Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

tirsdag, mai 16, 2006

Innkjøpsordninga redder liv

Kulturrådet (av alle) ønsker å halvere innkjøp av norsk lyrikk til bibliotekene fordi det lånes ut for få diktbøker. Av alle gode ting Norge har; er innkjøpsordninga definitivt på toppen blant noe av det aller beste. Som bortskjemt norsk riking, et land hvor selv poeter er rike hvis man sammenligner med resten av verden er det lett å glemme ting som er bra i Norge.

Jeg vokste opp på verdens minste sted. Uten teater. Uten kino (bare en sjelden gang og lenge etter at filmen var vist andre steder). Uten konsertsteder. Uten gallerier og museer. Uten noe særlig kultur som kunne gi et stakkars individ større horisont, økt perspektiv, ny innsikt og kloke tanker. Så hvordan overlevde man? Svar: biblioteket. Biblioteket og innkjøpsordninga redder liv. Den gjør at alle som ufrivillig vokser opp på et bittelite knøsted langtinniskoddeheimen kan gå på biblioteket og helt gratis låne og lese så mange bøker hun bare vil. FOR ET GENIALT KONSEPT! Det koster så lite statlige penger å bevare innkjøpsordningen og den når ut til så mange.

Fordelen med å bo i et demokrati er at man ivaretar også mindretallets interesser. Fordelen med å en kulturpolitikk er at den ikke skal ta kommersielle hensyn. Hva kan man stille opp med mot dette trangsynte kortsiktige forslaget? Et forslag er å låne så mange diktbøker man klarer å bære for å få opp tallene. Det foreslår nyvalgt leder i Nordnorsk Forfatterlag, Anita Arildsdatter Pedersen her.

Andre som mener noe om dette kan du se her og her

I anledning 17. mai i morra vil jeg si: hurra for biblioteket, lenge leve innkjøpsordninga!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, ein må vel få kunne unne seg noko! Er det ikkje det vi seier i dette landet?

Lindkvist sa...

Ja. Og da er 54 diktsamlinger til hele det norske folk ikke så mye. Det kan vi vel unne oss?

Lindkvist sa...

Jeg kan ikke påstå at Brøstadbotn hadde færre enn 250 innbyggere, hele Dyrøy kommune hadde så mange som 1700 innbyggere (i dag er det vel 11-1200). Uttrykket "verdens minste sted" må sees på som en følelsesmessig tilstand. Det FØLTES som verdens minste sted. Og det kan vel mange som kommer fra små steder enes om?