Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

mandag, april 30, 2007

Lindkvist i Provins


Provins Norrländsk Litteraturtidsskrift er et svensk litteraturtidsskrift som utgis av Norrländska litteraturselskapet/Forfattercentrum Norr. Nylig kom nr 1, 2007 ut og der er Lindkvist representert med Texter. Tema er Natten og Lindkvist ble invitert etter å ha vært på Nattfestivalen i Korpilombolo i desember. På trykk i Provins er Don't be cruel - Karaoke i Taivalkoski, en tekst som også har stått på trykk i Nordnorsk Magasin, Søndagsmorgen som sammen med Karaoketeksten er å finne i Trykk 2005, i tillegg fikk Lindkvist den tidligere upubliserte teksten Fem om morgenen på trykk.

fredag, april 20, 2007

Jeg er ikke slik

Er et nytt teaterstykke av Ellisiv Lindkvist plukket ut som et av åtte stykker blant 80 innsendte til Norsk Dramatikkfestival (gå ned med piltasten for å se at Lindkvist står der). Stykket skal altså opp på Det Norske Teater i oktober, produsent er Den Nationale Scene.

I pressemeldingen heter det om
Jeg er ikke slik:

"Jeg er ikke slik handler om dramatikeren Lene og hennes to alter ego, Line og Lone som aldri gir hennes sjel fred. Som dramatiker er Lene mislykket, fordi hun ikke har fått oppført noe. Som kvinne er hun kjærlighetshungrig jaktende på drømmemannen, Diplomaten, som hun aldri får. Hennes egenskaper som intellektuell, som dramatiker, som kjenner av samtidslitteratur etterspørres ikke. Hennes følelse av å være fortapt forsterkes av de to følgesvennene, men de representerer også et opprør mot kravet om tilpasningsdyktighet og fleksibilitet.

Til tross for at navlebeskuelsen til tider ikke bare grenser til det private, men overskrider og provoserer intimsfæren, er stykkets ambisjon om selvransakelse nådeløs. Det tegner bilde av et moderne menneske, en kvinne i et av verden rikeste land, og kvinnen har det ikke godt med seg selv. Stykket peker på vesentlige faktorer og skjevheter i kvinne (og-manns)- rollen. Det fungererer implisitt som kommentar til vår tid der det private er interessant, hvis det private er suksess. "

Ja, hvis ikke det er et stykke alle får lyst til å se, så vet ikke jeg!

tirsdag, april 10, 2007

Feministmennene kommer!

De nye mennene kaller seg feminister og mener det. De nye mennene forstår at de har et kjønn og at kjønnsrollene påvirker og former oss. De nye mennene ser at det finnes strukturelle forskjeller knyttet til kjønn og de ønsker å endre dette. Si hei til den nye feministmannen. Han gjør halvparten av husarbeidet og tar seg av barna like mye som mor. I enkelte tilfeller kanskje mer? Den nye fantastiske feministmannen skjønner at hvis han skal være attraktiv for den superflotte intellektuelle privilegerte middelklasse-feministkvinnen så holder det ikke å tjene penger og ellers drikke øl. (Og la oss være ærlige: hvem ønsker ikke å være attraktive for henne? Jeg bare spør.) Det må jobbes både i og utenfor hjemmet. Følelser må snakkes om og man må strebe etter likestilling i hjemmet. Likestilling i økonomien er ikke fifty-fifty, men å tilpasse fellesutgifter etter inntekt. Det vil si at den som tjener mest bidrar mest. Slik kan private relasjoner oppveie samfunnets skjeve lønnsutbetalinger.

Menn begynner å innse at likestilling også er en fordel for dem. Menn begynner å innse at kvinner ikke kan være feminister alene. Menn begynner å innse at om vi frigjør oss fra kjønnsrollene er det en fordel for alle. Menn danner grupper som ”Menn mot voldtekt”. Den nye mannen innser at voldtekt er menns ansvar. Den nye mannen vil diskutere innholdet i mannsrollen. Den nye mannen vil bevisstgjøre, ta initiativ og engasjere menn.

Den nye mannen tar vil ha større andel av foreldrepermisjonen. Han vil ha mer ansvar i hjemmet. Han vil gjøre mer husarbeid. Han vil vaske opp og lage middag. Han vil ta ansvar for barnas bursdagsselskap og sende ut invitasjonene uten at mor minner han om det. Han vil planlegge ferien, bestille tur og forberede til jul. Han vil sitte og tisse og legge ned dolokket etter seg. Den nye mannen vil ta seg godt ut for sin kjære, og alle andre. Han går til frisøren helt av seg selv. Han er opptatt av klær og handler helt selv uten hjelp eller trusler fra mor! Tenk det, Henrik. Hvilket framskritt! Og skuespillermennene lengter etter nakenroller så de kan posere i sin fullendte mannlighet på film, TV eller scenen.

Jeg er så glad for alle disse mennene. Kjære feministmenn, vi skal lage en t-skjorte hvor det står: ”This is what a feminist looks like” (eventuelt: ”Sånn ser en feminist ut”) og den vil selvfølgelig feministmannen gå med. Kanskje skal vi lage en ekstrabonus t-skjorte for de aller beste av dere hvor det skal stå: ”Feminister elsker meg.”

(Baksida av Klassekampen i dag)

torsdag, april 05, 2007

Påskepause

Det har vært stille på denne bloggen i det siste. Jeg innrømmer det. Det kan skyldes flere ting. For eksempel kan det skyldes at Lindkvist er blitt et ja-menneske som sier ja til ting. Vil du sitte i styret til Norsk Tidsskriftforening? Ja. Vil du være Norges representant i styret til Barents Litterature Centre? Ja. Vil du bli intervjuet som singel i Henne? Ja.
Jaja. Uansett virker det som Lindkvist er både glad til tider nesten lykkelig og noen ganger har hun så mye å gjøre at hun føler seg very important. Ingen grunn til å klage med andre ord. Nå er det dessuten påskefri. Lindkvist befinner seg på det høyst eksotiske stedet Brøstadbotn. Været er langt bedre enn meldt. Sola skinte lenge i dag. Og Lindkvist har fått både lammeribbe og øl. Så langt alt vel. Bare litt bloggpause. Intet alvorlig.