Et sug etter andre forfattere

”Det er et hardt yrke og rik blir du ikke.”

 

Det var gjennomgangstonen fra alle forfattere som var gjestelærere i Bø, da jeg gikk på forfatterstudiet der. Det er også

 verdens mest ensomme yrke

poengterte Ingvar Ambjørnsen da han introduserte debutantene (deriblant Lindkvist) sent på høsten, 2007. 

 

For jeg går ikke til en jobb og treffer kolleger der. Slik de aller fleste (som har en jobb) gjør. Det vil si, til en viss grad fungerer et skrivested som Litteraturhuset og for så vidt Skandinavisk kunstnerforening i Roma på den måten. Imidlertid har man i mange andre yrker noe felles man jobber med, eller mot. Det har vi ikke her på Litteraturhuset. Vi kommer hit med jobben på hver vår bærbare. Vi trenger ikke snakke med hverandre. Vi kommer til ulike tider og går til ulike tider. Vi spiser ofte lunsj til ulike tider. Ingen er avhengige av hverandre. (Bare hvis man har glemt nøkkelkortet.) Tidligere kunne det hende at jeg dro til Litteraturhuset og hjem igjen, uten å snakke med noen. Det hendte til og med at jeg satt alene i lesesalrommet.

 

Sånn er det sjelden nå for tida. Nå er det mange flere her. Det er skribenter av alle slag: forfattere, dramatikere, oversettere, kritikere, barnebokforfattere, tidsskriftmennesker og sakprosaforfattere. Jeg ser dem, noen kjenner jeg litt, noen kjenner jeg mer, noen hilser jeg på, noen er jeg på hils med og noen vet jeg hvem er.

 

Det er mange av dem jeg har lyst til å snakke med. Jeg lurer på mange ting. 

Hvordan lever de livene sine? 

Hva lever de av? 

Har du en pengejobb ved siden av? I så fall hvilken?

 

Man får lite penger for å gi ut en bok. Det er vel heller sjelden drivkraften. Tidligere var mange forfattere lærere. Det virker som det er blitt borte. Mange av de nye forfatterne er mer profesjonelle i den forstand at de jobber med skribent-relaterte,  eller på annen måte forfatter-relaterte oppgaver, ved siden av det å skrive bøker. Det finnes også stipender.

 Hvordan organiserer du arbeidsdagen? 

Har jeg også lyst til å spørre. 

Når skriver du? 

Hvordan jobber du ferdig en roman?

 Har jeg lyst til å spørre flerboks-forfatteren, hun som har skrevet mer enn en bok. Og som fortsatt skriver. Det er så mye jeg lurer på – jeg skulle hatt et harem av forfattere jeg kunne henvendt meg til og spurt: 

vil du lese dette romanmanuset på hundre sider?

 

Det er forresten ikke bare forfattere jeg er lysten på. Også en del bloggere lurer jeg på hva gjør. På tide med feminist-blogg-øl igjen? Kanskje når Avil kommer til byen? Hun er jo både blogger og forfatter så hun tilfredsstiller i grunnen flere av mine behov.