Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

torsdag, november 27, 2008

Ikke glemme å skryte av seg selv

Særlig når andre gjør det for en. Det var jo nemlig litt av grunnen til at jeg startet blogg. Å bli flink til å skryte av seg selv. I det minste tørre å være stolt over noe, når det er grunn til det. Og strengt tatt er ofte skrytet bare litt nøytral informasjon.

Hjorthefar (med ond assistent påstås det) arrangerer Tordenbloggen - en cup - om dagen. Tidligere har Lindkvist gjort det skarpt her, med en 9. plass i 2006. I år derimot var det først innledende runder og så ble Lindkvists logg stemt ut - nei mer presist: ikke stemt videre allerede i første runde. Men lar vi oss knekke? Begynner vi å drikke? Å neida. Vi fortsetter ufortrødent som før og presenterer i stedet den flotte omtalen fra Hjorthevennen. Samtidig som vi legger merke til at noen av de virkelig gode og markante bloggene stemte på Lindkvists logg med gode begrunnelser.

Lindkvist er Tordenbloggveteran, er med for tredje gang, med niende plass i 06
som beste resultat. Hun er Forfattter. Dramatiker. Skribent. Kulturredaktør i
Fett. Baksidespaltist i Klassekampen, fortsatt smellvakker, men har mindre tid
til blogging enn i glansdagene påstår hun. Vi er glad i henne allikevel, og
krysser fingrene for at stemmene renner inn.
(Hø-hø, når jeg først tar meg bryet med å sitere det her, så tenker jeg: var det alt han sa, det var jo ikke mye skryt.) Jaja får ta med et par av kommentarstemmene. Selv satt jeg fordypet i jobb på et bibliotek i Stockholm, før jeg tok buss og båt i storm og blest og var ikke online og fikk med meg hva som stod på spill.

Avil sa: Lindkvist. Fordi ho glimtar til og er kvass og fin.


Virrvarr sa:
Lindkvist: Fordi hun er så kul. Da Lindkvist og jeg traff hverandre sist,
hadde hun vest, skjorte og slips og jeg hadde dressjakke og dressbukse. Til
sammen ville vi vært en veldig velkledd mann. Hun er bloggerbys politiske poet
og sånne skal vi ta vare på.


Serendipity Cat:
Lindkvists logg: Knallgod forfatter som har noen politiske innlegg som får
meg til å hoppe i stolen av engasjement noen ganger!


Maren sa: Lindkvist fordi hun kan skrive viktig uten å bli kjedelig.
Syns du dette var navlebeskuende? Ikke glem at en av mine etiketter er navle. (Ideen fikk jeg dessuten fra en annen blogg som hadde gjort det samme og som jeg skulle lenke til, men jeg husker jo ikke hvem og leter målløst rundt der ute.)
Det er ikke det å få mange stemmer, men at de riktige folka stemmer på deg, som betyr noe. Så får jeg heller stemme på de riktige folka. Selv om jeg ikke rakk å stemme på meg selv. (Noe som jo ville vært uhyre riktig.)

Et godt råd til forfattere?

Farbror Melker, vet du vad? Om du inte kan skriva så att jag förstår det, då kan du lika gärna sluta upp.

Tjorven i  Vi på Saltkråkan (1964)

onsdag, november 26, 2008

Jeg la merke til at

Programlederen i Boktilsynet etter å ha introdusert Joyce Carol Oates og Adelheid Seyfhart sa

Nye romaner av disse to kvinnene er det vi skal snakke om i dag. 


Jeg innbiller meg at dersom det hadde vært for eksempel Per Petterson og Don de Lillo så hadde han sagt: Nye romaner av disse to forfatterne er det vi skal snakke om i dag.

Men siden mennene kommer av seg selv og man jobber litt ekstra for å få fram kvinnene skjønner jeg at programlederen var ekstra stolt og følte trang til å gjøre et poeng av at i dag var det to kvinner med i programmet. 

De beste mannlige forfatterne i år

Årets pris for beste mannlige forfattere er nå delt ut.

Vinnerne er Per Petterson, Johan Harstad, Bjørn Westlie, Øyvind Rimbereid og Kjartan Fløgstad.

Vi gratulerer.


onsdag, november 19, 2008

Jeg har en pikk

Det diskutereres feminisme i bloggerbyen om dagen. Både her og både der (også fint innlegg hos Saccarina, men sliter selv med å komme inn der.) Selv sitter jeg jo her og skal skrive noe fiffig og fittefint til selveste feminismekonferansen og siden alle bøkene mine om feminisme står hjemme sjekker jeg ut bloggene. Men der står det ikke alltid så mye nytt. Det er jo en eldgammel diskusjon. Og de innleggene jeg liker best etter å ha fulgt lenke etter lenke er jo nettopp gode gamle Drusilla (kom tilbake!) og Fjordfitte (Åpn opp kommentarfeltet, kjære! Du kan jo bare slette kuksure kommentarer du ikke liker.)

Det kan selvfølgelig skyldes at jeg er blitt en kuksur gammel alt-var-bedre-før-blogger som ikke klarer å følge med på alle nye bloggere som kommer.

Det kan selvfølgelig også skyldes at mye av diskusjonene bare serverer gammelt nytt for oss som har gått disse rundene før. (Mitt diplomatiske jeg tillegger: hver generasjon må sikkert gjennom de samme diskusjonene, vi andre må jo ikke lese.) Da jeg begynte å blogge ble jeg så glad over at jeg ikke var alene i verden, at det fantes gnistrende gode (feminist)bloggere som nettopp Drusilla og Fjordfitte. Men nå finner jeg visst bare gammelt oppgulp. Eller at man må si det samme på nytt og på nytt. Jeg blir sliten. Skal man orke å svare Kuksurposten Kuksure kronikk her om dagen? Ja, Arachne, orker visst. (Skjønner egentlig godt at Drusilla har sluttet. Det betyr ikke at jeg ikke savner henne.)

På den andre siden enkelte selvfølgeligheter kan vel ikke gjentas for ofte?

Feminisme for nybegynnere: Feminisme er forståelsen av at det finnes strukturell urettferdighet knyttet til kjønn og et ønske om å endre dette. Feminisme betyr at kvinner og menn er like mye verdt og ergo bør de ha samme rettigheter og muligheter. Feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en kategori eller nærmest en egenskap å bli evaluert etter. Feminisme er ønsket om å sprenge alle kjønnskategorier og kjønnsstereotypier sånn at man kan velge fritt det man ønsker, uten at kjønn skal være avgjørende. Feminisme er den radikale ideen at kvinner er mennesker.

Dette har jeg skrevet før og fikk kommentaren: Med en slik vid definisjon av feminisme gjør du det jo umulig å ikke kalle seg feminist.

Er det et problem da?

Feminismekonferanse

Lørdag 22. nov er det feminismekonferanse på Litteraturhuset et arrangement både Kvinnefronten, Fett og Ladyfest står bak. Det begynner kl 11 og varer hele dagen og kvelden og litt utover natta.

Programmet finner du her.

Høydepunkter fra programmet:


18.00

Kåseri med Ellisiv
Lindkvist - Kvinner og frihet
Ellisiv Lindkvist Forfatter, dramatiker,
skribent og kulturredaktør i Fett.

18.20

Pubdebatt – Frihet og
feminisme

Mange kvinner velger å utdanne seg til såkalte kvinneyrker selv om de
er dårligere betalt, de avstår fra lederstillinger for å ha mer tid med barna,
går med høye hæler selv om dette ikke er særlig komfortabelt, osv. Er disse
valgene uttrykk for frie valg eller er de bygget på strukturer som ligger til
grunn for våre valg? Hva legger vi egentlig i begrepet frihet?
Debattleder:
Ellisiv Lindkvist Debattanter: Hannah Helseth, sosiolog, Mali Steiro Tronsmoen,
Leder av sosialistisk ungdom. Kaja Glenne Lund, Redaktør i Radio Rakel.



Ok - det er mulig det er andre ting som er større høydepunkter i programmet, men dette er iallfall mine bidrag i løpet av dagen og jeg har tross alt denne bloggen for å kunne skryte, eller informere om hva jeg gjør.

Vel møtt.

søndag, november 16, 2008

Havet, havet, havet




Dagens søndagstur her i Visby. Alle bildene er litt skeive ser jeg nå. Men det er jo jeg også






En gang måtte det ta slutt

Jeg er i Sverige.

Tidligere har jeg blitt spurt om legitimasjon når jeg har vært her og gått på Systembolaget for eksempel. 


Og hei, senest i april ble jeg bedt om å ta fram aldersbeviset for å kjøpe mellanøl på coopen.
Men denne gangen. Denne gangen er det ingen som har bedt meg om leg.

lørdag, november 15, 2008

Alt jeg skriver er sant i pocket



Jepp, og det ideelle hadde selvsagt vært å blogge om det med en gang det skjedde. I januar tror jeg. Men bedre seint enn aldri.

Her ser vi altså bilde av førsteopplaget. Andreopplaget. Og et pent lite oppsett av pocketbøker. 

(Bør gjøre noe med de der etikettene mine, det er litt vilkårlig hvilke merkelapper som har kommet der. Inne hos Fjordfitte derimot er det stor substans på etikettene. Bør også gjøre noe så jeg får registrert en teller igjen. Dessuten klarer jeg jo ikke å få bildene dit jeg vil, de fyker hit og dit. Evt blir stående på stedet hvil.)

fredag, november 14, 2008

Ha ha ha


Jeg ler og jeg ler og jeg ler. Hele veien til allmøtet. Selv om jeg har forhåndsstemt så var jo det før ordet snøscooter dukket opp.

Første post hos Fjordfitte her.
Oppfølging hos Virrvarr her.

(Oppdatert: nå med bilde - for å vise ære til Fjordfitte.)

tirsdag, november 11, 2008

Ute av Tordenbloggen

Oooops!

Ute av nettverden et lite dögn og allerede ute av Tordenbloggen. Kjedelige greier. Men jeg fikk jo endel fine stemmer fra fine folk. Og fin omtale hos selveste Hjorthen.

Dog rakk jeg ikke å stemme på meg selv, noe jeg selvsagt har gjort de tidligere år.

Jeg er skeiv

- Hvordan kan du väre skeiv? Du har mann, barn, hund, hus, bil og hage!

- Jeg har kink i skulderen.

søndag, november 09, 2008

lørdag, november 08, 2008

Forakten for svakhet

Jeg har tidligere skrevet om å fri seg fra kvinneligheten. Jeg er jo ikke den eneste som rakker ned på det såkalt ”kvinnelige” eller feminiteten. Jeg er klar over at det kan virke som kvinnehat å kritisere alt kvinner gjør og bruker tid på. For selv om Virginia Woolf ikke rakk å lære seg gresk fordi hun stod foran speilet så er det vel ikke slik at menn sitter med lærebøkene mens kvinner sminker seg. Menn holder også på med bortkastede, eller mindre viktige ting. Hva skjer når menn holder på med tull og tøys og fanteri. Jo da, da blir disse tingene viktige og de får stor oppmerksomhet. Overalt. Og i media.

For eksempel fotball. Jada, selvsagt er det kvinner som også liker fotball. Jeg har selv spilt og spiller fotball. Men har aldri blitt noen stor fan av å se på fotball. Uansett: en kvinne som liker fotball, liker noe som har høy status. Om en mann har lyst til å sminke seg gir det meget lav status. Hva er han, klovn? Homo? Og igjen: selvsagt har homoseksualitet lavere status enn heteroseksualitet. Slik kvinner og kvinnesysler har lavere status enn menn og mannesysler. Slik hvite har høyere status enn svarte.

Kanskje du mener fotball er viktig? Jeg syns fotball er ganske viktig og for så vidt morsomt. Som treningsform og som idrett. Men ikke som ti-sider-i-avisen-daglig. Hva gjør Mannen når Kvinnen sminker seg. Spiller dataspill? Kanskje det. Og dataspill begynner jo å bli ansett som viktig. Avisene mener noe, skriver om det og anmelder dem. Klart det er viktig. Menn syns det er viktig. Og unge gutter spiller dataspill. Hva unge gutter gjør er alltid viktig.

Kanskje sover mannen litt lengre om morgenen, mens kvinnen velger å sminke seg. Eller han leser avisa. Han sitter på kjøkkenet og leser avisa. Mens hun står på badet og sminker seg. En fin arbeidsfordeling. Mor blir vakrere. Far blir klokere. Om man nå egentlig blir klokere av å lese aviser da. De er jo begynt å skrive så mye om sminke i det siste. I tillegg til alt fotballstoffet.

(Baksida av Klassekampen fredag 7. november 2008)

torsdag, november 06, 2008

Reisefeber

Akkurat nå, heter det inne hos fr.martinsen når hun blogger personlig eller privat om hva hun gjør akkurat nå - eller tenker, kanskje. Og jeg har tenkt på så mange ting jeg kan, eller skal skrive om, men det å blogge med åpent navn gir endel begrensinger. (Tenker jeg.) Fordi med en gang jeg skriver om en person jeg er i relasjon til, vil det være lett å skjønne, eller finne ut hvem det er. Og har man egentlig rett til å skrive om folk uten videre? 

Ja, det er stor forskjell på blogg/virkelighet og fiksjon. 

Jeg har vondt i magen, åpenbart psykisk eller hva man skal kalle det, den kjente reisefeberen, som handler om dette som skjer før reisen: pakke, ikke glemme noe, ikke noe viktig iallfall. Rekke flyet. Som ikke går før i morgen og ikke så altfor tidlig heller. Jeg forsøker å blogge meg fri for reisefeber. 

Hva skal jeg ta med meg? To uker for å jobbe. Skrive. Noe nytt. Med for korte frister, eller er det bare det at jeg sier ja til for mye. Annet. Fordi hvert oppdrag (les: jobb) er en gave og det er så hyggelig å bli spurt. For eksempel Feminismekonferansen jeg skal være med på dagen etter at jeg er tilbake igjen.

Kanskje jeg må lage en femårsplan, slik at jeg har en viss oversikt over hva jeg ønsker og så kan ta noen grep for å nå det, for eksempel også si nei til oppdrag. 

Reisefeber er ikke bare reisefeber, den handler jo mye om å ikke klare å rekke flyet i tide, å bli ferdig i tide. Med alt man skal gjøre. Og således minner den jo om dødlinje-feber, altså: stresset foran hver dødlinje at man rekker å levere i tide. Og nå er jeg redd både får dødlinjene og flyet. 

Dette kunne jeg skrevet i dagboka, eller ringt noen, ei venninne og sagt. Og spart på kreftene til å si noe politisk og viktig. Men den gang ei. 

Blogging: nå også som terapi.

Og musikken Lindkvist, gammal the cure, depressivt som bare det, ikke rart du lider. 

*Sukk.*

Men i morgen er det nye baksidetekst av Lindkvist i The Class struggle. Så da kommer det noe litt mindre navlebeskuende.