Hvan handler boka om?

Det hyppigst stilte spørsmålet. Etter at jeg i flere år har sagt at jeg jobber med en roman, og i den siste tiden har kunnet si at den er ferdig, den kommer i høst, den kommer snart, den kommer nå.

Hva handler den om?

Det er selvfølgelig løgn å si jeg-vet-ikke, for jeg vet det jo utmerket godt. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Og hvis jeg skisserer opp hele handlingsforløpet så er det knapt vits å lese den. Men vi tar nå ansvar fra Bonusords side og skal hjelpe Lindkvist på vei.

Bonusord: Er det en roman med to hovedpersoner?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Er det en roman som starter i ungdomstida?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Følger vi hovedpersonene fra de er unge til de blir voksne?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Har de to hovedpersonene en sterk og nær relasjon?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Har de et forhold?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om å vokse opp på et lite sted og flytte til Oslo?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om sterke kunstnerambisjoner?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om kjærligheten?

Lindkvist: Ja.

Bonusord: Handler det om havet?

Lindkvist: Ja.

Handler det om døden?

Lindkvist: Ja.

Handler det om havet-døden-kjærligheten?

Lindkvist: Ja.

Er det en lesberoman?

Lindkvist: Ja, det må man vel kunne si.

Men er det ikke noe heterokjærlighet der?

Lindkvist: Jo.

Handler det om å være skuespiller?

Lindkvist: Ja.

Handler det om å være forfatter?

Lindkvist: Ja.

Handler det om Bjørn Borg truser?

Lindkvist: Ja.

Handler det om å gå på Romerike Folkehøyskole?

Lindkvist: Ja.

Handler det om å gå på Forfatterstudiet i Bø?

Lindkvist: Ja.

Er det handling fra Tromsø i boka?

Lindkvist: Ja.

Er det en billedkunstner med i boka?

Lindkvist: Ja.

Er det en snill skilt tobarnsfar med i boka?

Lindkvist: Ja.

Er det en mannlig forfatter med i boka?

Lindkvist: Ja.

Er han pen?

Lindkvist: Tror ikke det står, men regner med at han er pen nok. Han har ialfall en kjæreste.

Er det et feministisk tidsskrift med i boka?

Lindkvist: Ja.

Er det en litterær debut med i boka?

Lindkvist: Ja, det er flere.

Er det en lanseringsfest med i boka?

Lindkvist: Ja.

Er det en blogg med i boka?

Lindkvist: Ja. Eller flere.

Er det en samtidsroman fra dagens Norge om moderne mennesker?

Ja, det vil jeg vel si.

Er det en bred og ambisiøs roman om en ny generasjon kvinneskjebner?

Vel, ifølge Cappelen Damm er det jo det.

(Postet på Bonusord)

Velkommen til skriveloftet i kveld

Les om det på min nye blogg her.

Eller hos Litteraturhuset her.

Lindkvist-prisen 2009 (med små glimt av navle)

Det er jo en tradisjon. Jeg gjorde det i fjor, for 2008.

Jeg gjorde det året før, for 2007 - da med egen navlepris.

Jeg startet min egen kåring og tradisjon i 2006, da i to deler, andre del her.

Så jeg gjør det igjen: Lindkvist oppsummerer 2009, kårer de beste hendelsene og skryter av sin kulturelle kredibilietet. Skjønt det er kanskje ikke så mye å skryte av lenger?

Årets teateropplevelse

Jeg er mettet på teater. Jeg har sett for mye. Jeg har sett for mye kjedelig teater.

Derfor er 2009 det dårligste teateråret siden jeg flyttet til Oslo i 1997. Det vil si i forhold til hvor mye teater jeg har sett. Jeg så lite teater i 2009.

Noe jeg så var Of/Niet med tg Stan (på Black Box Teater selvsagt). Langt fra det beste med dem, likevel alltid en nytelse å se tg Stan i aksjon.

Årets institusjonsteateropplevelseVerdiløse menn (Christopher Nielsen/ Joachim Nielsen) Nasjonalteateatret

Årets norske leseropplevelse

Vente, blinke – Gunnhild Øyehaug

Årets oversatte leseropplevelse

Når du ser meg – Siri Hustvedt

Årets nynorske leseropplevelse

Saman er ein mindre aleine – Anna Gavalda

Årets bok

Om skjønnhet – Zadie Smith

Årets likte-den-bedre-enn-jeg-hadde-trodd-og-skal-innrømme-det-selv-om-alle-andre-også-liker-den:

Min Kamp 1 – Karl Ove Knausgård

Årets tegneserie

Pyonyang - Guy Delisle (oversatt av Thomas Lundbo)

Årets reis til et sted du ikke har vært før:

Roma

Årets reis tilbake til et kjært sted

Visby

Årets blogg

Arachne

Årets diktsamling

Mens lyset endrar flatene – Eva Jensen (2008)

Årets (eneste) kinofilm

Upperdog

Årets DVD-film

Off-side, Iafar Panahi, Iran 2005

Look both ways, Sarah Watts, Australsk 2005

Årets nye juletradisjon

Tre nøtter til Askepott på originalspråket med engelsk undertekst.

Årets nyoppdagete tv-serie

True Blood

Årets nye lidenskap og hobby

Trening. Nytt av året: fotball og styrketrening. (Det vil si gjenoppstart)

Årets konsert (mer som en happening enn av musikalske grunner)

Nobelkonserten

Årets Lindkvist-happening

Var nok å få seks på terningen og dessuten få stykket satt opp under samtidsfestivalen i Oslo.

Øl med Trude Marstein

Jeg vil også drikke øl med Trude Marstein!

Typisk at de pene mannlige forfatterne alltid får drikke øl med de mest interessante forfatterne.

Tsk. Tsk.

Har vært på Lillehammer i år også

Jeg var der for tre år siden også - i 2006 - da var jeg en fersk blogger, en upublisert forfatter og kjente færre mennesker i Litteratur-Norge. Det var hyggeligere å være der i år. Selv om jeg for tre år siden også var konferansier og i år kun seminar-deltaker på Kritikerseminaret. 

Likefullt tror jeg den årlige postfestival-depresjonen i år ble knust av at jeg etter festivalen dro rett opp i høyden til hytte på fjellet, strålende sol, lange turer og årets første bad i fjellvann på tusen meters høyde og i mai måned (såvidt det var.)

For tre år siden hadde jeg ikke kamera. Jeg kjøpte mitt første (og sålangt eneste) digitalkamera rett etter Lillehammer 06, bare for å bære rundt på kameraet på Litteraturfestival i 2007, 2008 og 2009 uten å ta ett eneste bilde. Sånn kan det gå. Legger merke til at min tilstedeværelse på Lillehammer Litteraturfestival i årene 2007 og 2008 ikke har forårsaket så mye som en bisetning på denne bloggen. Sånn kan det også gå. Bra jeg er inne i en tid for ny giv for blogginga og ivrigere enn noen sinne fyller opp spalteplass på internettet.

Tilbake til saken: Lillehammer Litteraturfestival. Der var det mye fint å ta i mot. Høre på foredrag, lytte til opplesninger. Det var hyggelige folk, noen av dem blogger også. Og det var selvsagt pene mannlige forfattere. 

Får eventuelt komme tilbake til saken.

Et sug etter andre forfattere

”Det er et hardt yrke og rik blir du ikke.”

 

Det var gjennomgangstonen fra alle forfattere som var gjestelærere i Bø, da jeg gikk på forfatterstudiet der. Det er også

 verdens mest ensomme yrke

poengterte Ingvar Ambjørnsen da han introduserte debutantene (deriblant Lindkvist) sent på høsten, 2007. 

 

For jeg går ikke til en jobb og treffer kolleger der. Slik de aller fleste (som har en jobb) gjør. Det vil si, til en viss grad fungerer et skrivested som Litteraturhuset og for så vidt Skandinavisk kunstnerforening i Roma på den måten. Imidlertid har man i mange andre yrker noe felles man jobber med, eller mot. Det har vi ikke her på Litteraturhuset. Vi kommer hit med jobben på hver vår bærbare. Vi trenger ikke snakke med hverandre. Vi kommer til ulike tider og går til ulike tider. Vi spiser ofte lunsj til ulike tider. Ingen er avhengige av hverandre. (Bare hvis man har glemt nøkkelkortet.) Tidligere kunne det hende at jeg dro til Litteraturhuset og hjem igjen, uten å snakke med noen. Det hendte til og med at jeg satt alene i lesesalrommet.

 

Sånn er det sjelden nå for tida. Nå er det mange flere her. Det er skribenter av alle slag: forfattere, dramatikere, oversettere, kritikere, barnebokforfattere, tidsskriftmennesker og sakprosaforfattere. Jeg ser dem, noen kjenner jeg litt, noen kjenner jeg mer, noen hilser jeg på, noen er jeg på hils med og noen vet jeg hvem er.

 

Det er mange av dem jeg har lyst til å snakke med. Jeg lurer på mange ting. 

Hvordan lever de livene sine? 

Hva lever de av? 

Har du en pengejobb ved siden av? I så fall hvilken?

 

Man får lite penger for å gi ut en bok. Det er vel heller sjelden drivkraften. Tidligere var mange forfattere lærere. Det virker som det er blitt borte. Mange av de nye forfatterne er mer profesjonelle i den forstand at de jobber med skribent-relaterte,  eller på annen måte forfatter-relaterte oppgaver, ved siden av det å skrive bøker. Det finnes også stipender.

 Hvordan organiserer du arbeidsdagen? 

Har jeg også lyst til å spørre. 

Når skriver du? 

Hvordan jobber du ferdig en roman?

 Har jeg lyst til å spørre flerboks-forfatteren, hun som har skrevet mer enn en bok. Og som fortsatt skriver. Det er så mye jeg lurer på – jeg skulle hatt et harem av forfattere jeg kunne henvendt meg til og spurt: 

vil du lese dette romanmanuset på hundre sider?

 

Det er forresten ikke bare forfattere jeg er lysten på. Også en del bloggere lurer jeg på hva gjør. På tide med feminist-blogg-øl igjen? Kanskje når Avil kommer til byen? Hun er jo både blogger og forfatter så hun tilfredsstiller i grunnen flere av mine behov.

Ha ha ha

Jeg ler og jeg ler og jeg ler. Hele veien til allmøtet. Selv om jeg har forhåndsstemt så var jo det før ordet snøscooter dukket opp.

Første post hos Fjordfitte her.
Oppfølging hos Virrvarr her.

(Oppdatert: nå med bilde - for å vise ære til Fjordfitte.)

Pene mannlige forfattere

En gang skrev jeg om de pene mannlige forfatterne.

Lovte mer. Ga bare litt mer. Og feiget ut.

Heldigvis er Avil seg sitt samfunnsansvar bevisst. Derinne flommer det rent sagt over av pene og søte forfattermenn. 

Hvem trenger vel et harem av snasne bloggermenn med slike forfattere? 

En liten opptur i høstmørket som kommer snikende nå som vi går mot november.

La-di-da, la-di-da.

Pecha Kucha

Lindkvist skal Pecha Kucha på torsdag. I godt selskap.

Les mer her. 

Forlagsfest

I går var jeg på forlagsfesten til Cappelen-Damm. En fest May Grethe Lerum gir terningkast tre. Grunnene til at hun gir den terningkast tre er slike ting som logistikk og mat. Og kritikken mot det er forsåvidt helt plausibel. Men man kan likevel ha en morsom og hyggelig fest. Selv om jeg var debutant i fjor og ikke har vært på så mange forlagsfester (ennå!) har det tilsammen med ting som åpning av litteraturhuset og Norsk Forfattersentrums 40 års-fest vært nok bransje-fester til at jeg, i større grad klarer å slappe av, i stedet for å ha en slags mingle-stress følelse av å hele tiden måtte gå videre. Slappe av i betydningen: ha hele - og tildels lange - samtaler, hvor man faktisk snakker om noe. Slik at ikke festen bare blir en lang zappe-kveld. 

Eller er det slik, tenker jeg, mens jeg skriver dette, her jeg sitter, dagen derpå, men en stor sterk kaffe ved siden av meg, er det slik: at jeg kjenner flere, har fått flere venner/bekjente/kolleger og når man har det, er det jo alltid lettere å være på (en slik) fest. 

Så hva snakket vi om når vi faktisk snakket. Blogging, blant annet. Jeg fikk en god ide. Og så hadde jeg på meg den rosa kinakjolen fra Berlin, som er langt fra ny. (Allerede her er jo den i bruk.) Men som jeg likevel høstet komplimenter for. Mine egne komplimenter til pene mannlige forfattere falt kanskje ikke like heldig ut. Eller forresten: det gjorde de nok. 

Nytt Kraftsentrum

Nytt nr av Kraftsentrum er ute (nr 6). De har ikke oppdatert hjemmesidene sine ennå, men pressemeldingen ligger ute på Cappelen Damm.

Her står det blant annet:

Nytt Kraftsentrum
Om film, musikk og videospel

Kraftsentrum nr 6 prøver iherdig å finne ut korleis: John Erik Riley, Mattis Øybø og Kari Marstein tenker høgt om videospelas betyding for litteraturen, mens dei spelar videospel. [...] mens Johan Harstad har skrive eit entusiastisk essay om Wes Anderson, som han kallar vår generasjons Woody Allen. 

[...]Melissa Gjellstad gir ein interessant diskusjon av fenomenet chick lit, og dens avartar, og påpeikar sjangerens utvikling frå feministisk initiativ til ynda forlagsmerkelapp. [...] Øystein Vidnes har levert ein teikneserie om filmmeldarskap. 

Kraftsentrum er også stolte over å presentere ein ny sjanger: kortfilmtekstar skrivne av Ingeborg Arvola, Mikkel Bugge, Joakim Kjørsvik, Ellisiv Lindkvist, Ulf Karl Olov Nilsson og Tale Næss. 

Lindkvist har levert en "Feel-bad-movie"(Forspill med tapetkniv)  og en "Feel-good-movie" (Forspill med sjokoladejordbær).

De store debutantdagene på Litteraturhuset

Det kaller iallfall arrangørene programmet på Litteraturhuset. Små eller store Debutantdager: det blir iallfall opplesninger. Og dette er antageligvis siste Lindkvist-lesning i høst.

Ingvar Ambjørnsen presenterer årets debutanter.

To kvelder etter hverandre kan du høre årets nye skjønnlitterære forfattere lese fra sine bøker.

5. desember:Eldbjørg Brekke, Izzet Celasin, Jens Frydenlund, Joakim Kjørsvik, Ellisiv Lindkvist, Agnes Ravatn, Ingvild H. Rishøi, Bjarte Samuelsen, Nils Henrik Smith, Jens K. Styve, Jon Olav Sørhaug, Tyra T. Tronstad, Oddmund F. J. Vaagsholm og Margit Walsø.

6. desember:Trond Arntzen, Kristian Bergquist, Sturle Brustad, Kari F. Brænne, Mikkel Bugge, Audun Roar Eng, Robert Reed Flatjord, Tiger Garté, Erik Grønner, Geir Halnes, Sigrid M. Hanssen, Elizabeth Kirknes, Rebecca Kjelland, Nils Harald Sødal og Geir S. O. Ulstein.

Debutantene introduseres av Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Johan Harstad, Terje Vallestad, Thorvald Steen, Vigdis Hjorth, Karin Fossum, Erik Fosnes Hansen, Marianne Fastvold og Lars Saabye Christensen

Det blir underholdning med Knut Nærum og Bokdusjen (Helga Feiring, Eivin Winsvold, Eivind Wolder Rutle) begge dager.

Lindkvist vet såpass at det Johan Harstad som skal introdusere henne.

Altså: Litteraturhuset onsdag 5. desember kl 19.00.
Inngang kr 50,-

Hjertelig velkommen.

Slepp-Fest i Tromsø

Foto : Jostein Larsen Østring
SLAPP BØKER: Jens K. Styve (til venstre), Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold og Ellisiv Lindkvist hadde alle bokslipp på Verdensteateret lørdag.

Hentet fra Bladet Tromsø

Bloggen Ordfront evaluerer festen til terningkast syv!

Lanseringsfest i Tromsø

Boka ”Alt jeg skriver er sant” kom 20. august og lever sitt eget liv. Den har fått anmeldelser, lesere og er månedens langlesning i siste nummer av Det Nye. Den er utsolgt fra forlaget og kommer nå i andre opplag. Og noen av tekstene ble satt opp som monologer av den franske regissøren Jean-Marie Lejude med premiere i Verdal fredag 16. november, flott spilt av tre sisteårs studenter ved HINT. Salen ga forestillingen stående applaus. Så: selv om boka har vært ute ei stund er det nå en ny feiring:

Sleppefest for fire bøker på ein gong!Endre Lund Eriksen: Pitbull-Terje blir ond (Barne-/ungdomsbok) Morten Wintervold: Nytt kull på voksenopplæringa (Dikt) Ellisiv Lindkvist: Alt jeg skriver er sant (Roman/kortprosa) Jens K Styve: Eg, Ove Kvamme (Roman)

Lørdag 24. november og festen starter klokka 18:00 på Verdensteatret i Tromsø.

Det blir velkomstdrink, progrock og opplesninger.Håper du kommer og feirer sammen med oss! Hjertelig velkommen.

Oh no, I'm turning into Sutregutt

Det har seg slik at Kuksurposten med sin prisbelønte Mannlige Redaktør er så opptatt av å skape debatt. At jeg lot meg rive med. Jeg tok av min dyrebare og i utgangspunkte allerede opptatte tid og prioriterte å svare på dette tøvet. Ajajaj så dum kan man være. Jeg brukte tid og krefter og ressurser bare for at Tante Kuksur med Mannlig Redaktør skulle kunne få lov til å refusere meg. Da kjente jeg meg veldig trist og veldig lei meg. De ville ikke ha meg på trykk. Det mest sjokkerende var at de sa de fikk over 100 innlegg om dagen (tatt i betraktning hva som faktisk kommer på trykk…) og at de derfor ikke hadde plass til alt. Jeg fikk en ikke særlig hyggelig masseprodusert mail det ikke gikk an å svare på. Og jeg merket hvordan sutregutten i meg vokste opp og ut og fram: vil dere virkelig ikke trykke meg? Etter det våset der? Skal dere ikke trykke mitt svarinnlegg? Im deeply shocked. Vet dere ikke hvem jeg er? Har dere ikke sett meg i avisa? Voff-voff. Godt man ha blogg. Ellers kunne jeg finne på å skrive en lang bok om hvordan Mannlige Redaktører konsekvent refuserer kvinner med rosa blogger. På vegne av vanvittig mange.

Lindkvist leser

På Mono i morgen, kl 19.00, altså onsdag 14. november.
Sammen med en rekke andre debutanter.
Gratis inngang.
Arr. Norsk Forfattersentrum

Hjertelig velkommen.

Lindkvist i Magasinet

Jepp. En femsiders reportasje. Grunnen er selvfølgelig den store begivenheten at Lindkvist debuterer med kortprosasamlingen "Alt jeg skriver er sant". Og hver gang en debutant kommer med en kortprosasamling blir det jo store medieoppslag. Eh... nei.

Da er det vel det at boka er så bra da. Ja, la oss si det. For det er vel ikke slik at sex pirrer media. Magasinet kaller Lindkvists deby en "seksuell debut". Ajajaj. Jeg kan bare si les Magasinet. Og boka.

Sex og skamliv er overskrifta.

Og ingressen: "Møt ei dame som er kåt hele tida, har lesbiske fantasier om venninna si og som ligger med gifte menn."

For ordens skyld: Nei, det er ikke Lindkvist som er den dama. Det er jeg-personen eller hovedpersonen i boka.

Lindkvist sier at hun er glad for oppmerksomheten. At hun håper det fører til flere lesere. Men nå skal hun på jobb. Og i kveld skal hun på se-og-bli-sett-hagefest. Om det er få som legger merke til henne der, kan hun bare dra fram Magasinet og si: "Det er meg! Har du sett meg før, kanskje? Jeg er i avisa i dag."

Oppdatert: teksten er nå å finne på nett. Her.

Lindkvist i Dagbladet

Så var Lindkvist i Dagbladet sammen med 21 andre debutanter under tittelen Det store debutantsleppet.

Og hva står det om Lindkvist? (saken er såvidt jeg kan se ikke på nett).
Oppdatert: men bildet er det. Se her.

Ellisiv Lindkvist (34)
Dramatiker og kulturredaktør i Fett.
Tre års forfatterstudier.
Gir ut kortprosasamlingen "Alt jeg skriver er sant" (Damm)

- - Det handler om kjønnsroller, klisjeer om menn og kvinner, litt om den mannlige og den kvinnelige forfatterrollen, skyld, skam og masse sex. Jeg håper boka vil selge, men det er også fint om den blir mye lånt på biblioteket. Forfattere jeg liker er Sarah Kane, Sara Stridsberg og Doris Lessing.

(ok, så er det kutta litt av desken, men Lindkvists Logg gir deg et litt mer utdypende svar enn Dagbladet. I Dagbladet står det: "- Det handler om kjønnsroller, skyld, skam og masse sex." Resten er likt.)

Og bildet, da Lindkvist? Sitter du og ser beundrende opp på Den Mannlige Forfatteren? Ha-ha-ha. Jeg som trodde jeg stirret intenst og litt sånn fandenivoldsk rett inn i kameraet under hele fotoskytingen. Jaja.

Det kuleste svaret er det kanskje Agnes Ravatn (24) som kommer med. Hun sier om debyen at hun håper å få falske venner og gratis vin. Det er jo litt kult sagt. Men så er hun også på Samlaget og der er man jo som kjent ofte veldig morsomme. Hvis man er kvinnelig forfatter i hvert fall. Er det ikke slik?

På vegne av vanvittig mange

Eller: ansvarlig søker kunstner


I min bekjentskapskrets er det fire kvinner som forsørger mennene sine. Jeg kjenner ingen menn som forsørger partneren sin. Kvinnene jobber som ufaglærte sosialarbeidere mens mennene får leke kunstner. Jepp, slik er det. To av kvinnene eier egne leiligheter som mennene får bo i. Han ene betaler tilnærmelsesvis ingenting. Hun som eier den og har et barn er redd, om han betaler for mye, at han vet et eventuelt brudd, skal kreve en eieranvdel av leiligheten hennes. Hun andre, som er barnløs har like gjerne gitt partneren sin halvparten av leiligheten for å bevise at dette er EKTE kjærlighet. Jepp, slik er det.

Hva kan vi lære av dette? At kvinner er økonomisk ansvarlige som tar underbetalte drittjobber og jobber ræva av seg for å forsørge det mannlige egoet, unnskyld, den store kunstneren, mens de lever av knapper og glansbilder. Jepp, slik er det. Hva betyr dette? Det betyr at kvinner er SNILLE og GODE mennesker som GIR og GIR og ikke krever noen tilbake. Er ikke dette interessant? Skal jeg skrive bok kanskje? Kagge?

Lindkvist gjør research

Lindkvist:

Kan jeg spørre deg om noe.

Pen mannlig forfatter:

Spør i vei.

Lindkvist:

Er det greit at jeg sier du er pen?

Pen mannlig forfatter:

He-he… Så vidt meg bekjent er det knyttet få negative konnotasjoner til det å være pen.

Lindkvist:

Så du tar det som et kompliment?

Pen mannlig forfatter:

Ei heller assosiasjoner.

Lindkvist:

Så da er det greit at jeg sier det?

Pen mannlig forfatter:

Har du tenkt å si det nå?

Lindkvist:

Nei, jeg har tenkt å skrive det.

Pen mannlig forfatter:

I avisa?

Lindkvist:

Nei, på bloggen min.

Pen mannlig forfatter:

Hvorfor skulle jeg ha noe i mot det?

Lindkvist:

Kanskje du ville bli kalt noe annet?

Pen mannlig forfatter:

Som hva da?

Lindkvist:

Øh…sexy?

Oppdatert: Tidligere poster om emnet her og her.