Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

lørdag, desember 16, 2006

Kjærlighet på pinne

Du står på trappa utenfor kjøpesenteret med flere bæreposer i den ene hånda og en kjærlighet på pinne i den andre, delt ut av nissen på senteret, som du kjenner; er det ikke helvetes varmt der inne, forsøkte du å hviske til ham uten å ødelegge for mye av barnas julestemning, hviskingen hørtes ut som hvesing, som om du var sint på nissen. Jo, sa han og ga deg en kjærlighet. Ei klubbe, det kalte dere dem der du vokste opp. Et bedre navn, det ser ut som ei klubbe og har ingenting med kjærlighet å gjøre. Du står på trappa og har alle disse posene som du forsøker å holde med bare ei hånd på grunn av klubba i den andre. Alle julegavene; skjorte og slips til far, miksmaster til mor, skulderveske til søster og espressokanne til bror. Også mansjettknapper til nissen da. Men det er matvarene som tynger, som tynger hånda slik at du setter dem ned på den glatte trappa ei kort stund, stapper klubba i kjeften, fordeler posene i hver sin hånd og går ned trappa. Føler deg sårbar, som når du går barbeint om sommeren, tenker at hvis du faller nå, kan du ikke ta deg for, og med klubba i kjeften kan et lett fall volde stor skade. Du husker han som glemte en q-tips i øret og slik ødela hele trommehinna med sin egen arm. Noe lignende kan fort skje med klubba, den er ikke engang særlig god, altfor søt, du er framme ved bilen, setter fra deg posene for å fiske opp bilnøklene, tar ut klubba, kaster den på parkeringsplassen, lemper inn posene, tenker: så var det gjort. Skjønt du vet at du har noen venninner igjen, dere utveksler alltid disse gavene, selv om du har antydet at dere skal holde opp, de insisterer på å fortsette, sier de elsker jula, elsker å gi gaver. Du kjøper pliktskyldigst et eller annet, det virker ikke som det faller i smak og du setter sjelden pris på det du får, men det sier du ikke, du smiler, takker. Nå starter du bilen irritert fordi du burde kjøpt noe til dem og vært ferdig med det, men du orker ikke gå tilbake nå, orker ikke tanken på kjøpesenter før jul, og du tenker et øyeblikk med ømhet på ham som er der inne i nissedrakta.

Ingen kommentarer: