Lindkvist har en skummel fortid som medlem av Sosialistisk Ungdom. Ikke bare var Lindkvist medlem hun tok også initiativ til å starte lokallag i kommunen hun bodde i og ble selv leder av Dyrøy SU. (Og jeg vet om en rekke personer som også var med i SU på den tida. Noen blogger og andre er blitt forfattere.) Lindkvist gikk rundt i fargerike tights, militærboots, hatter og store gensere, blant mye annet 90-talls fint. Man skrev slagord som: ”Gud er lesbisk negresse”, ”En kvinne uten en mann er som en fisk uten sykkel” og ”Socialists are better lovers”* i skoledagbøkene, uten at det hindret en fra å kline med pene Unge Høyre-gutter i russetida. Lindkvist deltok aktivt i Troms SU og reiste på seminarer både til Oldervika og Kautokeino. Lindkvist hadde en button hvor det stod ”Æ fløtte aldri” noe som gjenspeilte distriktspolitikken til SU. Til Lindkvists forsvar må jeg si at Lindkvist allerede da var vel vitende om at hun kom til å flytte straks hun hadde fått utlevert vitnemål med studiekompetanse og det gjorde hun også. Så den buttonen var litt sånn ironisk selv den gangen. På SU-seminarer diskuterte man politikk dagen lang mens man om kvelden sang Ellinors vise, Internasjonalen, Kjærlighetsvisa og andre røde kampsanger. I tillegg røykte man ofte sigaretter, kjørte sofadebatt og diskuterte ivrig. Ja det var tider. Nesten litt sentimental nå.
* Nå tror Lindkvist at høye, tynne, mørke, pene, velkledde menn, med høyere utdannelse og middelklassebakgrunn med ressurssterk familie og fast jobb med stabil inntekt, egen leilighet og bil, som i tillegg har kulturelle interesser og gjerne leser både Samtiden og Vagant på fritiden er de beste elskerne.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
5 kommentarer:
Brua er kort mellom den radikale uttrykksungdommen og den middelklasseorienterte, intellektuelle, unge, vaksne.
Sterke aktivistiske uttrykk i ungdommens vår er éin spesiell form for refleksjonar og uttrykk.
Ei genuin interesse for å sjå verda annleis og endre ho gjennom alternative handlingar, eksisterer likefullt mellom den "danna", kulturintelektuelle "eliten" i middelklassen.
Men mellom dei unge, vaksne i desse miljøa er taggen erstatta med offentleg ordskifte om kroken til Nerdrum, palestinaskjerfet er bytta ut med ein enkel boa, higen etter den pene unge-høgre-guten er bytta ut med higen etter den nye, unge, lovande forfattaren/ kunstnaren som har klart å provosere 51% av venstresida gjennom kulturelle, alternative og kosmopolitiske uttrykk. Songen, internasjonalen, har blitt til fuktige kveldar på ein urban utestad med same namn.
Dette med kven som er dei beste elskarane er eg i midlertid ikkje i stand til å kommentere, då den høge, mørke, middelklassemannen, som er intellektuell og abbonnerer på samtiden, er utanføre mitt erfarte nedslagsfelt og orientering.
Ha-ha. Ja. Nettopp. Slik er det. Bortsett fra at jeg ikke tror unge SU-jenter higet etter den pene Unge Høyre gutten. Det var mer "man tager hva man haver" og at man higet mer etter en langhåra radikal SU-gutt. Mens man nå selvsagt higer etter en forfatter e.l. og drikker seg full på Internasjonalen, der det jo på onsdag var forfatterkveld. Eller Kulturkapital som Damm kalte det.
Det med hvem som - egentlig - er de beste elskerne skal det vel godt gjøres å ha nok empirisk grunnlag til å kunne bedømme. Men hva om du bytter ut Samtiden med Vreng, kjenner du deg mer igjen da? Eller du kan bytte ut kjønnet om det er der det ligger.
Hehe. Joda. -Og eg skal ikkje skryte på meg å ha eit empirisk godt grunnlag for kven som er gode elskarar innanføre sosiale klassar og kulturelle segment :)
Fyttigrisen. Nå er jeg sjokkert. Og jeg som trodde jeg visste litt om fortida di. Men at du var så langt ute i ekstreme politiske miljøer visste jeg ikke. Klinte du virkelig med Unge Høyre-gutter?
Øyvind: det var bare EN Unge Høyre-gutt og det i russetida. Nå spør jeg ALLTID om politisk ståsted før jeg kliner med noen.
Legg inn en kommentar