Jeg er ensom og desperat.
Jeg er ensom fordi jeg er forfatter.
Jeg er desperat fordi jeg skal skrive og ikke gjør det.
Jeg blir like sliten av å ikke jobbe som av å jobbe når jeg egentlig skal jobbe.
Eller: jeg blir mer sliten av å ikke jobbe når jeg har satt av dagen til å jobbe.
Hva er å jobbe?
Å jobbe det er å skrive en roman.
Hvor lang tid tar det å skrive en roman?
Ikke spør så dumt, jenta mi. Det tar den tiden det tar.
Den tiden det tar.
Innlegg
6 kommentarer:
Sit du ein del på skriveloftet på Litteraturhuset? Eg skal hente nøkkel på tirsdag, så blir eg der nok ein del framover. You are not alone, som det også heiter.
Ja, jeg har sittet der mye. Og fra mandag har jeg egen munkecelle (via Dramatikerforbundet) så da blir jeg der igjen. Har forsøkt å jobbe hjemme litt nå, uten at det funker så veldig bra. Men det er jo ikke alltid stedet som er skylda. Har du skrevet noe på kafe?
Eg har eigentleg ikkje skrive noko nokon annan stad enn heime, eg. Dvs. har jo kludra litt på flyet og slikt, eller korsomhelst, men ikkje skrive SKIKKELEG. Så det blir spennande.
Er det ofte fullt på dei opne skriveplassane, slik at ein bør vere der tidleg (*grem*)?
Det har til dags dato ikke vært så fullt at ALLE plassene er opptatt. Men det hender feks at vindusrekka, der hvor jeg liker å sitte, er full. Det er vel fem på rad om jeg husker rett og de fylles ofte opp. Men tilsammen er det vel 30-40 plasser og vi er sjelden (aldri?) mer enn 20 samtidig. Opptil ti personer er vel mer vanlig.
Ok, greitt å vite!
Trivst du med å sitje der?
Trives veldig godt med å dra hjemmefra, og komme hjem igjen. Liker også å hilse på folk i pausene. Kanskje spise matpakke med noen andre. Dele en frustrasjon. Snakke om skriving eller noe annet.
I begynnelsen fungerte det helt fantastisk at alt jeg ikke fikk gjort hjemme fikk jeg gjort der. Men etter å ha vært der nesten daglig i over et år, lar ikke mitt negative-jeg seg lure like lett...
Legg inn en kommentar