Oh no, I'm turning into Sutregutt

Det har seg slik at Kuksurposten med sin prisbelønte Mannlige Redaktør er så opptatt av å skape debatt. At jeg lot meg rive med. Jeg tok av min dyrebare og i utgangspunkte allerede opptatte tid og prioriterte å svare på dette tøvet. Ajajaj så dum kan man være. Jeg brukte tid og krefter og ressurser bare for at Tante Kuksur med Mannlig Redaktør skulle kunne få lov til å refusere meg. Da kjente jeg meg veldig trist og veldig lei meg. De ville ikke ha meg på trykk. Det mest sjokkerende var at de sa de fikk over 100 innlegg om dagen (tatt i betraktning hva som faktisk kommer på trykk…) og at de derfor ikke hadde plass til alt. Jeg fikk en ikke særlig hyggelig masseprodusert mail det ikke gikk an å svare på. Og jeg merket hvordan sutregutten i meg vokste opp og ut og fram: vil dere virkelig ikke trykke meg? Etter det våset der? Skal dere ikke trykke mitt svarinnlegg? Im deeply shocked. Vet dere ikke hvem jeg er? Har dere ikke sett meg i avisa? Voff-voff. Godt man ha blogg. Ellers kunne jeg finne på å skrive en lang bok om hvordan Mannlige Redaktører konsekvent refuserer kvinner med rosa blogger. På vegne av vanvittig mange.