Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

mandag, mars 19, 2012

Vil du gifte deg med meg?*


Det er et stort og viktig spørsmål i mange menneskers liv. Likevel noe de fleste mener hører privatsfæren til. Særlig inntil ekteskapsinngåelsen er et faktum. Da er det en offentlig sak. De fleste besvarer lydig spørsmålet om de er gift, i hvert fall så lenge svaret er ja. Og i år, for ti dager siden, hadde vi denne dagen, denne ene dagen, som kommer bare én gang hvert fjerde år. Den dagen kvinner visstnok har lov til å fri. Alle de andre dagene, i alle de andre årene, det vil si hver dag, året rundt, har menn lov til å fri.
 Dette er gammeldags. Men ordningen sitter i. Det er ikke mange kvinner som har lyst til å fri. I alle fall ikke på en annen dag enn dagen i dag. De tar utdannelse, de jobber, de deler utgifter og oppgaver. Men snakker man om bryllup, ønsker de fleste å bli fridd til. Også de likestilte moderne kvinnene. Det handler om noe annet, noe som ikke har med politikk å gjøre. Det handler om kjærlighet. Drømmen om å bli tatt med storm, drømmen om at Han, Drømmemannen, går ned på kne for Deg. Mange av de høyt utdanna likestilte kvinnene som ønsker å bli fridd til, blir også fridd til. Da sier de ja. Mange ifører seg hvit kjole, gifter seg i kirka, og lar sin egen far føre seg fram til mannen de har sagt ja til. Som om de fortsatt er farens eiendom og skal gis videre til mannen de elsker. Som om de egentlige er kristne mennesker siden de velger det religiøse som scenografi for sin feiring. Noen av disse høyt utdanna moderne kvinnene velger å gjøre en ytterligere forandring etter giftemålet. De tar mannens etternavn, etter sitt eget. Ofte får barna navnet til faren, selv når mor har insistert på å beholde sitt eget navn virker det som om barna likevel skal ha farens navn. Det som forbauser og overrasker meg er å oppdage hvor viktig bryllupsritualet er. At man er villig til å gjøre disse eldgamle ritualene uten å ønske å modernisere eller forandre særlig mye. Forskjellen på å være samboer eller gift er en juridisk forskjell. Men den er mye mer enn det. Det ligger en stor symbolsk betydning i det å gifte seg, som ikke synes å ha blitt mindre med årene til tross for økt likestilling. Og til tross for den høye skilsmissestatistikken. Den ultimate kjærlighetserklæring er fortsatt at mannen går ned på kne og frir til deg, kvinnen, så tar du i mot frieriet, ringen, gavene og ikler deg hvit kjole. Du feires, alt du behøver å gjøre er å si ja.

*(Ja, kjære faste lesere, dette har du lest før. Dette er en litt kortere versjon av denne skuddårsdag-teksten. Denne kortere versjonen stod på trykk på baksida av Klassekampen 10. mars 2012 og jeg legger alle tekstene derfra ut her. Ja, det er nærmest for mitt eget arkiv å regne.)

torsdag, mars 15, 2012

Litteraturliste

På utallige oppfordringer fra det dedikerte publikummet i Lier på kvinnedagen, legger jeg ut litteraturlisten over bøker jeg snakket om/nevnte i foredraget jeg holdt på Lier Bibliotek 8. mars om kvinnelige samtidsforfattere og moderne kvinneroller.


Forfattere jeg nevner, der hele forfatterskapet kan være aktuelt:
Vigdis Hjorth – nevner flere av de siste utgivelsene og særlig Tredve dager i Sandefjord, Snakk til henne, Hjulskift og Om bare.
Hanne Ørstavik – særlig Presten
Marit Eikemo – alle tre, men særlig Samtale ventar.
Ingvild Holvik  - Lykkefeltet
Beate Grimsrud – En dåre fri, m flere.
Trude Marstein – nevner forfatterskapet, romanen Gjøre godt og siterer fra flere essay av henne.
Brit Bildøen – særlig Litterær salong og essayet om Stormannsgalskap fra Forfattarforelsingane.
Lina Undrum Mariussen - Finne deg der inne og hente deg ut (dikt)
Gunnhild Øyehaug – Vente. Blinke.
Olaug Nilssen - forfatterskapet
Kjersti Kolbotn – Eg er mamma. Eg skal vere god.
Kjersti Skomsvold - Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Martina Lowden – Allt (svensk)
Nevner også mine egne to bøker, Tørst og Alt jeg skriver er sant.

Essay/sakprosa
Unn Conradi Andersen – Har vi henne nå?
Marta Nordheim – Røff guide til samtidslitteraturen
Susanne Christensen – Den ulne avantgarde
Virginia Woolf – Indiskresjoner og andre essay. Og Et eget rom.
Forfattarforelesingane (utgitt av Norsk Forfattersentrum)
Toril Moi – Hva er en kvinne?

Nevner/ramser opp kvinner som har gitt ut essaysamlinger:
Liv Lundberg, Eva Jensen, Trude Marstein, Gunnhild Øyehaug, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Marit Eikemo, Eldrid Lunden, Brit Bildøen

Andre forfattere/bøker som nevnes:
Heidi Marie Kriznik, Anne Oterholm,
Linn Ullmann, Cathrine Grøndahl, Kjersti Rorgemoen
Maria Sveland - Bitterfittan
Sara Stridsberg – Drømmefakultetet
Geir Gulliksen – Tjuendedagen (og essayet Se min kjole fra Samtiden)
Edy Poppy, Doris Lessing, Sarah Kane, Siri Hustvedt,
Marie Redonnet, Gertrude Stein.
Ingrid Storholmen, Monika Aasprong, Cecilie Holck
Suzanne Brøgger, Erica Jong, Cecilie Løveid, Marguerite Duras, 
Kerstin Ekman, Monika Fagerholm, Merete Morken Andersen
Kristine Tofte – Song for Eirabu
Cervantes - Don Quixote

Nevner også en del tidsskrift.
Samtiden, Bokvennen, Kraftsentrum
Fett, Utflukt, Luj, Prosa

tirsdag, mars 13, 2012

Det er ikke slutt ennå!

Tenk at jeg for mange år siden, helt tilbake i 2008 trodde det skulle ta slutt.

Det som jeg levde høyt på i 2007.

Vi snakker om den oppturen det er å bli spurt om legitimasjon. Og det er igjen i Sverige det skjer. Hos systembolaget.

Og nå snakker vi mars 2012. Jeg er innom Systembolaget for å ta med en flaske rødvin og damen er altså så elskverdig å be meg vise legitimasjon.

Ja, gjerne, sier jeg, det er meg en glede.
Du er jo ikke så gammel, sier hun da hun ser den.

Jeg skriver det ned så ihvertfall ikke jeg skal glemme det.
Jeg elsker Sverige.

La-di-da, la-di-da.

torsdag, mars 08, 2012

Den internasjonale kvinnedagen

Da puster jeg lettet ut etter å ha holdt foredrag om Kvinnelige forfattere og moderne kvinneroller på Biblioteket i Lier.

Kvinnedagen gjør meg nesten litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på Fjordfitte og Drusilla og 0803-bloggen. Og jeg mimrer meg tilbake ... helt tilbake til 2007 da jeg både var Kulturredaktør i Fett og var med å lage Ladyfest. Det kan virke som jeg også var glad. Iallfall skrev jeg

Overstrømmet av glede

Og mens jeg er inne på gamle poster anbefaler jeg gjerne Drusillas post om Faktafemnisme med det samme.

I 2008 hadde jeg visning av nyskrevet tekst på det som da var Det Åpne Teater. Heltinnesinne het det og er etterpå blitt en forstilling. I 2009 var jeg Ordstyrer på et Ladyfest arrangement som stilte spørsmålet "Har boka kjønn?" - I 2009 skrev jeg også på 0803-bloggen:

Små kvinnesaker. Store kvinnesaker.

og denne

Mannlige glamourmodeller

Til og med i 2010 eksisteterte 0803-bloggen. Da skrev jeg om Den offentlige kroppen.

Og avslutningsvis kan jeg anbefale denne posten som både beviser at man fortsatt blogger feministisk og på kvinnedagen, samt at menn kan være feminister.

Gratulerer med kvinnedagen!

Kulturell kvinnekveld

Sted: Lier bibliotk.
Tid: Straks! Dvs kl 18.00

Les mer her 
og se plakaten her.

Saksa fra Lierposten:

Kvinnedagen markeres i år med en kulturell aften med spennende innhold på biblioteket i Lierbyen.
Det hele åpnes med en Fairtrade-utstilling i ord og bilder. Her kan besøkende få smaksprøver og en mulighet til å sette seg inn i hvordan Fairtrade-organisasjonen jobber. Håpet er at dette kan motivere flere til å tenke nytt.


Arrangementet innledes av varaordfører Nina Johnsen holder en kort tale og åpner utstillingen.


Hun etterfølges av Kari Tomine Isene Bodnar som vil synge viser og jazztoner akkompagnert av Hans Martin Fiskum. Hun er født og oppvokst med sang og musikk i Lier, og spiller selv diverse instrumenter. Isene Bodnar har vært med i flere kor og korps, og nå synger hun i «DameEtagen»


Foredraget blir holdt av forfatter Ellisiv Lindkvist, og hennes tema er kvinnelige samtidsforfattere og moderne kvinneroller. Lindkvist er både forfatter og dramatiker, og hennes siste bok er kalt «Tørst». Den inneholder viktige tema om kvinners forhold til kropp, seksualitet, kunstfeltet og mennene der.
Bildetekst:
 - Ellisiv Lindkvist. (Foto: Pressefoto Cappelen Damm/Anna-Julia Granberg) Kari Tomine Isene Bodnar (Foto: Benedikte Håkonsen)Nina Johnsen (Foto: Benedikte Håkonsen)

Bokvåren eller jeg teller og teller og teller

19.02.2005 00:00 – Av Ellisiv Lindkvist

Forlagene lanserer flest bøker om høsten, men de har også en vårliste. For en kulturredaksjon blir bokhøsten fort for tett, med for mange nye titler til at man rekker å anmelde eller skrive om alt man ønsker. Mens våren har langt færre titler, noe som også gjør at det blir lengre mellom høydepunktene. Flere kulturjournalister har ønsket seg et jevnere fordelt bokår uten at det har hjulpet nevneverdig. Jeg går inn på forlagenes nettsider for å finne ut om det er noe interessant å anmelde i vår. Tiden, for eksempel, har to debutanter. To nye norske romaner. To oversatte romaner. Fire romaner på krim og spenning. To fantasyromaner. Sju nye billigbøker og fem klassikere. Begge debutantene er menn, både de oversatte og de norske romanene er skrevet av menn. Fantasyforfatterne er menn. Alle klassikerne er menn. To av billigbøkene er skrevet av kvinner. I tillegg til en bok bestående av en forfatter av hvert kjønn. Og krimbøkene har også en kvinnelig forfatter. Men altså tre av mannlige forfattere.
Det er ikke morsomt å telle. Det er ganske kjedelig å telle. Men når det blir så påfallende som her så skal det litt til å ikke legge merke til det. Har man først begynt å legge merke til menn så er de overalt. De er på forsiden av avisene og inni avisene. De er ansvarlige redaktører og kulturredaktører. De er bokanmeldere og forfattere. De får mest spaltemeter, flest anmeldelser og intervjuer. De får flest stipend og de får de største stipendene.
Tiden lanserer altså en vårliste med tilsammen 26 forfattere. Av disse er fire kvinner. Det tilsvarer noe sånt som 13 prosent. Omtrent det samme som andelen kvinnelige styrerepresentanter (Andelen kvinnelige styrerepresentanter i børsnoterte selskap for 2004 var 13 prosent, i 2002 bare 8 prosent). Men høy nok? Er vi fornøyd med dette? Er det slik det skal være? Juryen, nedsatt av Morgenbladet, som våren 2004 plukket ut de ti beste forfatterne under 35 år, valgte seg sju menn og tre kvinner. Dette sa de gjenspeilet nøyaktig den kjønnsprosent blant forfatterne de skulle velge blant.
Poenget er ikke at Tiden er et dårlig forlag. Det er de ikke. De har flere interessante titler på listen sin. Ser vi for eksempel på Gyldendals pressemelding er ikke den stort bedre i forhold til kjønn. Pressemeldingen de har lagt ut med en god del av vårens lanseringer inneholder 30 mannlige forfatternavn og fem kvinnelige forfatternavn, riktignok gir det en høyere prosentandel med et helt prosentpoeng opp til 14 prosent. Ingen av de fem kvinnenavnene befinner seg blant den norske skjønnlitteraturen, fire av dem kommer på oversatt litteratur og den siste nevnes i pocketslippet. Går man gjennom hele Gyldendals liste med skjønnlitteratur, norsk og oversatt får man en kvinneandel på 28 prosent. Men det er jo symptomatisk hvilke forfattere forlaget trekker fram og gir ekstra omtale.
Jeg vet ikke om noen synes at 13 og 14 prosent kvinnelige forfattere er så mye å rope hurra for i 2005 i Norge. Det reflekterer i hvert fall ikke kjønnsfordelingen på innsendte manus eller sammensetningen av elever på forfatterskolene. Og det er langt fra regjeringens 40 prosent kvinneandel. Men ok, dette er bare to forlag og det er bare vårlista eller i Gyldendals tilfelle "reklame" for vårlista. La oss håpe at det generelle tallet er noe høyere.
Ifølge Bok og Samfunn er det i tidsrommet 1994-2001 41 prosent kvinner og 59 prosent menn som debuterer med en skjønnlitterær utgivelse. Tilsammen utgjør dette 188 debutanter og 37 prosent av disse er kommet med bok nummer to. Men ser man på hvilke forfattere som gir ut bok nummer to øker andelen kvinner til 61 prosent og menn til bare 39 prosent. Noe som kan gi spekulasjoner i retning av: er det lettere for menn å debutere? Stiller vi strengere krav til en kvinnelig forfatter enn til en mannlig? Eller andre krav? Leses kvinner og menn på like premisser? For selv om det er flere kvinner som i dette tidsrommet har kommet med bok nummer to er andelen mannlige forfattere langt høyere enn andelen kvinnelige forfattere. Og med vårens boklister in mente ser det ut til at den fortsetter å være det.
I forbindelse med kjønn og kvotering snakkes det ofte om kvalitet. At kvotering vil gå utover kvaliteten. At så lenge kvaliteten får styre kommer de beste bøkene ut. Men kvalitet er hele tiden avhengig av hvem som bedømmer kvalitet. Og kvalitet er bare et av kriteriene når et forlag velger å gi ut en bok. Det var sikkert noen gode kommersielle grunner for å gi ut Mads Larsens Pornopung, men litterær kvalitet var neppe en av dem. Så ble han også slaktet av et samlet kritikerkorps.
Jeg synes ikke det er spesielt morsomt å telle. Jeg skulle gjerne latt være. Men har man først sett skjevhetene i samfunnet i dette tilfellet knyttet til kjønn, er det vanskelig å plutselig overse dem. Har man først begynt å telle slår den skjeve kjønnsrepresentasjonen en i øynene igjen og igjen. Det erkjedelig å telle. Men noen må gjøre det.

(I anledningen kvinnedagen legger jeg ut denne saken fra 2005. Publisert i Ny Tid 19.2.2005)