Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

tirsdag, april 27, 2010

Noen ganger

Skulle jeg ønske jeg var anonym på bloggen min. At jeg hadde en skjult identitet. Så mye jeg kunne skrevet da! Selvironisk og morsomt om livet mitt. For ingen hadde visst at det var meg og jeg slapp å bekymre meg for at de nærmeste skulle føle seg utlevert.

Men sånn er det ikke. For jeg startet blogg nærmest for å kunne skryte av det den offisielle Lindkvist foretar seg. Så da blir det sånn. Selv om det visst ikke er så mye å skryte av om dagen.

tirsdag, april 20, 2010

Jeg er sitért!

Hva er vel bedre enn å være en av 365 lesere?

Jo å bli sitert av en annen.

Og med hva?

En twittermelding!

Tenk, det Hedda.

tirsdag, april 13, 2010

En av 365 lesere


I går var jeg dagens leser på 365 lesere og legger ut hele saken her også (inkludert bilde de tok fra bloggen min):

Ellisiv: Gjøre godt av Trude Marstein

Ellisiv Lindkvist, forfatter, dramatiker, skribent, blogger på Lindkvists logg.

36 år. Kommer fra Brøstadbotn i Troms og bor nå i Østensjø bydel.


Gjøre godt av Trude Marstein

Så lenge jeg kan huske har jeg likt å lese. Før jeg lærte å lese, likte jeg å bli lest for. Jeg leser fortsatt. Jeg blir ikke lei av å lese. Biblioteket var viktig for meg da jeg vokste opp. Det var der bøkene bodde, vi lånte dem hjem, leste dem og leverte dem tilbake. Det var en fantastisk ordning. Det var gratis. Vi kunne låne så mange vi ville. I en bitteliten bygd der det ikke er så mange andre kulturtilbud er biblioteket en fantastisk oase som viser deg verden. Biblioteket finnes, bøkene finnes, verden finnes, aprikostrærne finnes, de litterære perlene finnes. Jeg kunne for eksempel anbefalt Alfabet av Inger Christensen med åpningsdiktet: aprikostrærne finnes, aprikostrærne finnes.

Mange bøker har vært viktige; er viktige, betydningsfulle, morsomme, triste. Romaner, dikt, essay, til og med skuespill kunne jeg anbefalt. En liten gåtur i mine egne bokhyller og jeg tenker: den kan jeg anbefale, eller den, eller den. Siri Hustvedt, Doris Lessing, Sarah Kane. De finnes, bøkene finnes. Carina Rydberg, Sara Stridsberg, Marie Redonnet finnes. Forfatterne finnes.

Nettopp leste jeg Gjøre godt av Trude marstein. En roman om 118 mennesker. Alle har sine trivielle gjøremål og noen ganger er livet nesten uutholdelig trivielt, selv om det er juli og varmt disse to døgnene. Jeg leser om mennesker som ofte ikke er sympatiske, mennesker jeg tenker jeg ikke ville brydd meg om i det virkelige liv. Men dette er ikke det virkelige liv, det er en roman, meget troverdig og realistisk fortalt. (Er jeg mer interessert i fiksjon enn i virkelighet? Mer interessert i oppdiktede menneskers liv enn virkelige menneskers liv?) Karakterene i romanen kan være likegyldige, fulle av feil, akk så gjenkjennelige, akk så menneskelige. De bor i en norsk småby, livene er små, dette er hverdagsliv. Likevel så treffende for det vi alle baler med, strever med, holder på med, relasjonene til våre nærmeste, hverdagen, selv midt i sommerjuli.

Det er kanskje ikke så mange av karakterene i romanen som gjør godt, men romanen gjør godt.

mandag, april 12, 2010

365 lesere

Deichmanske Bibliotek har i anledning Lesåret 2010 en ny leser hver dag som velger seg en bok eller en tekst. 365 lesere heter den.


Andre bloggere har tidligere vært der og valgt bøker/tekster.

Les
Hjorthen velger også bok.






torsdag, april 08, 2010

Å legge kabal


Påske. Ferie. Det er ikke alle som er gode til å slappe av. Jeg, for eksempel, er ikke spesielt god til å slappe av. Det er ikke en måte å skryte på seg å være arbeidsnarkoman eller supereffektiv. For det er godt å være flink – også – til å slappe av. Jeg er ikke alltid et effektivt arbeidsjern, men jeg er flink til å huske at noe må gjøres, og noe må alltids gjøres, også når jeg strengt tatt burde slappe av. Utilitarismen står sterkt og jeg leter ofte etter nyttige gjøremål for avslappingen. Siden jeg livnærer meg av å være forfatter og dramatiker kan jeg forsvare både å lese romaner og se tv-serier på dvd som nyttig. Det kan være fint for å ha en unnskyldning om å lese en rekke romaner og se mye på DVD, men det kan også føre til at både romanlesing og dvd-titting blir en plikt. En hyggelig plikt, men like fullt en plikt. Så den ultimate avslapping, bør være noe annet.

Det finnes en ting jeg gjør nesten utelukkende i ferier, gjerne på en hytte. Jeg legger kabal. Ikke som min mor og mange med henne, de legger den på pcen. Nei, det minner for mye om jobb å sitte foran pcen. Jeg legger den manuelt, på den gammeldagse måten, med kortstokken, av papir. Å legge kabal er ikke særlig nyttig. Det er vel strengt tatt ikke nyttig i det hele tatt. Og nettopp derfor gjør kaballeggingen nytten som noe nyttig. Det er et nyttig avslappingsredskap.

Selvsagt legger jeg ikke kabal før etter at vi har stått opp, lagd frokost, spist frokost, smurt matpakker, ryddet etter frokosten, gått ut på tur, kommet hjem, pakket ut av sekken, lagd middag, spist middag og vasket opp og ryddet etter middagen. Først da, når det ikke står noe annet på programmet og kaffen er klar, setter jeg meg ved bordet med kortstokken og en kaffekopp. Påskeegget inneholder fortsatt fristende godbiter og det ligger ikke noe foran meg som må gjøres. Iallfall ikke i kveld. Jeg ser utover fjellene for det har vært vidunderlig vær, Senjafjellene speiler seg i Solbergfjorden. Sola går ned, himmelen er rødlig. Jeg har fått farge og fregner. Fjellsilhuetten er fantastisk. Jeg skryter gjerne av alt jeg ser. For jeg er hjemme i nord, hvor jeg en gang kom fra, på påskeferie og har lov til å tenke at dette er verdens vakreste utsikt.

Så legger jeg en kabal.



(Baksida av Klassekampen i dag 8. april 2010)

onsdag, april 07, 2010

Lindkvist-prisen 2009 (med små glimt av navle)

Det er jo en tradisjon. Jeg gjorde det i fjor, for 2008.

Jeg gjorde det året før, for 2007 - da med egen navlepris.

Jeg startet min egen kåring og tradisjon i 2006, da i to deler, andre del her.

Så jeg gjør det igjen: Lindkvist oppsummerer 2009, kårer de beste hendelsene og skryter av sin kulturelle kredibilietet. Skjønt det er kanskje ikke så mye å skryte av lenger?


Årets teateropplevelse

Jeg er mettet på teater. Jeg har sett for mye. Jeg har sett for mye kjedelig teater.

Derfor er 2009 det dårligste teateråret siden jeg flyttet til Oslo i 1997. Det vil si i forhold til hvor mye teater jeg har sett. Jeg så lite teater i 2009.

Noe jeg så var Of/Niet med tg Stan (på Black Box Teater selvsagt). Langt fra det beste med dem, likevel alltid en nytelse å se tg Stan i aksjon.


Årets institusjonsteateropplevelseVerdiløse menn (Christopher Nielsen/ Joachim Nielsen) Nasjonalteateatret


Årets norske leseropplevelse

Vente, blinke – Gunnhild Øyehaug


Årets oversatte leseropplevelse

Når du ser meg – Siri Hustvedt


Årets nynorske leseropplevelse

Saman er ein mindre aleine – Anna Gavalda


Årets bok

Om skjønnhet – Zadie Smith


Årets likte-den-bedre-enn-jeg-hadde-trodd-og-skal-innrømme-det-selv-om-alle-andre-også-liker-den:

Min Kamp 1 – Karl Ove Knausgård


Årets tegneserie

Pyonyang - Guy Delisle (oversatt av Thomas Lundbo)


Årets reis til et sted du ikke har vært før:

Roma


Årets reis tilbake til et kjært sted

Visby


Årets blogg

Arachne



Årets diktsamling

Mens lyset endrar flatene – Eva Jensen (2008)


Årets (eneste) kinofilm

Upperdog


Årets DVD-film

Off-side, Iafar Panahi, Iran 2005

Look both ways, Sarah Watts, Australsk 2005


Årets nye juletradisjon

Tre nøtter til Askepott på originalspråket med engelsk undertekst.


Årets nyoppdagete tv-serie

True Blood


Årets nye lidenskap og hobby

Trening. Nytt av året: fotball og styrketrening. (Det vil si gjenoppstart)


Årets konsert (mer som en happening enn av musikalske grunner)

Nobelkonserten


Årets Lindkvist-happening

Var nok å få seks på terningen og dessuten få stykket satt opp under samtidsfestivalen i Oslo.