Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

tirsdag, mars 18, 2014

Ny TV-krim



I jubelen etter Mammon og i etterlysningen av ny norsk krim og tv-serier, har jeg skrevet en ny tv-serie jeg tenkte jeg skulle skissere plottet til her og nå. Mens det ennå hersker Nordisk noir og man tenker look to Scandinavia. Og mens vi fortsatt parterer. Her kommer det:

Den middelaldrende (og noe korpulente) etterforskeren Enda Runde har stort sett stille dager på kontoret. Hun tilbringer dem med å drikke litt mer enn hun skal, mens hun flørter med de unge politibetjentene. Til tross sin korpulens har hun sjarm, humør og en faglig dyktighet som gjør henne til en magnet for mang en ung, kjekk politibetjent . Man ser gjennom fingrene med drikkingen hennes siden hun er en briljant etterforsker. Én dag får hun en virkelig vanskelig sak. Det er funnet et lik etter en ung mannlig modell, han er partert og det er få spor i saken.
Senere følger det flere, en ung mannlig danser, en ung mannlig skuespiller. Den ene kjente vakre unge mannen, etter den andre, ender opp partert, partert, partert. Enda Runde sliter, hun må gjøre noe. Heldigvis har hun den unge Caroline – som alltid kjører bilen – med seg og sammen er de et superteam. Der Enda sliter med å holde seg trofast til mannen har Caroline alt på stell på hjemmebane, med en søt ung sosionom-mann som henter og bringer barna, lager middag og masserer Carolines føtter når hun kommer sent hjem.
En annen sentral skikkelser i serien er patologen – Vera Hiide –hun er en motpol til den sjarmerende Runde – Hiide er den mystiske mørke, hun sier sjelden noe, men når hun først sier noe, lytter alle og nikker over en slik klok fåmælt kvinne. Hiide obduserer alle likene, vi får se mange nærbilder av vakre, lemlestede guttekroppsdeler. Kanskje skjønner foreldre at de må passe litt bedre på guttebarna sine når de ser slike bilder? Man legger jo ikke smykkene sine ut på trappa heller.
I episode etter episode snører det seg sammen, men til slutt løser de flokene når Enda Runde, takket være Caroline, hører på Vera Hiide, ja da går det bra til slutt. Med unntak av alle de guttene som er døde allerede. Men de hadde jo selv valgt rampelyset, de hadde valgt å bruke kroppen sin for å få oppmerksomhet. De hadde altfor åpent skjortebryst og alle hadde drukket alkohol.

(Baksida av Klassekampen i dag 18. mars 2014)

onsdag, mars 05, 2014

Lanseringsfest!

I morgen 6. mars lanseres boka Ditt røde hår, Unn – kl 19.00 i Universitetsgata 14, 3. etasje – lokalene til Bokvennen/Solum.

Vi feirer den røde boka: Ditt røde hår, Unn.
Alle, særlig de rødhårede, er hjertelig velkomne. Vi andre får kle oss i noe rødt. Eller fylle glasset med noe rødt. Rød leppestift er også lov. Og røde sko. (Eller å stemme rødt.)



Forfatteren vil lese og ha en samtale om boka og prosessen med å skrive tilrettelagt tekst.
Det vil bli litt trist musikk og en litt morsom konferansier.
Salg av øl/vin og bok.
Velkomstdrink.
Hjertelig velkommen!
Mer om arrangementet på facebook.

Mer om boka hos Leser søker bok.

Intervju med forfatteren (meg) i forbindelse med lanseringa av boka.

Og så fant jeg en blogger som har skrevet om boka her: Karis bokprat. 

Hun skriver blant annet:
"Ditt røde hår, Unn er støttet av Leser søker bok og boka er uhyre lettlest med korte setninger og luftige sider slik at den som sliter med lesninga vil få en fin mestringsfølelse på grunn av rask progresjon. Det er godt driv i fortellinga, og spenninga som er knyttet til utviklinga av forholdet, driver oss videre i lesinga selv om historien av og til kan synes litt prosaisk og hverdagslig. Personskildringene i boka er gode og temaet er viktig, så dette er absolutt et godt alternativ for den som bare trenger litt å lese. Anbefales varmt!"

Det var nok selvskryt og selvpromotering for en som ikke er verken ung eller debutant. Men som forhåpentligvis fortsatt har glede av en fest. Og av fargen rødt. Enten det er i glasset eller på kjolen.