Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

fredag, desember 21, 2012

Form og innhold


Når man oppdager kunsten og ønsker å lære mer om den, støter man før eller senere på begrepene form og innhold. Det være seg litteratur, musikk, billedkunst eller teater.
Jeg var en som drømte om å bli forfatter. Først var jeg opptatt av innhold. Så ble jeg opptatt av form.

Jeg ble student på Forfatterstudiet i Bø. Vi var unge. Alle var unge. Den eldste bare 30 år. Vi andre i 20-årene. Den yngste 19 år. Vi snakker mye om form og innhold. Men mest snakket vi om form. Dette var 90-tallet. Politikk var ut, feminisme var ut, klasse var ut, vi snakket om formen. Kanskje snakket vi om at man ikke kunne skille form fra innhold.

En forfatter kommer på besøk. Det kommer selvfølgelig mange forfattere på besøk, men jeg husker en som kom, fordi han var den første. På en måte den første utenom de faste, de vi hadde hatt de første ukene. Forfatteren virker like ung og usikker som oss. Har akkurat fått gitt bok nummer to, en roman, og vært ute og feira, dagen før, virket preget av det. Eller sagt på en annen måte: virket fyllesyk. Vi var forresten ofte fyllesyke selv mens vi gikk der. Selv om det var 3-4 personer i klassen som ikke drakk, drakk vi andre for dem også. Hva skulle vi ellers gjøre i Bø? Eller viktigere: hvordan skulle vi ellers bli forfattere? Dette var i 1996. Før forfatterne begynte å løpe, gå langt på ski, spise sunt og skryte av det på facebook.

I 1996 var klimaet et annet. Forfattere kom på besøk i alle slags tilstander. En var fyllesyk, en annen gravid. Vi lærte forskjellige ting. Formen var viktig. Formen var innholdet lærte vi. Vi diskuterte om hvorvidt man skulle oppgi til forlagene at man hadde gått på et forfatterstudium. Mange mente at forlagene ikke likte det, at man ikke måtte skrive at man hadde gått der. Jeg – naiv og nordfra – kunne ikke fatte at det å sette av et år til å lese og skrive skulle bli brukt mot deg hvis du ønsket å bli forfatter. Men hva visste jeg om fordommer langt inne i Forlagsverdenen på den tiden?

Vi snakket om andre ting også. Hvem som var sammen med hvem og hvor mye vi drakk i går. Hvordan er formen? Kunne en spørre da jeg kom på skolen, nok en dag etter en fuktig kveld på Naboen dagen før.

Og jeg svarte: Ingen form uten innhold.

(Baksida av Klassekampen fredag 30. nov 2012)