Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

torsdag, august 13, 2009

Må bare, bare må si det

Fikk pocketkatalogen til Cappelen Damm i posten i dag. Pocket høst 2009 står det der. Fin og oransje forside med femten små portretter av forfattere.


For når jeg ser nærmere etter er alle forfatterne det er bilde av menn.

Kanskje kommer det en egen katalog med de kvinnelige forfatterne etterhvert? 

Nei, jeg tror ikke det.

Cappelendamm har nok ingen kvinnelige forfattere de gidder å ha på forsida av pocketkatalogen sin i år. De valgte nok å se kun på kvalitet. Og da ble det femten menn.

Sorry girls.


(I parantes bemerket, hadde jeg tenkt å ikke skrive så mye om feminisme lenger, ikke la meg opprøre av alle debattene, der det alltid er noen som mener at feministene er for høye eller for lave, for pene eller for høyt utdanna, la noen andre gjøre det, det finnes heldigvis de som gidder. Jeg leter etter en ny tone, en ny form og nytt innhold. (Til bloggen altså, ikke til feminismen.) Men så så jeg den forsida og klarte ikke la være, jeg bare måtte. Mange mener sikkert at dette er en forutsigbar påpekning og at feministene skal si noe nytt. Jeg vil heller si at verden sier det samme igjen og igjen. Gi meg en katalog med femten kvinner på forsida og jeg skal skrive noe nytt og annet.)

12 kommentarer:

Anne Bitsch sa...

Vanskelig å sette nye ting på agendaen når den gammeldagse diskrimineringen består, ja. Dette er drøyt. Håper vi i fellesskap kan få snudd den utviklingen.

Anne Mette Lie sa...

Word.

Jeg har en bok med oversikt over de 100 viktigste filosofene verden har sett.

Mange kvinner der....?

To.

Martine Votvik sa...

Lurer på om de tenkte over det i det hele tatt?

Aina sa...

Eller den sterkt anglosentrerte lista over dei 100 viktigaste forfattarane. Med 14 kvinner. Eigentleg 15, men Charlotte og Emily Brontë blei rekna som ein person (!).

Ondekvinner sa...

Yup, it had to be said. Det er en trist dag når man nesten må unnskylde at man er så bakpå og kjedelig at man påpeker sånne eksempler på ignorering av kvinner. Det er kanskje strategien til feminist-kritikerne, det skal være litt flaut? (Ikke at du unnskylder deg, altså, men, ja, du skjønner forhåpentligvis hva jeg mener).

Aina sa...

Ja, for no er det jo litt sånn "i går" å gidde å vere feminist.

Lindkvist sa...

Å nei, nå er feminisme blitt umorderne igjen. Ei stund virka det nesten trendy. Men jeg var feminist på det apolitiske 90-tallet også. Det var bare ikke så mange som visste det om. Og jeg følge meg ensom i verden (som feminist.)

Martine: Ja, man kan lure på det - men jeg syns det vil være veldig rart om INGEN påpekte før de trykket den: Skal vi virkelig bare ha bilde av menn der?

På den andre side, det er jo ikke alle som teller og teller og teller. De ser ikke kjønn. (Bare kvalitet...)

Lindkvist sa...

Ondekvinner: Jeg tror jeg forstår hva du mener. Men det er om ikke flaut så ganske kjedelig å gjenta og gjenta. På en måte burde man si det én gang. Og så burde verden endre seg. Det hadde vært noe!

Kathleen sa...

Er menn flinkest så er de flinkest. Godt det ikke kjønnskvotering i litteraturens verden.

Virrvarr sa...

Onde kvinner:

Som Nemi sier: «Vi er redde for å si at vi er for likestilling i frykt for å bli sett på som noen kjerringer»

Lindkvist: Ta vare på forsiden. Den sier alt.

Elin sa...

Jeg vil også ha katalog! Som jeg kan hytte i neven til!

knirk sa...

Kjipt.