Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

søndag, februar 04, 2007

Glad liksom (Oslo er også en by)

I dag var jeg så glad. Jeg gikk gjennom byen i rød kåpe og smilte og sang og kjente meg veldig glad. I går mottok jeg følgende tekstmelding fra en venn nordpå: "På en skala fra 1 til 10 hvor fornøyd er du med livet ditt?" Jeg svarte: "Akkurat nå: sju eller la oss si åtte. Men hadde det vært to eller tre, ville jeg syntes det var veldig frekt spurt." Han repliserer: "Hehe, jeg skjønner, spørsmålet er på kanten. Jeg ligger på seks."

Men i dag ville jeg sagt ti, for hvis det ikke var en tier så vet ikke jeg. Det var snø og is og sol og folk var ute med barna eller hundene eller kjærestene eller foreldrene eller hva vet jeg, jeg bare gikk og var glad. Ofte når jeg har hatt denne følelsen har jeg vært på sykkel. Jeg blir også veldig glad av å kunne bade i havet om sommeren. I dag var jeg sånn passe trøtt og sånn passe fyllesjuk, sånn ikke egentlig fyllesjuk, bare litt sånn at jeg merker jeg var ute i går og det er godt å merke, fordi det var en bra kveld, selv om den ikke var planlagt, eller kanskje nettopp derfor.

På et tidspunkt sitter jeg alene etter å ha vært på teater og sender desperate nødrop til relativt fjerne bekjente som ligger lagra i telefonlista mi og som det hadde vært hyggelig å tatt en øl med om de var ute. Men som jeg kanskje føler jeg kjenner for dårlig til å ringe og spørre om det sånn på forhånd, planlegge. I foajeen på Black Box derimot er jeg modig og vågal og sender meldinger i øst og vest. Jeg legger ikke skjul på min desperasjon, men skriver: Nødrop: lost in Oslo! Er det ingen jeg kjenner som er ute og drikker øl?

Noen ganger skjer noe annet, kanskje rekker jeg ikke komme til dem som tross alt inviterer meg et sted. Kanskje gir jeg ikke beskjed engang, forsvinner bare inn i Oslonatta. Oslo er også en by.

Denne lykkefølelsen kom også til meg i Berlin. Jeg forstår at så mange norskinger flytter til Berlin. Men det fryder meg å komme hjem til Oslo og bare tre dager etter Berlin kjenne litt på Oslo-lykken. Det er den som kommer av og til når jeg sykler og i dag når jeg gikk, gleden over å bo i en by. Og alt som kan skje i en by. Godt teater for eksempel. Og mange andre ting. Åh - Oslo.

2 kommentarer:

christin aamodt sa...

Oi så glad :D

Wordsvewrification nå er ooffkayy som kanskje er en blanding av uff og okay... den okayen du sier når du føler deg pressa til å gjøre noen en tjeneste...

Lindkvist sa...

Hei - var det et hint? Har noen presset deg til å gjøre en tjeneste?