Sitert i Aftenposten igjen

Er det noen i Aftenposten som liker Lindkvist? Eller er det en sedvanlig selvopptatt navlebeskuelse som kommer til uttrykk fordi Lindkvist relaterer, forholder seg til og kanskje kritiserer Aftenposten. Og vi liker jo alle at andre skriver om oss. Det er bedre å bli kritisert enn å bli oversett, ikke sant? Lindkvist skriver om Aftenposten i Klassekampen. Aftenposten siterer Lindkvist. Og Lindkvist skriver begeistret på bloggen sin: sitert i Aftenposten igjen. (For det her jo skjedd før og ikke bare en gang heller)

Kvinnelighet
"Jeg er rasende. Jeg forblir rasende. Jeg er faktisk konstant rasende. Det er min naturlige kvinnelighet; å være rasende. Det er den jeg har tenkt å dyrke framover."
Skribent og dramatiker Ellisiv Lindkvist i Klassekampen

Hentet herfra.

Jeg er rasende!

Det er ikke måte på hvor synd det er på gutter for tiden. For en stund siden ville noen ha dem til å sitte og tisse noe som enkelte mener er ”mot naturens orden”, mens andre mener vi lever i et ”matriarkat” hvor kvinner har all makt og nekter guttene deres ”naturlige” aggressivitet. Haha! Hvis det er så mye makt i å være lavtlønnet barnehagepersonell så hadde sikkert mennene vært der for lenge siden. Og hvis de mener det er så mye makt der hvorfor drar de ikke inn og erobrer disse attraktive lavtlønnsyrkene? Jada, det finnes menn som har blitt mistenkeliggjort idet det forsøker å arbeide på en kvinnedominert arbeidsplass som en barnehage er. Men tror dere det har vært enkelt for kvinnene å gradvis erobre mannsarbeidsplasser? Tror dere de har blitt tatt i mot med åpne armer og båret fram?

Og hva er nå dette med menns naturlige aggressivitet? Hva med kvinners naturlige aggressivitet? Er det noen som har fått sin aggresjon dempet opp gjennom årene så er det kvinnene. Eller de små jentebarna. Jenter blir belønnet for å være søte og stille. Og da er jenter det. Ingenting gjør folk så kjønnsstereotype som å se på små barn som leker. Folk som har sett små barn leke ser nemlig at kjønnforskjellene er ”naturlige”, barna er jo uskyldige, de er ikke påvirket, derfor er det at småjenter leker stille med dukker, mens gutter leker bråkete med biler et ”bevis” på hva som er naturlig for oss. Haha!

Og som om ikke dette er nok kunne en ny rapport i forrige uke fortelle oss at halvparten av alle norske menn mener kvinner som flørter selv har skyld i voldtekt. Jeg går utfra at menn som sier dette ikke ønsker å bli voldtekstforbrytere, ergo må de synes det er en uting å bli flørtet med. At de synes det er for mye flørt i samfunnet. La oss ta disse mennene på alvor. Kvinner, slutt å flørt! Vær sinte, vær rasende! Slutt å smil, det starter med et smil, men det kan ende fatalt. Jan E. Hansen har sagt det, Hilde Haugsgjerd har sagt det og nå har norske menn også uttalt seg: Kvinner som voldtas må skylde seg selv. Det finnes et stort kvinnehat som kommer fram i denne undersøkelsen og som vi fortrenger, glemmer eller ignorerer. Hva vi kan gjøre med det er ikke lett å vite, men vi er iallfall kommet langt kortere enn vi ofte liker å tro.

Jeg er rasende. Jeg forblir rasende. Jeg er faktisk konstant rasende. Det er min naturlige kvinnelighet: å være rasende. Det er den jeg har tenkt å dyrke framover.

(Baksida av Klassekampen i dag fredag 4. mai)

Et år med blogg

Det er bare å gratulere Lindkvist med et-årsdagen som blogger. For temmelig nøyaktig et år siden introduserte jeg bloggen min med dette innlegget, dvs etter å først ha lagt ut dette bildet. I begynnelsen aner jeg ikke hvor mange lesere jeg har. Antagelig ganske få. Men da jeg rundt årsskiftet fikk lagt inn statcounter var jeg mer enn fornøyd med antallet lesere. Kanskje forhåpningene var lave? I det siste har jeg blogget sjeldnere så det er mulig antallet lesere er gått noe ned. (Hmm, jeg sjekker faktisk statcounteren min sjelden.) I begynnnelsen av min tid som blogger var jeg vel ganske aktiv, selv om mitt mest intense forhold til blogg og blogging oppstod etter ca et halvt år.

Har jeg lært noe? Ja! Ja! Jeg har lært utrolig mye. Så mye at jeg ikke kan ramse opp alt her. Men jeg har lært at det finnes bloggere som uttrykker seg langt bedre enn mange i MSM. Jeg har også lært hva MSM betyr.

Lindkvist i Henne

Ja, så er Lindkvist i Henne. Av alle ting som singel. Det er jo fristende å påstå at hun slettes ikke er singel lenger. At hun har funnet selveste Drømmemannen
og at han selvfølgelig er feminist,
men det spørs hvor mange som vil tro på det.

Uansett i Henne er det bilde av LIndkvist (som Lindkvist strengt tatt ikke er fornøyd med) under Overskriften "Fra peppermø til partyjente" (ha-ha) og med Carrie Bradshaw (som visst heter noe annet i virkeligheten) på motstående side. Ingressen sier: "Før fikk kvinner være biske i fred. Dagens single skal være varmesøkende sexbomber."
Og hva sier Lindkvist ifølge Henne?

- Jeg opplever at folk synes synd på meg, og kommer med velmenende råd om hva jeg kan gjøre for å skaffe meg en mann. Men hvis primærmålet mitt var å få en mann, ville jeg vært gift for lenge siden, sier hun.

Da filansskribenten Ellisiv Lindkvist (33) nylig ble singel, brukte hun sin spalteplass på Klassekampens sisteside til å ironisere over sin egen situaasjon og "annonsere" etter en brukandes mann. Tanken var å røske litt i myten om at singel og taper er to sider av samme sak.

Lindkvist sier noe mer som er på trykk. Ellers sa selvfølgelig Lindkvist en hel del som ikke er kommet med. Men noe av det Lindkvist sa lar Henne eksperter si isteden.

Og selvfølgelig lar jeg også denne posten få etiketten feminisme, for grunnen til at jeg sa ja til dette, (bortsett fra å få komme på trykk som en stigmatisert gruppe og se meg selv i et dameblad), var jo at jeg faktisk mener noe, men da kan man kanskje like gjerne lese det jeg skrev som Nysingel i Klassekampen.

Lindkvist i Provins

Provins Norrländsk Litteraturtidsskrift er et svensk litteraturtidsskrift som utgis av Norrländska litteraturselskapet/Forfattercentrum Norr. Nylig kom nr 1, 2007 ut og der er Lindkvist representert med Texter. Tema er Natten og Lindkvist ble invitert etter å ha vært på Nattfestivalen i Korpilombolo i desember. På trykk i Provins er Don't be cruel - Karaoke i Taivalkoski, en tekst som også har stått på trykk i Nordnorsk Magasin, Søndagsmorgen som sammen med Karaoketeksten er å finne i Trykk 2005, i tillegg fikk Lindkvist den tidligere upubliserte teksten Fem om morgenen på trykk.

Jeg er ikke slik

Er et nytt teaterstykke av Ellisiv Lindkvist plukket ut som et av åtte stykker blant 80 innsendte til Norsk Dramatikkfestival (gå ned med piltasten for å se at Lindkvist står der). Stykket skal altså opp på Det Norske Teater i oktober, produsent er Den Nationale Scene.

I pressemeldingen heter det om Jeg er ikke slik:

"Jeg er ikke slik handler om dramatikeren Lene og hennes to alter ego, Line og Lone som aldri gir hennes sjel fred. Som dramatiker er Lene mislykket, fordi hun ikke har fått oppført noe. Som kvinne er hun kjærlighetshungrig jaktende på drømmemannen, Diplomaten, som hun aldri får. Hennes egenskaper som intellektuell, som dramatiker, som kjenner av samtidslitteratur etterspørres ikke. Hennes følelse av å være fortapt forsterkes av de to følgesvennene, men de representerer også et opprør mot kravet om tilpasningsdyktighet og fleksibilitet.

Til tross for at navlebeskuelsen til tider ikke bare grenser til det private, men overskrider og provoserer intimsfæren, er stykkets ambisjon om selvransakelse nådeløs. Det tegner bilde av et moderne menneske, en kvinne i et av verden rikeste land, og kvinnen har det ikke godt med seg selv. Stykket peker på vesentlige faktorer og skjevheter i kvinne (og-manns)- rollen. Det fungererer implisitt som kommentar til vår tid der det private er interessant, hvis det private er suksess. "

Ja, hvis ikke det er et stykke alle får lyst til å se, så vet ikke jeg!

Feministmennene kommer!

De nye mennene kaller seg feminister og mener det. De nye mennene forstår at de har et kjønn og at kjønnsrollene påvirker og former oss. De nye mennene ser at det finnes strukturelle forskjeller knyttet til kjønn og de ønsker å endre dette. Si hei til den nye feministmannen. Han gjør halvparten av husarbeidet og tar seg av barna like mye som mor. I enkelte tilfeller kanskje mer? Den nye fantastiske feministmannen skjønner at hvis han skal være attraktiv for den superflotte intellektuelle privilegerte middelklasse-feministkvinnen så holder det ikke å tjene penger og ellers drikke øl. (Og la oss være ærlige: hvem ønsker ikke å være attraktive for henne? Jeg bare spør.) Det må jobbes både i og utenfor hjemmet. Følelser må snakkes om og man må strebe etter likestilling i hjemmet. Likestilling i økonomien er ikke fifty-fifty, men å tilpasse fellesutgifter etter inntekt. Det vil si at den som tjener mest bidrar mest. Slik kan private relasjoner oppveie samfunnets skjeve lønnsutbetalinger.

Menn begynner å innse at likestilling også er en fordel for dem. Menn begynner å innse at kvinner ikke kan være feminister alene. Menn begynner å innse at om vi frigjør oss fra kjønnsrollene er det en fordel for alle. Menn danner grupper som ”Menn mot voldtekt”. Den nye mannen innser at voldtekt er menns ansvar. Den nye mannen vil diskutere innholdet i mannsrollen. Den nye mannen vil bevisstgjøre, ta initiativ og engasjere menn.

Den nye mannen tar vil ha større andel av foreldrepermisjonen. Han vil ha mer ansvar i hjemmet. Han vil gjøre mer husarbeid. Han vil vaske opp og lage middag. Han vil ta ansvar for barnas bursdagsselskap og sende ut invitasjonene uten at mor minner han om det. Han vil planlegge ferien, bestille tur og forberede til jul. Han vil sitte og tisse og legge ned dolokket etter seg. Den nye mannen vil ta seg godt ut for sin kjære, og alle andre. Han går til frisøren helt av seg selv. Han er opptatt av klær og handler helt selv uten hjelp eller trusler fra mor! Tenk det, Henrik. Hvilket framskritt! Og skuespillermennene lengter etter nakenroller så de kan posere i sin fullendte mannlighet på film, TV eller scenen.

Jeg er så glad for alle disse mennene. Kjære feministmenn, vi skal lage en t-skjorte hvor det står: ”This is what a feminist looks like” (eventuelt: ”Sånn ser en feminist ut”) og den vil selvfølgelig feministmannen gå med. Kanskje skal vi lage en ekstrabonus t-skjorte for de aller beste av dere hvor det skal stå: ”Feminister elsker meg.”

(Baksida av Klassekampen i dag)

Påskepause

Det har vært stille på denne bloggen i det siste. Jeg innrømmer det. Det kan skyldes flere ting. For eksempel kan det skyldes at Lindkvist er blitt et ja-menneske som sier ja til ting. Vil du sitte i styret til Norsk Tidsskriftforening? Ja. Vil du være Norges representant i styret til Barents Litterature Centre? Ja. Vil du bli intervjuet som singel i Henne? Ja.
Jaja. Uansett virker det som Lindkvist er både glad til tider nesten lykkelig og noen ganger har hun så mye å gjøre at hun føler seg very important. Ingen grunn til å klage med andre ord. Nå er det dessuten påskefri. Lindkvist befinner seg på det høyst eksotiske stedet Brøstadbotn. Været er langt bedre enn meldt. Sola skinte lenge i dag. Og Lindkvist har fått både lammeribbe og øl. Så langt alt vel. Bare litt bloggpause. Intet alvorlig.