Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

onsdag, august 29, 2012

Alt handler ikke om deg


28.08.2012

Oh, the joys of being a woman playwright – som Guerrilla Girls on Tour bemerker i teaterstykket Feminists are funny. Før de slår fast med all statistikks tydelighet at well, its not that funny.


- Et feministisk hallelujarop fra Stockholm og Women Playwrights International Conference (WPIC)
Av Ellisiv Lindkvist
Alt handler ikke om deg. Alt handler ikke om oss. Alt handler ikke om meg. Alt handler om alt og alle. Og veldig mye handler om krig. Og voldtekt. Krig og voldtekt. Det er det alle lesningene jeg ser og hører første dagen handler om. Det er her de skulle vært. Alle de norske teatersjefene og dramaturgene som sier at norsk dramatikk er så selvopptatt. At de er så lei av et par i en sofa. Her finnes stykkene de vil ha. Om krigen. Og krigen. Og krigen. Det er bare det, at det er ikke vår krig. Kanskje vil de ikke ha den om krigen likevel?
Tale Næss PeTe.jpgAlt handler ikke om deg. Verden er stor og det finnes kvinnelige dramatikere over hele verden. Ja, jeg vet det ikke virker sånn. Det er ikke alltid det virker som det finnes mannlige samtidsdramatikere engang, så at det også skulle finnes kvinnelige dramatikere virker litt fjernt.
Bildet: Tale Næss og Trond Peter Stamsø Munch fra Dismanteling the face of Cairo.
Men de finnes og de har gått rundt i Stockholm siste uka og det er nærmere hundre lesninger av hundre forskjellige teaterstykker fra kvinner fra forskjellige land. Vi er i det minste interessert i hverandre – om ingen andre er interessert i oss.
Oh, the joys of being a woman playwright – som Guerrilla Girls on Tour bemerker i teaterstykket Feminists are funny. Før de slår fast med all statistikks tydelighet at well, its not that funny. (81 % av av alle produserte skuespill i USA i 1998-99 var skrevet av hvite menn.) Det er også debatt eller samtale om det å være kvinnelig dramatiker, eller Female representation on stage. Den svenske dramatikeren Sofia Freden sier at som kvinne i (svensk) teater er dramatiker-posisjonen en av de beste å ha. Så har hun også fått det litt tveeggete komplimentet: ”Du skriver ikke som en kvinne, deg kan vi sette opp”. I Australia og England er den kvinnelige dramatikerprosenten henholdsvis 16 og 17 %.
Alt handler ikke om deg. Om ditt liv, om din lille hverdag, din lille tidsklemme og at du har det så vondt når du er her, fordi du savner dattera di. Det gjør også hun fra Fillipinene – bare at hun har fire. Og hun fra Indonesia. Enda så ung hun ser ut. Alt handler ikke om meg. Jeg er så norsk. Og privilegert at jeg ikke trenger å være her. Jeg er så privilegert at jeg nesten er som en mann. I hvert fall hvit, skandinavisk og rik. Jeg har hatt stemmerett i nesten hundre år. Jeg har ikke opplevd krigen. Jeg har en bærbar snerten mac og Iphone.
Alt handler ikke om deg. Men når det handler om meg. Iallfall noe som ligner nok på meg til at jeg ler; så er det befriende. Etter tunge dager med krig og voldtekt er det befriende med en ung nederlandsk kvinne som har morsomme og treffende replikker om sjekking.
Alt handler om meg. Det er ikke bare lesninger. Det er ikke bare møter i trappen og kaffepauser, felles lunsj og dinner on your own. Det er også en flott åpningsseremoni på Rådhuset. Samme sted som nobelbanketten finner sted. Denne kvelden blir de inntatt av en gjeng feministiske og lesbiske kvinnelige dramatikere, hører jeg en hviske til en annen. Men, maten er fantastisk.
Teigen velkomst.jpg
Og presidenten for det hele er ingen ringere enn vår egen Lene Therese Teigen. (bildet)
Så vi spiser oss gode og mette og får vin i glasset denne første kvelden. Senere er det flere workshoper og ferdig produserte forestillinger. Norske Tale Næss med forestillingen Vilde. Norske Geddy Anniksdal med My life as a man. Det er Lana Nasser fra Jordan Etel Adnan Award vinner fra 2011 med forestillingen In the lost and found:  The red Suictcase. Og det er en kanadisk forestilling av Ann Lambert Two short women som er noe så sjelden som en komedie med to middelaldrende kvinner i hovedrollene.
Det er selvfølgelig få norske teatersjefer. Jeg hadde nær sagt skrevet ingen, men der er Janne Langaas  (teatersjef på Teater Innlandet) hun holder workshop om å skrive for barn. Og Lene Therse Teigen presenterer DESK-prosjektet (Dette skrev kvinner)
Det er sol alle dagene. Det er tre år til neste gang i Sør-Afrika. Alt handler ikke om deg. Men hvis du vil lære noe om de andre. Om resten av verden. Om det som ikke er deg. Så kan du jo reise dit. Det skal jeg.
 (Denne teksten er skrevet til Dramatikerforbundets nettsider dramatiker.no og ble publisert der i går 28. 8. 2012.)

mandag, august 27, 2012

Voksenpoeng


Det er mange fordeler med å bli voksen. Man kan legge seg når man vil. Man velger selv om man vil spise grønnsaker. Man kan spise lørdagsgodt hele uka. Man betaler regninger. Og det rare er at man vil som regel legge seg tidlig. Man spiser grønnsaker med glede. Man avstår helt frivillig fra sjokolade. Man betaler regninger.

Jeg er en voksen person med ansvar for barn. Feriedrømmen er ikke å gå rundt i en storby med blikk for kulturelle severdigheter. Ei heller å finne den kuleste baren og feste hele natta. Feriedrømmen er en stille og rolig hytte uten internett i tre uker. Dermed fyller vi bilen til bristepunktet og ferierer der. Vi har god plass og tar i mot besøk. En hel familie kommer og med seg har de en gave: spillet Voksenpoeng. Og det er jo morsomt. For voksne.

Så når ungene har lagt seg og vi sitter der og er voksne sammen, mens vi dannet nipper til et glass vin, slik bare voksne kan, er det bare å brette opp armene og kjøre spill. Voksenpoeng. Spillet har en rekke spørsmål, og ut fra svarene skal man komme fram til hvor gammel man egentlig er. I ånden eller noe sånt. Og hvem som vinner er litt uklart, men den som havner nærmest sin biologiske alder er vel på et vis vinneren. Med mindre man ønsker å være eldre enn man er, noe de fleste av oss sluttet med rundt 23-års alderen. På den andre sida er det alltid bra å bli voksen. Vi vil jo ha voksenpoeng. Hadde jeg endt opp som 19-åring i dette spillet hadde jeg blitt så flau at jeg ikke hadde skrevet noen spalte om det etterpå.

Spørsmålene kommer: Gir du flere julegaver enn du får? Parer du sokkene etter å ha vasket dem? Står du opp før klokka ni i helgene? Pakker du opp kofferten innen 24 timer etter at du har vært ute og reist? Tar du vare på gamle t-skjorter for å bruke dem som kluter? Svarene mine er i så stor grad ja at jeg overhodet ikke havner på min egentlige alder – som, det må jeg få presisere, fortsatt er i 30-årene et sted. Neida i stedet blir jeg over 50. Det hjelper ikke at vi spiller det på nytt dagen etter. Jeg slår alle sammen ned i støvlene og blir eldst. Flest voksenpoeng. Ja, jeg storhandler en gang i uka? Ja, jeg vil heller ha behagelige enn trendy klær. Og ja, jeg eier en lyseslukker. Men jeg er fortsatt faktisk i 30-årene. Jeg er ikke over 50, jeg har bare blitt opplært til å ikke sløse, til å ta vare på det som kan brukes. Og dessuten er det godt med fløte i kaffen.

 (Baksida av Klassekampen lørdag 25. august 2012)

tirsdag, august 14, 2012

Fra hele vide verden

...kommer kvinnelige dramatikere for å samles i Stockholm. Det er klart for den 9. internasjonale konferansen for kvinnelige dramatikere. For undertegnedes del den første.

Gleder meg til å se teater, høre lesninger, delta på workshops, treffe nye kolleger og være i Stockholm.







mandag, august 13, 2012

Monologer i bokform


Alltid moro å bli valgt ut etter anonym juryering:

MONOLOGKONKURRANSE
VINNERNE AV MONOLOGKONKURRANSEN
Norsk Skuespillersenter og Transit forlag følger opp tidligere suksesser, og gir ut ny monologbok i forbindelse med jubileet for kvinners stemmerett i 2013. Boken skal feire 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, men også sette fokus på skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for kvinner. Monologene i boken er valgt ut på bakgrunn av en monologkonkurranse. Juryen har jobbet på spreng i hele sommer, og vurdert de over 200 bidragene (!) vi fikk inn. Her er vinnerne som alle får sin monolog trykket i boken:
Trond Arntzen
Fredrik Brattberg
Ingir Ane Nango Bål
Ingrid Jørgensen Dragland
Eirik Fauske
Gunnar Hagen
Malmfrid Hallum
Liv Heløe
Agate Øksendal Kaupang
Janne Langaas
Ellisiv Lindkvist
Christina V. Mauer
Ingrid Weme Nilsen
Hanne Ramsdal
Erlend Sandem
Sara Li Stensrud
Jørgen Strickert
Merete Nagell Strandos
Vi gratulerer!
Vinnertekstene benyttes i Monologkurset ledet av Ragnhild Lund høsten 2012, og enkelte av monologene derfra vil vises på boklanseringen. Boken slippes på nyåret 2013. Dato kommer.
Ved siden av monologene vil boken presentere tekstenes opphavskvinner og -menn. Boken vil være tilgjengelig hos alle norske bokhandlere. Alle utvalgte bidrag vil honoreres, og bidragsyterne får et eksemplar av boken. Bidragene ble behandlet anonymt av redaksjonen.
Jury: Anna Bache Wiig, Silje Vigerust Vinjar, Øystein Ulsberg Brager (red.)


Lindkvist fikk også med en monolog i denne boka.

Monologsamlingene Ådissjen og MonolUNG kan kjøpes via Transit Forlag.
Les mer om disse bøkene her.