Jeg er rasende!

Det er ikke måte på hvor synd det er på gutter for tiden. For en stund siden ville noen ha dem til å sitte og tisse noe som enkelte mener er ”mot naturens orden”, mens andre mener vi lever i et ”matriarkat” hvor kvinner har all makt og nekter guttene deres ”naturlige” aggressivitet. Haha! Hvis det er så mye makt i å være lavtlønnet barnehagepersonell så hadde sikkert mennene vært der for lenge siden. Og hvis de mener det er så mye makt der hvorfor drar de ikke inn og erobrer disse attraktive lavtlønnsyrkene? Jada, det finnes menn som har blitt mistenkeliggjort idet det forsøker å arbeide på en kvinnedominert arbeidsplass som en barnehage er. Men tror dere det har vært enkelt for kvinnene å gradvis erobre mannsarbeidsplasser? Tror dere de har blitt tatt i mot med åpne armer og båret fram?

Og hva er nå dette med menns naturlige aggressivitet? Hva med kvinners naturlige aggressivitet? Er det noen som har fått sin aggresjon dempet opp gjennom årene så er det kvinnene. Eller de små jentebarna. Jenter blir belønnet for å være søte og stille. Og da er jenter det. Ingenting gjør folk så kjønnsstereotype som å se på små barn som leker. Folk som har sett små barn leke ser nemlig at kjønnforskjellene er ”naturlige”, barna er jo uskyldige, de er ikke påvirket, derfor er det at småjenter leker stille med dukker, mens gutter leker bråkete med biler et ”bevis” på hva som er naturlig for oss. Haha!

Og som om ikke dette er nok kunne en ny rapport i forrige uke fortelle oss at halvparten av alle norske menn mener kvinner som flørter selv har skyld i voldtekt. Jeg går utfra at menn som sier dette ikke ønsker å bli voldtekstforbrytere, ergo må de synes det er en uting å bli flørtet med. At de synes det er for mye flørt i samfunnet. La oss ta disse mennene på alvor. Kvinner, slutt å flørt! Vær sinte, vær rasende! Slutt å smil, det starter med et smil, men det kan ende fatalt. Jan E. Hansen har sagt det, Hilde Haugsgjerd har sagt det og nå har norske menn også uttalt seg: Kvinner som voldtas må skylde seg selv. Det finnes et stort kvinnehat som kommer fram i denne undersøkelsen og som vi fortrenger, glemmer eller ignorerer. Hva vi kan gjøre med det er ikke lett å vite, men vi er iallfall kommet langt kortere enn vi ofte liker å tro.

Jeg er rasende. Jeg forblir rasende. Jeg er faktisk konstant rasende. Det er min naturlige kvinnelighet: å være rasende. Det er den jeg har tenkt å dyrke framover.

(Baksida av Klassekampen i dag fredag 4. mai)