Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

fredag, februar 02, 2007

Heterofiles ansvar

Jeg er heterofil. Det vil si under de rådende kjønnede omstendigheter og den rådende heteronormativitet så lever jeg heterofilt. Jeg er ganske sikker på at om jeg skulle befunnet meg i et rent kvinnesamfunn over tid ville jeg og de fleste i dette samfunnet gått over til å leve homofilt (også kalt lesbisk). Samfunnet former hvem vi blir og derfor blir de fleste av oss heterofile. Uansett hvor åpne og tolerante vi tror vi er så forholder vi oss til barn som heterofile vesener (in spe). Voksne som snakker til barn kan ofte erte dem med kjæresterier og da selvfølgelig av motsatt kjønn. Noe annet ville vært uhørt.

Jeg har stilt spørsmålstegn ved min egen heterofilitet. Ikke fordi jeg tror kvinner og menn kommer fra forskjellige kloder og at det derfor vil være lettere å leve sammen med en kvinne. Å leve sammen med et annet menneske er alltid vanskelig og å leve sammen med et annet menneske av samme kjønn vil si at du i tillegg blir utsatt for diskriminering. Det finnes selvfølgelig dem som tror homofile ikke blir diskriminert lengre. Slik noen tror vi har full likestilling i Norge. Og det er tross alt større åpenhet og flere offentlige homofile personer i Norge i dag enn for bare ti-femten år siden. At Norge, som i så stor grad ønsker å være barnevennlig og legge til rette for at folk skal få barn, likevel nekter homofile å adoptere er rimelig absurd. Og bare ett eksempel på diskriminering.

Heterofilitet blir tatt for gitt. Fra man forholder seg til små barn og til man blir voksen. De som blir mistenkeliggjort for å være homofil er ofte feminine menn eller maskuline kvinner. Homofile og lesbiske har vært med på å sprenge kjønnssterotypier og å utvide rommet man kan være mann og kvinne i. Selv om dette også blir kritisert. Må hun se så lesbisk ut?

Ingen skal innbille meg at å være homofil i Norge i dag er uproblematisk. Det er mindre problematisk enn tidligere, ja, men uproblematisk er det ikke. Å stå fram som homofil er ofte å bli redusert til en seksuell legning, til kun å være seksualitet. Og det er det ingen som ønsker. Derfor er det forståelig at mange ikke ønsker å ”stå fram”. Samtidig tror jeg flere offentlige homofile vil virke normaliserende. Som heterofil er det likevel ganske arrogant å be homofile stå fram, når man ikke selv må bære omkostningene eller kanskje ikke engang kjenner til dem.

En mann med kone og barn som blir portrettert vil aldri vurdere å nekte å oppgi dette. De som ikke oppgir sivil status og antall barn er de som skiller seg fra normen. Heterofile står fram hele tida. Å gjøre det lettere å være homofil i Norge i dag er heterofiles ansvar. Det er tross alt heterofile som dømmer og begrenser homofiles rom.

(Baksida av Klassekampen fredag 26. januar)

9 kommentarer:

Imidlertid sa...

Heia!

Lindkvist sa...

Litt usikker på om du sier Heia! i betydningen hei, type: takk for sist eller lenge siden sist. Eventuelt om det mer er et kamprop-heia, i betydningen, stå på, ja, slik er det. Uansett tolker jeg det som et positivt utsagn.

Undre sa...

Enig i det du sier, Lindkvist.

*tomlene opp*

FishyDiva sa...

Heia! (I betydningen "hallo" på finnmarksk, men gjerne også som kamprop.) Skal vi kline, så kan vi finne ut av denne filiteten din? *Stoooooor varm klem*

Imidlertid sa...

Heia! i betydning stå på!

Jeg er innfødt osloværing (men det kunne ikke du vite), så heia! har bare én betydning i mitt språk.

Lindkvist sa...

He-he. Heia heia alle veia som vi sei nordpå.

Anonym sa...

Det du seier er forsåvidt lett å vere einig i, det er alltid fleirtalet sitt ansvar å sørge for å ikkje gjere det vanskeleg for mindretalet å vere mindretal i lag med fleirtalet.

Men gjer ein det alltid lettare for mindretalet ved å gjere øvingar i å late som om ein ikkje kan sannsynleghetsberekning, og dermed liksom rekne det som like sannsynleg at alle ein møter er homofile/nynorskskrivande/halvt tyske osv som at dei tilhøyrer fleirtalet?

Og når det gjeld kvifor ein vert homofil/heterofil: Sjølv ønsker eg meg at sonen min skal bli homofil, men eg veit ikkje heilt korleis eg skal gripe det an. Har du nokre forslag, sidan du trur at legning heng saman med miljø?
Til no har eg trudd at eg berre måtte vente og sjå.

Lindkvist sa...

Avil: Jeg går ut fra at du ønsker sønnen din skal bli homofil for at du skal kunne stå fram som en åpen og tolerant far. Det du bør gjøre er å skjerme sønnen din for all kontakt med hunkjønn og la han vokse opp blant kun andre menn og gutter. All erfaring viser at når bare et kjønn er samlet lever flere naturlig nok homofilt.

Når det er sagt tror jeg ikke vår seksuelle legning utelukkende henger sammen med miljø.

Lindkvist sa...

Jeg må innrømme at jeg har gått i kjønnsfella og trodde Avil her var en mann og dermed far. Avil hadde (her) ikke lenke til bloggen sin og Avil stod for meg som et mannlig navn. (Jeg går ut fra at det er samme Avil.)

På den andre side er det så farlig å kjønne noen til feil kjønn (by mistake). Betyr ikke det at jeg ikke KJØNNET Avil i den kjønnskategorien hun antagelig ofte blir kjønnet inn i?