Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.
Nå er Selvopptatt kommet i pocket.

mandag, desember 30, 2013

Julebrev


Kjære venner og familie. Kjære bekjente. Jeg rakk ikke å skrive noe julebrev. I år heller. Så her kommer det:

Vi har hatt et fantastisk år! Ungene vokser og har det bra. De trives med studier, jobb og i barnhage. Tror du ikke Lille Lotta fikk gå fremst i Luciatoget? Vi var så stolte. Ja, vi filmet det hele og la det ut på Youtube. Og så har vi pusset opp! Både kjellerstua, badet og gjesterommet. Og ja, det var hardt, men det var verdt det! (se vedlagt bilde J) Nå kan gjestene sove under en delikat himmelblå farge som er kjølig og enkel, men som også skal virke beroligende! Og kjellerstua har fått trendy 70-talls tapeter, så der er det kult for ungdommen og henge. Far jobber som vanlig altfor mye, ja, det gjør han, altså!! Men mor har jobbet ganske mye i år hun også! Det viktigste er at vi trives i jobben! Sommerferien fant i all hovedsak sted på hytta – et sted vi blir mer og mer glad i. J Og til neste år skal vi pusse opp på hytta. Puss och kram. <3 p="">

Forresten, hvorfor blir mange provosert av julebrevet? Dette noe upersonlige brevet som man kopierer opp og sender til familie og venner, så alle får samme versjonen. Det har – i hvert fall i mine kretser – ofte vært en aggresjon mot det. En slags latterliggjøring. Fordi man kanskje skriver om de små tingene i familien, fører det opp på et slikt brev, så det virker skrytete. Selv om det er relativt vanlige ting man skriver om. Det enkle og hverdagslige som man får til å høre storslagent ut.

Men det var før facebook, nå skryter vi alle, ja: alle uhemmet av oss selv, ikke bare i julebrevet en gang i året, men daglig i statusfeltet på fb. Samtidig som jeg setter mer og mer pris på alle hverdagshelter etter hvert som jeg blir eldre. Jeg forstår at det kan være en kamp å stå opp, smøre matpakker, levere i barnehagen og så gå på jobben. Hver dag. At man lufter sine hverdagskamper her eller der, er vel ikke så rart?

Og nå kan det gjøres enkelt å skrive julebrev, det er bare å legge sammen oppdateringene dine på facebook i løpet av året og vips: du har et julebrev. Det skal jeg jammen huske til neste år.

(På baksida av Klassekampen Lørdag 28. desember)

onsdag, desember 18, 2013

Ny bok igjen! Andre bok i år.

http://www.solumforlag.no/var/ezwebin_site/storage/images/boeker/ditt-roede-haar-unn/66657-4-nor-NO/Ditt-roede-haar-Unn.jpg


Pia studerer på Blindern,
og prøver å finne fotfeste i en ny tilværelse.
En dag møter hun Unn under en opplesning,
og de to jentene treffes igjen,
de drikker vin og snakker om det meste.
Pia føler seg tiltrukket av Unn,
men uten å vite helt hvordan hun skal
håndtere det.

 
Ditt røde hår, Unn  er en fortelling om uvisshet,
om sjalusi og om å finne ut hvordan
man kan stå stødig på egne bein.
Men også om hvordan man kan klare
å slippe andre innpå seg.


Ellisiv Lindkvist  (f. 1973) debuterte med den kritikerroste samlingen Alt jeg skriver er sant  (2007). Hun har senere gitt ut romanen Tørst  (2011) og Jeg er ikke slik – tre scenetekster (2013). Lindkvist er også dramatiker.

Boka kom på Solum nå i desember og er utgitt med støtte fra Leser søker bok.