Dagens kamp

Mens Tordenbloggen har hatt hviledag i dag, har Lindkvist vært og spilt innebandykamp. Lindkvist kan nemlig mer enn å vakle rundt på høye hæler, menge seg med kultureliten, skrive petiter på baksida av Klassekampen, gå på teater og ikke minst skryte av seg selv, hun kan nemlig også spille innebandy. Nå skal det sies at sluttresultatet ikke akkurat gikk i vår favør, men Lindkvist scorte ihvertfall et mål.

Og som man sier: uhell i innebandy, hell i bloggcup.

Rolig nå, Lindkvist

Den forrige posten var kanskje ikke så informativ, var den vel Lindkvist? La oss roe oss litt ned nå og gi noen opplysninger. For eksempel kan det være noen som lurer på hvorfor de skal stemme på deg. Da kan de lese denne posten der Lindkvist anbefaler andre poster.

Konkret er det altså fire kamper i morra - fire åttendedelsfinaler. Lindkvist skal møte Beates rasteplass.

Også Lindkvists egen favoritt nemlig Fjordfitte er i kamp i morra. Har du mer enn 11.32 års utdannelse vil du antagelig forstå hva hun skriver og da bør du definitivt stemme på henne!

Kampene starter i morra ca kl 9-10 og du går hit for å stemme.

Hva nå Lindkvist?

Oppriktig talt trodde jeg ICs sammensurium skulle danke meg ut slik hun gjorde med denne mannen, sant å si tenkte jeg det var moro så lenge det varte og jeg ville være i godt selskap med både Vampus og Mihoe og dessuten bare det å bli blant de 32 beste var ikke så verst. Tenkte jeg. Men jeg våknet altså opp til nok en seier og åttendedels-finale i morra. Ikke at jeg klager. Tvert i mot er jeg sjeleglad og takker hver og en som stemte på meg. Men siden jeg har - til en viss grad - anstrengt meg og drevet aktiv valgkamp kan jeg jo ikke stoppe nå. Det finnes riktignok noen som bare sitter stille på sidenlinja og bivåner det hele. Men Lindkvist har valgt en annen linje. Hun har påvirket folk hun kjenner, hun har ringt og mast, hun har tryglet på sine knær, hun har blogget uhemmet og sagt rett ut: stem på meg, stem på meg, jeg er toppen! Hun har til og med gått til det nedrige skritt å stemme på seg selv, noe som har fått enkelte til å se rødt. De har rett og slett bedt folk om å slutte å stemme på seg selv.

Til det må jeg nesten bare si: HA HA HA HA HA. Nå skal jeg i hvert fall stemme på meg selv. Jeg skal alltid stemme på meg selv. Jeg skal rope høyt at jeg er best. Og hvis noen kritiserer meg skal jeg si: Det er så typisk Norge altså, så typisk Janteloven. Er det ikke lov å synes seg selv er best nå liksom? Er det ikke lov å stemme på seg selv? Hva blir det neste? Skal man ikke kunne si at man er flink heller? Eller pen?

Jeg sier, Hjorthen du har helt rett: Jeg er smellvakker. Jeg er best, jeg stemmer på meg selv, jeg eier ikke skam. Ha ha ha ha ha. Og ingenting er som en ekte bloggpost-latter. Det tror jeg virkelig forlenger livet.

Stem på meg! Stem på meg!

Tordenbloggen går sin gang. Jeg vant første runde etter en viss mobilisering. Jeg vant andre runde, mens jeg var rimelig intetanende i Korpilombolo i Sverige. Nå er det tredje runde. Det er altså åtte nye kamper i morra, onsdag (fra ca kl 09 og 24 timer fram), blogg mot blogg, kvinne mot kvinne. Stem på meg. Jeg er en mann. Jeg er en blogg. Jeg er objektiv. Jeg snakker sant. Stem på meg. Legg gjerne igjen kommentar, teller visstnok noe mer enn å bare trykke i pollen. Gå hit og stem.

Jentefest

- Hei, det er meg, jeg tenkte jeg skulle invitere deg på jentefest på lørdag.
- Ja, men jeg er jo ikke jente.
- Er du ikke jente?
- Nei.
- Det har du ikke sagt noe om.
- Nei, men jeg heter Knut.
- Og det er liksom et guttenavn det.
- Ja, det er liksom det.
- Hvordan skulle jeg kunne vite det.
- De fleste ser det på meg.
- Er du klar over at du har blitt med meg hjem midt på natta etter julebordet. Hva må ikke folk tro?
- De trodde vel vi hadde sex.
- Nettopp! Og det hadde vi ikke.
- Nei, men gjør det noe da?
- Jeg visste ikke at jeg kunne ha sex med deg.
- Ville du det da?
- Hadde jeg visst at du var gutt kunne jeg blitt forelska i deg.
- Ja, men det skjedde ikke noe.
- Nei, med det vet ikke folk.
- Du får sette opp en plakat på jobb: Knut og jeg har ikke hatt sex sammen.
- Tenk å ta en mann med seg hjem midt på natta når man er enslig jente.
- Men jeg er gift og har barn.
- Det gjør ikke saken bedre. Tvert imot!
- Men…
- Hadde jeg bare ant at du var gutt.
- Du visste at jeg var far.
- Som om ikke kvinner kan være far. Skal du også komme ut av skapet som misogyn? Jeg har alltid sett på deg som feminist.
- Det er jeg forsåvidt også.
- Klart kvinner kan være far, tror du alle kvinner har lyst til å være mor kanskje? Morsrollen er langt mer problematisk enn farsrollen. Dagens foreldre velger selv om de vil være mor eller far. Det er ganske gammeldags å la det biologiske kjønnet bestemme det.
- Ja, men da burde man velge kjønn også.
- Flott. Da kan du komme på jentefesten.
- Men jeg vet ikke om jeg vil.
- Komme på festen?
- Nei, være kvinne.
- Hvorfor ikke?
- Jeg er vant til å være mann.
- Så rart, siden jeg ikke merket det.
- Kanskje du er lesbisk.
- Nei, da hadde det ikke gjort noe om du ble med meg hjem. En gift mann og en lesbisk kvinne. Det hadde vært trygt det.
- Det blir sikkert en hyggelig fest, men jeg tror jeg vil være mann.
- Hvorfor det.
- Nei, du vet, vi menn, vi står og tisser.
- Er det så gøy da?
-Nei, gøy er det ikke. Men vi er litt stolte av det.
- Hvorfor det?
- Fordi det er praktisk og enkelt og ...
- Så det er det beste med å være mann?
- Nei, det er masse andre ting, vi er mer nøytral, vi kan være særere, vi får lettere lederstillinger, vi tjener mer, vi gjør mindre husarbeid, vi får lettere orgasme, det er endel plusser her.
- Men dere dør tidligere.
- Jaa, men det er jo statistikk.
- Dere tar selvmord oftere.
- Jaa, men dø skal man uansett.
- Og på badestranda kan alle se det hvis dere blir kåte.
- Det var et godt argument, det har jeg ikke tenkt på.
- Og så er det vi som føder barn.
- Nå er det du som er konservativ. Dagens foreldre bestemmer selv hvem som skal bære fram barnet. Linda fødte vårt første og jeg fødte det andre.
- Er det rart jeg tar deg for jente?
- Hvem er det som kommer på festen din?
- Det er Kalle, Kristen, Robert, Anders og Einar.

Bloggoman

Jeg merker det nå. At jeg tenker ganske mye på blogging. Ikke minst når jeg ligger våken om nettene. Og det gjør jeg jo rett som det er. Det har jeg alltid gjort og hva jeg tenkte på før jeg fikk meg blogg vet jeg ikke. Nå tenker jeg bare på hva jeg skal skrive om på bloggen min. Jeg skriver post etter post inne i hodet. Jeg har lyst til å blogge, lese blogger og poste kommentarer hele tiden.

Jeg begynner å anse en del andre bloggere som personer jeg har en relasjon til og jeg blir urolig om jeg ikke får sjekket hvordan det går med dem, altså hva har de skrevet om i det siste. Bloggosfæren - eller skal vi si bloggerbyen – det høres mindre stort ut og mer, he-he, hjemmekoselig, begynner jeg å betrakte som et sted jeg tilhører og glemmer nesten at ”hvem som helst” kan lese hva jeg skriver. Jeg skriver jo bare for de kjente og kjære. Dette er antakelig et faresignal som kan føre til at man glemmer seg og plutselig kan bli påtrengende personlig. Og det vil vi jo ikke. Skjønt mange der ute er rause og personlige og blir elsket nettopp for det.

Jeg kan ikke blogge hele tiden. Strenge – og kanskje noe utilitaristiske – Lindkvist sier at nå må du gjøre noe annet. Nå må du skrive spalten din til Klassekampen eller andre mer lønnsomme ting. Det er vel nesten alltid slik at har man noe man MÅ gjøre så ønsker man ofte å gjøre noe annet. Dette er, går jeg ut fra, elementær psykologi. Slik mange sier at de alltid vasker huset når de har eksamen. Selv fikk jeg aldri lyst til å vaske huset selv om jeg hadde eksamen. Men blogge når jeg har en deadline derimot. Jeg lurer på om jeg ville hatt lyst å gjøre noe annet enn å blogge om jobben min var å blogge.

Det hadde jeg helt sikkert. Kanskje kan man tenke seg en gang i nær framtid at vi får super-bloggere som blogger så godt at noen betaler dem for å blogge. Og så danner de Blogger-foreningen (jfr Forfatterforeningen), der du må ha blogget med høy kvalitet i minst to år før du kan søke om medlemskap. Da vil du bli vurdert av blogger-rådet og får kanskje innpass. Videre er det en rekke Kritiker-blogger som anmelder disse bloggene, de danner Kritikerblogg-laget, hvor du kan bli medlem om du har anmeldt fem andre blogger i løpet av de siste tolv månedene. Kritikerblogg-laget og Bloggerforeningen arrangerer årsmøter og andre møter. Etter hvert danner de i samarbeid Norsk Blogg-festival hvor man diskuterer blogging under forskjellig tema hvert år.

Etter hvert som bloggere møter hverandre får vi også en del blogger-forelskelser som fører til en del blogger-par som igjen fører til blogger-ekteskap, blogger-babyer og etter hvert blogger-skilsmisser. Høres det ikke oppløftende ut?

Mens vi venter på disse hendelsene kan vi jo møtes i januar og drikke øl igjen, iallfall vi som bor eller befinner oss i Oslo. Fredag 12. januar (eventuelt fredag 19. januar) vil bli valgt. Vi vil finne et egnet sted hvor halvliteren gjerne koster mindre enn 65 kroner og kanskje vil vi denne gangen invitere damer av alle kjønn. Bare de blogger da. Mer informasjon vil komme.

Nattfestival

Lindkvist er på vei til Nord-Sverige for å være med på Nattfestivalen. Hun har bare litt reisefeber, er bare litt bekymret for de nye håndbagasjereglene og kun en ørliten smule engstelig for å komme i andre runde i Tordenbloggen mens hun er borte og dermed kanskje ikke få reklamert, engasjert og stemt. Derfor skal hun anbefale noen poster fra tidligere på Lindkvists logg for eventuelle nye lesere: deitene synes hun selv at er veldig morsomme (og selvskryt skal man jo høre på) selv om hun ikke har fått så mange kommentarer på dem. Flere kommentarer fikk hun derimot på Høye hæler. Hun har også fått ros fra noen av hennes favorittbloggere for prosateksten Menn har sagt til meg.

Og Lindkvist blir ikke borte så lenge. Så det kommer snart nye poster.

Lindkvist leser

Nytt nummer av Fett er på vei. Det er lansering i morgen tirsdag 5. desember kl 18.00 på Sound of mu. Temaet er klasse og May-Britt B. Bakker kommer, hun har skrevet om arbeiderklasseoppvekst på Frogner.

Også Ellisiv Lindkvist kommer og hun skal lese kortprosa. Det virker som hun forsøker å ynde seg inn i Fett-redaksjonen, til tross for at mange bloggende feminister (og andre) påpeker at Fett er et marginalt miljø. (Men hva er galt med å være en del av et marginalt miljø? Ingenting.)

Uansett har Lindkvist fått kortprosa på trykk i fett, så hun kommer nok til å lese denne teksten. Antakelig kommer hun også til å lese denne teksten og kanskje denne.

Sound of mu er et lite lokale så det skal ikke mer til enn at en del av det marginale Fett-miljøet møter opp før det virker passe fullt og kanskje til og med trivelig. Er du mer enn gjennomsnittlig interessert i Fett, Sound of mu, feminisme, klasse, øl, Lindkvist, kortprosa eller marginale miljøer kan du jo ta turen innom. Vær hilset og velkommen.