Hva nå Lindkvist?

Oppriktig talt trodde jeg ICs sammensurium skulle danke meg ut slik hun gjorde med denne mannen, sant å si tenkte jeg det var moro så lenge det varte og jeg ville være i godt selskap med både Vampus og Mihoe og dessuten bare det å bli blant de 32 beste var ikke så verst. Tenkte jeg. Men jeg våknet altså opp til nok en seier og åttendedels-finale i morra. Ikke at jeg klager. Tvert i mot er jeg sjeleglad og takker hver og en som stemte på meg. Men siden jeg har - til en viss grad - anstrengt meg og drevet aktiv valgkamp kan jeg jo ikke stoppe nå. Det finnes riktignok noen som bare sitter stille på sidenlinja og bivåner det hele. Men Lindkvist har valgt en annen linje. Hun har påvirket folk hun kjenner, hun har ringt og mast, hun har tryglet på sine knær, hun har blogget uhemmet og sagt rett ut: stem på meg, stem på meg, jeg er toppen! Hun har til og med gått til det nedrige skritt å stemme på seg selv, noe som har fått enkelte til å se rødt. De har rett og slett bedt folk om å slutte å stemme på seg selv.

Til det må jeg nesten bare si: HA HA HA HA HA. Nå skal jeg i hvert fall stemme på meg selv. Jeg skal alltid stemme på meg selv. Jeg skal rope høyt at jeg er best. Og hvis noen kritiserer meg skal jeg si: Det er så typisk Norge altså, så typisk Janteloven. Er det ikke lov å synes seg selv er best nå liksom? Er det ikke lov å stemme på seg selv? Hva blir det neste? Skal man ikke kunne si at man er flink heller? Eller pen?

Jeg sier, Hjorthen du har helt rett: Jeg er smellvakker. Jeg er best, jeg stemmer på meg selv, jeg eier ikke skam. Ha ha ha ha ha. Og ingenting er som en ekte bloggpost-latter. Det tror jeg virkelig forlenger livet.