Den offentlige kroppen

“Du sökte en kvinna och fann en själ - du är besviken.” Sånn slutter Edith Södergrans dikt “Dagen svalnar”. For kvinnen har alltid vært (knyttet til) kroppen og kroppen har alltid vært (knyttet til) synden. Selv i vår tid og i vår del av verden, hvor vi tror vi er kommet så langt, er det fortsatt vanskelig å være denne syndefulle kroppen. På den ene siden lever vi i seksualisert kultur, det seksuelle presset mot kvinnekroppen, ja mot jentekroppen er blitt mye sterkere. BHer lages for treåringer, det finnes knapt en nedre grense for når man kan begynne seksualiseringen. På den andre siden er det de som ønsker å beskytte kvinne- og jentekropper med å dekke kroppen til, for slik å frata kvinnen skyld. Problemet er at man da påfører skyld til alle kvinne- og jentekropper som ikke dekker seg til.

Kvinnens kropp er offentlig. Derfor kan Aftenposten lage en sak om at unge jenter er dumme som drikker rusbrus uten å tenke på kaloriene den inneholder. Derfor kan kommersielle selskaper ta det for gitt at enhver kvinne er misfornøyd med sin egen kropp. Kroppen er syndig, hun vil aldri ha grunn til å være fornøyd. Derfor er den mest hyppige reklamen til kvinner på facebook og gmail nettopp for slankeprodukter. Og derfor er det kvinnens egen skyld om hun blir utsatt for overgrep. Denne logikken er det vanskelig å bli kvitt så lenge kulturen er både så kjønnet og så seksualisert.

Det hjelper ikke om noen få mennesker mener at voldtekt egentlig er noe menn kan gjøre noe med, siden det er menn som voldtar. Majoriteten fortsetter å legge skylden på kvinner, som vekteren sa til NRK nylig: ”Jenter er utrolig naive.” Hadde de ikke vært så naive hadde de ikke blitt voldtatt.

Derfor handler det ikke bare om moral når man ønsker å se tenåringsjentene kledd annerledes. Det handler også om frykt for hva de skal bli utsatt for og vissheten om at alle vil spørre hva jenta hadde gjort, hva hun hadde på seg og hvor mye hun hadde drukket.

Hva man spør gutter og menn om vet jeg ikke. Man kan jo ikke implisere at menn som gruppe har gjort noe galt. For det første er jo ikke menn en gruppe, de er individer. Vi kan ikke begynne å beskylde alle menn for å være voldtektsforbrytere, fordi noen få er det. Da er det bedre at den andre halvparten av befolkningen lever i konstant frykt.

Også lagt ut på 0803-bloggen.

På baksida av Klassekampen onsdag 24. mars.

Gratulerer med dagen!

Jepp, det er selveste kvinnedagen i dag.

Ta en titt på 0803-bloggen.

Jeg anbefaler Anne Bitsch sitt innlegg.

Anbefaler også dagens post hos frmartinsen.

Drusilla/Dagens onde kvinner er ikke å finne på nett lenger, men nesten en hvilken som helst post fra Fjordfitte er også å anbefale.

Hjertesukk om hjernevask

Ja, jeg så programmet mandag kveld.

Ja, jeg syns det var skikkelig dårlig.

Nei, jeg gidder ikke si hvorfor.

.

Fordi den diskusjonen er så gammel og så kjedelig. Den om kultur versus biologi.

Jeg orker ikke.

Jeg syns Harald Eia er langt bedre som komiker. Jeg syns programmet var tendensiøst, spekulativt og folkelig. Å fremstille kjønnsforskningen som politisk korrekt er jo litt underlig all den tid Harald Eia er på parti med folk flest. "Folk flest" vet jo nemlig at det finnes (biologiske) forskjeller på kjønnene fordi de har sett småbarn leke. Det vet "alle" som har sett småbarn leke.

Nei, dette orker jeg ikke si mere om. Bare dette: all endring mellom kjønnene som vi ikke trodde var mulig fordi det ble argumentert med biologi har likevel funnet sted. Kvinner har fått lov til å studere, til å bli leger og professorer. Kvinner har fått stemmerett. Argumenter mot dette var i sin tid biologien.

Hjernevask er et program som gjør meg oppgitt. Må jeg skrive noe om dette?

Skulle ønske Drusilla stod opp fra hvor hun nå hviler og skrev en knusende kritikk av programmet med referanser til nettopp forskningen.

Eller at Fjordfitte lagde et alternativt programkonsept som en knusende satirisk parodi. Så fikk vi i det minste noe å le av. Harald Eia er dessverre ikke morsom lenger.

(Dersom noen har sett andre som har blogget godt om dette, tips meg gjerne.)

Ventetid

Jeg skriver en roman. Eller: jeg har skrevet en roman. Den er på omtrent 230 sider og er inne hos redaktøren min for tredje gang. Første gang var den veldig skisseaktig. Andre gang var den mye bedre. Nå er den også bedre, eller mer gjennomarbeidet, enn sist. Den nærmer seg en ferdig roman. Jeg leverte 15. februar og dro så til Berlin. Vi skulle ha møte på onsdag. Redaktøren ble syk. Vi utsatte til fredag. Redaktøren fortsatt syk. Vi må utsette. Det er bare noen dager, men siden dette er det viktigste i livet mitt akkurat nå, er det som om jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre mens jeg venter. Det jeg håper mest på er at vi går for høsten, noe forsåvidt redaktøren har antydet er det som vil skje. Men som en følge av det vil det nok vente meg en siste hard arbeidsøkt fram mot påske for å ferdigstille manuset helt. Vel vitende om det klarer jeg ikke å helt å nyte å "få" to "fridager" ekstra før arbeidet starter.

Selv om det er mye annet som skjer. Åpning av Dramatikkens hus i kveld. Årsmøtet i Dramatikerforbundet på lørdag. Tiårs-jubileumsfest for fantastiske Hedda Gambler.

Videre leser jeg Knausgårds Min Kamp 3, uten å klare å komme inn i den på samme suggererende måte jeg ble oppslukt av Min Kamp 1 og 2.

Heltinnesinne

Propellenteater-bloggen skriver om meg:

(sak på siden uten egen lenke, så vil nok endres etterhvert.)

Ellisiv Lindkvists "Du tror det er slik, men egentlig er det slik", i regi av Jean Marie Lejude, produsert av HiNT og Propellen gjestet Samtidsfestivalen i 2009. Nå arbeider Ellisiv med en ny helaftens forestilling, "Heltinnesinne", denne gangen i samarbeid med Kate Pendry. Forestillingen utvikles av Propellen med talentutviklingsmidler fra Norsk Kulturråd.

Heltinnesinnets første versjon ble til på 48 timer og satt opp som en stuntforestilling på Det Åpne Teater til 8. mars 2008. Også da med Kate Pendry som regissør. Rollene ble spilt av Kari Ramnefjell og Guri Glans.

(Finner ingen lenker på nett om det lenger.)

Berlin. Igjen.

Denne deilige late byen hvor man gjerne serverer frokost fram til kl 18. Jeg er tilbake og jeg sitter på rommet mitt (som jeg leier) og har kontordag, fordi jeg har ting som må gjøres, og fordi det er mer slitsom å være turist, som jeg har vært i går, søndag, lørdag. Kanskje mer. Har vært her en uke og har to dager igjen. Iallfall halvannen. Jeg bor i Prenzlauer Berg, gentrifisert område, som Grünerløkka, kan minne om det, bare enda større, enda flere kafeer, enda flere småbarnsfamilier, enda flere trendy butikker. Likevel i Berlin er ikke ensartetheten så ekstrem som i Oslo, der alle går i den samme dyre moten til samme tid. Der alle er like rike og like trendy. Der det blir vanskeligere og vanskeligere å skille seg ut, fordi vi er så rike, bortskjemte og like. Men det er jo ikke helt sant! Det er mye bra med Norge. Likhetstankegangen er bra. Alle skal ha skole, utdanning, helsetjenester. Det er mye bra i Norge. Vi må bare ikke ta det for gitt.

I Oslo er det minus seksten og masse snø, her er det plussgrader og litt regn. Det har vært sol, i går og på søndag. Det er mye is i gatene, sørpe. Det er vanskelig å komme seg hjem uten å bli våt på føttene. Og jeg tror ikke jeg får bruk for joggeskoene.

Sist jeg var i Berlin bodde jeg i Neukölln og Kreuzberg. Jeg jogget. Men stortsett jobbet jeg.

Litteratur på Blå 9. februar

Dette skjer på Blå på tirsdag:

09.02 Seksualitet i litteraturen

Hvordan skrive om intime relasjoner uten at det blir pinlig og vulgært, er tema for kveldens arrangement. Litteratur på Blå har invitert to forfattere som har utforsket dette i sine seneste utgivelser, og inviterer til en samtale om seksualitet, intimitet og relasjoner i litteraturen.

Geir Gulliksen kom høsten 2009 med boken Tjuendedagen, en roman som har fått oppmerksomhet for å omhandle seksualitet og relasjoner på en overbevisende måte. Samme år kom Anne Oterholm med romanen Toget fra Ajaccio som også beskriver forhold, tiltrekning og relasjoner mellom mennesker.

Ellisiv Lindkvist er ordstyrer. Hun er forfatter, dramatiker og skribent, og har tidligere vært kulturredaktør i Fett.

Arrangementer starter kl 19.00 og vil være ferdig kl 20.30.

Dørene åpnes 18.50, inngang 30 kroner i døra.

Det er konsert på Blå etterpå, med gratis inngang for alles om har betalt inngang til Litteratur på Blå.

For mer info sjekk Litteratur på Blås hjemmesider

Velkommen!

Var det slik det skulle gå?

Skulle jeg bare slutte å blogge helt uten videre?