Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

torsdag, desember 20, 2007

Den Nye Mannen - En kjærlighetserklæring

Klassekampen har stilt spørsmålet: Hvem er Den Nye Mannen? Her kommer svaret: Den Nye Mannen er (trommevirvel:) Feministmannen! Den Nye Mannen kombinerer barn og karriere. Den Nye Mannen tar ansvar både hjemme og borte. Ja, selvfølgelig gjør han det. Han synes ikke det er noen krise at han har en jobb samtidig som han har barn. Det har da kvinner holdt på med ganske lenge uten å ha en kone som stelte for seg. Den Nye Mannen har selvfølgelig tidsklemme. Han skal tross alt rekke både å gå til frisøren og å besøke gamle tante på sykehjemmet. Den Nye Mannen reiser seg i middagsselskaper og hjelper til med å rydde etter middagen. Den Nye Mannen hjelper ikke kona på kjøkkenet. Den Nye Mannen anser kjøkkenet som (minst) like mye sitt domene. Den Nye Mannen spør ikke kona hva de skal gi til hans foreldre, søsken eller hans nieser og nevøer. Nei, Den Nye Mannen tar helt av seg selv ansvar for dette og ordner det. Eventuelt i samråd med kona. Den Nye Mannen lager mat, leker med barna og kjører dem til fotballtreninga. Den Nye Mannen går på salg og kjøper seg nye klær. Den Nye Mannen ringer til vennene sine. Den Nye Mannen diskuterer Stolthet og fordom eller L-word på fest. Den Nye Mannen baker kaker til jul, pynter til jul og tenner julelys. Den Nye Mannen nynner for seg selv mens han stuller og steller på kjøkkenet. Den Nye Mannen spør kona hvordan hun har hatt det på kontoret i dag. Den Nye Mannen trenger ikke en sugejobb som takk etter en dag på Ikea. Den Nye Mannen foreslår selv å dra til Ikea alene faktisk, mens kona er hjemme for å skrive en kronikk til Aftenposten (og blir den refusert er det ikke Den Nye Mannens feil!) Den Nye Mannen leser med stor interesse Klassekampens jakt etter Den Nye Mannen og kjenner seg ikke igjen. ”Er det meg det er noe galt med?” Lurer den Nye Mannen. Nei, åpenbart ikke! Den Nye Mannen har barn og jobb og gjør det ganske bra. Den Nye Mannen er vel omtrent som Den Nye Kvinnen, det er bare litt mer uvanlig at også menn skal måtte gjøre alt. Derfor får han også mer ros for det.

Og ja, vi elsker han.

(På Baksida av Klassekampen i dag 20. des.)

onsdag, desember 12, 2007

Ønskeliste jul (en tradisjon)

Etter at jeg postet ønskeliste i anledning jula i fjor på denne tida. Tenkte jeg at jeg måtte gjøre det samme i år. Iallfall etter å ha talt opp og sett hvor mange av ønskene som er blitt realisert.

Riktignok har ingen gitt meg verken den japanske moteboka Fruits, ei heller en stor tiliters kasserolle. Ingen har gitt meg ny PC eller knivsliper, men jeg har klart å skaffe meg det selv. I tillegg har jeg skaffet meg egne visittkort etter tips i kommentarfeltet. Jeg har lagt til statcounter etter tips i kommentarfeltet og kan telle leserne mine. Vi har hatt bloggtreff. Lotten har begynt å blogge igjen. Så da er det bare for Fjordfitte og avlive den kuksure myten kvinne-er-kvinne-verst samt at de begynner å produsere p-piller for menn så er vi vel nærmest i boks? Iallfall var dette så oppløftende at jeg slår til igjen.

Ønskeliste for jula 2007

- ørevarmere
- Kunstbøker: Sophie Calle og Cindy Sherman.
- Etui til brillene mine (fint).
- Dobbel smørbrødgrill.
- Bok: Maken av Gun-Britt Sundström
- Svarte skinnhansker (mistet de fine jeg hadde!)
- Svart genser (mistet den også!)

Du er nå kanskje overrasket (eller kjedsommelig irritert) over det materielle preget disse ønskene har. Dette er jo kun konkret og slettes ikke miljøvennlig. Ikke er det ironisk eller satirisk heller. Hvordan skal dette ende? Har suksessen gått Lindkvist til hodet? Har hun kastet seg på forbrukskarusellen?
Vel - ikke vet jeg. Men jeg kan forsøke å komme opp med noe litt mer oppfinnsomt og apellerende (eller blogginternt - som det også kan kalles.)

- At Fjordfitte åpner kommentarfeltet sitt igjen. Å som jeg lengter etter å skrive: He-he. Eller: Bra med utropstegn bak. Sukk.
- At noen arrangerer ny feminist-blogg-øl snart. Hvem har egentlig ansvaret? Noen fikk det engang? Var det Drusilla? Var det Christin Aamodt? Kan det egentlig være Vampus sin tur? Jeg er ikke sikker. Men noe går fryktelig langsomt i de feministiske bloggerkretser om dagen. Trenger vi at Tiram som i sin tid inviterte til Damebloggøl kommer på banen igjen?

tirsdag, desember 11, 2007

God feministisk jul

Feminisme er in. Feminisme er trendy. Den nye mannen er Feministmannen. Og mange spør seg: hvordan skal jeg feire en feministisk jul? Hva skal jeg gi i julegave?

Vel - i dag skal vi komme med to gode og åpenbare feministiske julegaver. Og husk: gavene passer like godt til den bråmoden feminist-tenåringen, som til feministmamma, feministpappa og feministsøster. Ja å ikke å forglemme feministbror. Og dersom du kjenner noen som ikke er feminister (skrekk og gru!) vel, så er det destod større grunn til å gi nettopp disse gavene.

Gave 1:



Boka er anbefalt av flere feministblogger:





Ogse Lea i Meningen med livet har den på sin anbefalingsliste.




Gave 2:

Norges eneste Feministiske magasin.

(for å gi gaveabonnement klikk på abonnement.)





fredag, desember 07, 2007

Anmeldelse i Dagsavisen

Oppdaget nettopp en fin anmeldelse i Dagsavisen av "Alt jeg skriver er sant" på trykk onsdag 28. november og skrevet av Annette Orre. Finner den ikke på nett, men siterer gjerne.

Overskrifta:

Alt om meg selv

Ingres:

Utleverende om kvinneliv, i en bok som er mye bedre enn det vaskeseddelen røper.

Første setning:

"Hun gjør det ikke lett for seg selv, Ellisiv Lindkvist, når hun velger et
tema som har blitt såpass grundig hbehandlet de siste årene,"

Videre:

"Ser man bort fra disse lanseringsvennlige grepene, er boka som består av
sytti korte tekster, likevel så god at forfatteren står fram som en av høstens
mer interessante debutanter. For hun skriver godt Lindkvist, skarpt,
svarthumoristisk og med en evne til å balansere det personlige med det
gjenkjennelige og kommuniserende."

Avslutningsvis:

"Formen er lett, men Lindkvist viser også tyngde og innsikt når hun
behandler temaer som maktspråk, skam og tabuer."

torsdag, desember 06, 2007

Forfatterskoledebatt

Det er en stund siden denne debatten raste i Aftenposten og Dagbladet. Her er mitt bidrag.

Oss forfatterstudenter i mellom

Av Ellisiv Lindkvist
Student ved forfatterstudiet i Bø 1996-97 og
ved forfatterstudiet i Tromsø 1996-97 og 2004-05 (Videregående kurs)
Bokdebutant i høst

Først avfeide jeg Leonard Ibsen som enda en sutregutt Aftenposten liker å la fylle sine spalter. En som ikke har fått nok av et-eller-annet, enten det er tid, oppmerksomhet eller kjærlighet. Ibsen sine 150 sider romanmanus ble visstnok ikke tatt på alvor ved Forfatterstudiet i Bø.

Selv synes jeg kritikken til Ibsen er såpass ufin at jeg tar ham på alvor ved å svare ham.
Hans kritikk virker mer som et personangrep da han med navns nevnelse kritiserer de ansatte og siterer det de har sagt i en lukket klasserom- eller eksamenssituasjon. Det er også noe underlig å trekke fram det ubehagelige ved en eksamenssituasjon som en kritikk mot metoden på forfatterstudiet.

Opp gjennom årene har det kommet en del kritikk mot forfatterstudiet i Bø eller mot forfatterstudier generelt. Det meste av kritikken er reaksjonær kritikk som bunner i et romantisk kunstsyn. Ibsen tenderer mot noe av det samme ved at han kritiserer oppgaveinnlevering. I motsetning til Ibsen tror jeg oppgaveinnlevering er en bra ting og jeg tror at det å lære seg å skrive er som å lære å spille et instrument. Øvelse, øvelse, øvelse. Eller som å sparke fotball. Trening, trening, trening. Jeg tror på disiplin og utholdenhet. Ibsen ønsker færre oppgaver men mer sjangeroverskridelse. Jeg trodde oppgavene skulle lære en de ulike sjangrene – det er vel elementært at man først må beherske en sjanger for å kunne overskride den?

Jeg er ikke udelt fornøyd med mitt år ved Forfatterstudiet i Bø og langt mer fornøyd med erfaringene fra Tromsø. Årskullet mitt i Bø bestod av studenter mellom 19 og 30 og nivået var ikke spesielt høyt, her tenker jeg ikke på studentenes tekster, men på evnen og viljen til å være tilstede og gi noe tilbake til gruppa i form av å ta de andres tekster på alvor og møte opp til undervisning. I Tromsø, hvor aldersspredningen var større, var også engasjementet og tilstedeværelsen en helt annen, uten at jeg dermed sier det er hele forklaringen. En mer åpenbar forklaring er at i Tromsø har man obligatorisk frammøte, mens man i Bø lot studentene komme og gå som de ville.

Vårt kull avleverte en del kritikk mot undervisningen og ble beroliget med at allerede året etter skulle undervisningen bli mindre fragmentert. Til mine medstudenters kjedsommelighet insisterte jeg på å også kritisere gruppa og studentene for manglende tilstedeværelse og deltakelse. Ja, jeg skal være enig i at lærerne har et noe større ansvar for både undervisning og tilstedeværelse, men som voksen student er man medskaper av hva som skjer i klasserommet. Jeg har tenkt at jeg har tilhørt et dårlig kull ved Forfatterstudiet i Bø. At vi var litt uheldig, at akkurat vårt år var det dårlig både på undervisningssida og på studentsida.

Bø har lenge ønsket å utvide for å bli et toårig studium, noe som ville gjort at man kunne fått tid til å fordype seg i sitt eget prosjekt noe tydeligvis Ibsen ønsker. Ved Universitetet i Tromsø er det kommet et forfatterstudiets påbygningsår hvor man kan jobbe med sitt eget prosjekt, gjennom hele året. Jeg var student på det første kullet i 2004-05 og nivåøkningen fra et grunnkurs forfatterstudium var stor.

Jeg vet ikke hvor fruktbart det er å kritisere Forfatterstudiet i Bø via avisspaltene. Men kanskje en større interaksjon mellom forfatterstudiene ikke bare i Norge, men i Skandinavia hadde vært av det gode? Likevel tror jeg Bø som litterær maktinstitusjon er overdrevent. Her tror jeg forlagene fortsatt sitter med den største makta i forhold til hvilken litteratur som blir utgitt.


Mitt råd til Leonard Ibsen er å søke forfatterstudiets påbygningsår i Tromsø. Man blir tatt opp på grunnlag av tekst som skal være et enhetlig prosjekt og man jobber videre med dette hele året. Her vil nok både lærere og medstudenter kaste seg over de 150 romansidene og gi ham en rekke råd videre på veien.


Et svar på hans innlegg i Aftenposten mandag 22.okt og Prosa nr 3-07, se
Prosa
Aftenposten
Dagbladet

mandag, desember 03, 2007

De store debutantdagene på Litteraturhuset

Det kaller iallfall arrangørene programmet på Litteraturhuset. Små eller store Debutantdager: det blir iallfall opplesninger. Og dette er antageligvis siste Lindkvist-lesning i høst.

Ingvar Ambjørnsen presenterer årets debutanter.

To kvelder etter hverandre kan du høre årets nye skjønnlitterære forfattere lese fra sine bøker.

5. desember:Eldbjørg Brekke, Izzet Celasin, Jens Frydenlund, Joakim Kjørsvik, Ellisiv Lindkvist, Agnes Ravatn, Ingvild H. Rishøi, Bjarte Samuelsen, Nils Henrik Smith, Jens K. Styve, Jon Olav Sørhaug, Tyra T. Tronstad, Oddmund F. J. Vaagsholm og Margit Walsø.

6. desember:Trond Arntzen, Kristian Bergquist, Sturle Brustad, Kari F. Brænne, Mikkel Bugge, Audun Roar Eng, Robert Reed Flatjord, Tiger Garté, Erik Grønner, Geir Halnes, Sigrid M. Hanssen, Elizabeth Kirknes, Rebecca Kjelland, Nils Harald Sødal og Geir S. O. Ulstein.

Debutantene introduseres av Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Johan Harstad, Terje Vallestad, Thorvald Steen, Vigdis Hjorth, Karin Fossum, Erik Fosnes Hansen, Marianne Fastvold og Lars Saabye Christensen

Det blir underholdning med Knut Nærum og Bokdusjen (Helga Feiring, Eivin Winsvold, Eivind Wolder Rutle) begge dager.

Lindkvist vet såpass at det Johan Harstad som skal introdusere henne.

Altså: Litteraturhuset onsdag 5. desember kl 19.00.
Inngang kr 50,-

Hjertelig velkommen.