseinnslag: John Erik Riley & Johan Harstad 

Pecha Kucha

Lindkvist skal Pecha Kucha på torsdag. I godt selskap.

Les mer her. 

Hjemme hos oss

For en stund siden hadde herværende avis en test: Hvor likestilt er du? Testen spør hvem som gjør mest av ulike typer husarbeid; som matlaging, oppvask, innkjøp, vask av golv osv. Jeg startet med friskt mot sammen med min utkårede. Men etter hvert som vi krysset av skjønte jeg at jeg ble testens store taper. Jeg var ”unnasluntreren”. Jeg rev til meg avisa – kastet den på golvet og kalte testen for mindre begavet. Da jeg ryddet og fant avisa igjen, klarte jeg ikke å la være å krysse ferdig, og med min beste vilje kom bare sånn passe skeivt ut, der hvor vi gjør nesten like mye husarbeid. Bare at min partner gjør litt mer enn meg, som det så pent heter, i det kjønnsnøytrale språket. Avisa er kastet for andre gang og jeg kan ikke sjekke ordlyden.

Men jeg vil her forsvare meg som unnasluntreren i et kjønnsperspektiv. At min mann gjør mer husarbeid enn meg, er langt bedre enn omvendt. Ettersom all statistikk beviselig slår fast at kvinner gjør langt mer husarbeid enn sine menn, er jo alle som bryter med dette et gode. Altså et par som går mot statistikken. I grunnen er jo det argument nok! Jeg kan legge til at det med å yte etter evne også er reelt ettersom min utholdende bedre halvdel er i stand til å jobbe i timevis etter at jeg har møtt veggen. Og så kan jeg si, som mange menn har sagt før meg: han har rett og slett en høyere standard for hvor rent det skal være enn jeg har. Og siden han uansett ikke har tid til å lese i gjennom dette, kan jeg legge til at jeg mistenker han for å like å gjøre husarbeid. Dessuten er han flinkest.

Utvilsomt gode argumenter – ikke minst det første med motsatt kjønnsfordeling som er et mål i seg selv – noe som også gjør han til en usedvanlig fantastisk mann. Men om det hele hadde forholdt seg motsatt ville jeg bare vært en dum husmoraktig kvinne som vasket alt for mye. Og selv om en del av meg har lyst til å skryte av denne usedvanlige mannens anlegg for husarbeid. (I tillegg til en rekke andre kvaliteter.) Så er det jo ikke til å komme forbi at det fortsatt er såpass usedvanlig at det blir – nettopp – skryt. Tror man på det? Mange menn som gjør 30 % av alt husarbeidet, tror selv at de gjør 50%. Og da min kjære første gangen sa at han hadde gjort mer, også i tidligere forhold, tok jeg det med en stor dose salt. Etter å ha sett han feie over kjøkkenet som en virvelvind og gjøre et sted mellom 70 og 75 % av alt husarbeidet her, så vet jeg at han snakker sant. Det er ikke likestilling hjemme hos oss, og det liker jeg.

(Baksida av Klassekampen, lørdag 11. oktober.)

Bare skryt, eller?

"At min mann gjør mer husarbeid enn meg, er langt bedre enn omvendt"

I dag s 56 - Ellisiv Lindkvist

 Forsida av Klassekampen lørdag 11. oktober 

Fortsettelse følger når jeg enten a) finner ut hvordan jeg kan lime inn tekst til bloggen min på macen. (Ja, jeg kan klippe og lime andre ting.) eller b) kommer til en pc.

Bitch Song Club

Har du fortsatt ikke sett Bitch Song Club?

Det er fortsatt mulig. Ifølge spilleplanen her er det mange muligheter.

Dagsavisen likte det de så.

Dagbladet har overskriften: Skeivt, rått og morsomt.

Og på lesbisk onscreen gir Lindkvist selv ti grunner for å gå og se Bitch Song Club.

Lørdag er radiodag

P2 selvfølgelig.

Verden på lørdag kl 11. Veldig bra program.

Eventuelt radiodokumentaren først.

Også kurer.

Men så - nå - kommer - ukeslutt. Et program som samsendes med P1.

Jeg liker det ikke.

Jeg bør nok slå av.

Og heller slå på igjen.

Fredag er avisdag

Vanligvis kommer Klassekampen og Aftenposten. Fredager har Aftenposten A-magasinet. I tillegg kommer både Morgenbladet og Ny Tid. Denne fredagen er også Klassekampen ekstra tjukk med Led Monde Diplomatique. Nok å gjøre med andre ord.

Bjørn Sundquist i stua

Det er selvfølgelig bare stemmen hans. Fordi han leser "Noe til besvær" av Mark Haddon. Og jeg har vondt i øynene og vil ikke, bør ikke se på tv eller DVD eller en PC-skjerm. Det siste har jeg syndet mot. Og kanskje det er derfor det er så tungt å lese selv. Så nå skal jeg sette på Bjørn Sundquist og la han fylle rommet og i morra skal jeg til Brilleland for ny synstest. 

Sundquist er jo bare budbringeren/skuespilleren, egentlig er det jo Mark Haddons ord og tanker som fyller stua. Men det er jo Sundquists norske stemme jeg hører. 

(Et teknisk problem fordi jeg har mac, på pc får jeg det nemlig alltid til: å klippe og lime i teksten. Setningen med Brilleland ville jeg klippe ut og plasseres sist. Jeg avsluttet og så kom jeg på noe mer. Men det går ikke. Da limer den det inn nedenfor poste-feltet og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få det inn. Også et problem når jeg kladder i word først, noe jeg ofte gjør.)