Før var jeg morsom og satirisk, ofte, med en sånn passe distanse til hun derre Lindkvist. Og lite personlig.
Nå er jeg visst blitt personlig. Men noen ganger kanskje bare litt sånn dvask personlig. Eller bare litt dvask blogging. Som om jeg ikke investerer noe i det, eller har mistet tonen min.
Og da lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Skal jeg anstrenge meg mer? Eller ta en pause fra blogginga?
Hvorfor blogger jeg ikke oftere?
Når jeg faktisk tenker på det såpass ofte. Og til og med skriver blogginnlegg som jeg ikke poster. Er det fordi jeg har lyst til å blogge og den strenge-utilitaristiske-tildels-masochistiske-Lindkvist nekter meg?
Så sitter jeg der og tenker på hva som er meningen med alt. Ikke minst blogging.
Dessuten er det både facebook og twitter og underskog og e-poster og noe som heter det virkelige liv eller hva man nå skal kalle det. Og alt det andre.
Så sitter jeg der og tenker på hva som er viktigst. Hva bør jeg gjøre?
Og sånn går no dagan.
Innlegg
6 kommentarer:
åå, ja. nei. jeg liker best når du blogger. men jeg tenker sånn nogenlunde de samme tankene selv om jeg skriver bloggposter nesten hver dag.
Det er jo på en måte godt å høre. Eller: det blir ikke bedre (les: tankene) uansett hva man gjør. Men kanskje blogginga blir bedre. Syns du her en fin personlig tone. Men tror det har litt med at jeg kjenner deg (som blogger). Du har rukket å bygge deg opp en tone og en person.
Det er som tv-serier man (jeg) liker dem ikke til å begynne med, men etterhvert så blir man kjent med karakterene og begynner å følge med lell.
Jeg syns du skal skrive mer. Når kommer neste bok?
Vent
ikkje legg på
gjør det du må
men ikke legg pååhå
Mita: Ja, det er jo nettopp det. Tar tida og energien av å blogge den samme type tid og energi man kan bruke på skjønnlitterær skriving. Det lurer jeg på.
Men jeg håper jo det kommer ny bok.
En gang.
Lea: :-)
Det håper jeg og, for Alt jeg skriver er sant gjorde en sommerkveld i 2008 uforglemmelig for min del.
Legg inn en kommentar