Ny mobil

Under over alle undere. Lindkvist har kjøpt seg ny mobil. Antagelig satte hun verdensrekord i å ha samme mobil – som fungerte (relativt bra) – hun hadde nemlig samme mobil i fem hele år. Ja, fem år. Mens andre hadde haugevis med mobiler i samme tidsrom. Og de som ikke hadde mobiler som brøt sammen selv, hadde mobil de mistet i golvet, glemte igjen på hovedøya eller fikk stjålet fra seg på Teddys eller Internasjonalen. Iallfall stod de tilbake mobil-løse og måtte ut og kjøpe ny. Men Lindkvist hadde samme gamle. Fylte opp adresseboka og måtte slette noen hver gang et nytt bekjentskap dukket opp. Kunne ikke motta MMS men måtte inn på pcen og se på dem. Hadde bare plass til ca 20 meldinger noe som førte til en ivrig nedtegning av romantiske eller andre minneverdige SMS. Nå er den tid forbi. Meldingene hoper seg opp. Jeg kan få nye venner uten at de gamle rykker ut. Jeg har fargeskjerm og handsfree og radio og i det hele tatt. Men en ting savner jeg fra den gamle gode mobilen som varte i fem år: den fine froskelyden den lagde når jeg fikk melding eller noen ringte. Jeg er ikke helt fortrolig med de nye lydene. Ingenting er som et kvekk-kvekk når verden kaller.