Neste store Lindkvist-happening

Jeg har vært borte fra sceneteksten. Ikke lenge, bare siden Bitch Song Club i høst, under ett år. Nå har jeg begynt å skrive på et nytt stykke.

Jeg har vært flåsete og sagt at teater er kjedelig. At jeg heller vil skrive en roman.

Jeg vil skrive en roman også.

 

Problemet med tekster for teater eller scenetekst er ikke nødvendigvis at det er vanskeligere å skrive.

 

Debatt: Er dramatikk vanskeligst å skrive?

 

Selv tenkte jeg enkelt: Svaret er ja.

Arne Lygre svarte nei.

Men det er vanskeligere å få produsert en scenetekst enn det er å få utgitt en bok, sa han hvis jeg husker riktig. Prosessen etter at teksten er ferdig er vanskeligere enn når du skriver en tekst til en bok. Da er det jo bare å trykke teksten. Enkelt.

 

Det er mange ting jeg kan si om egne scenetekstproduksjoner. At det ikke ble helt slik jeg hadde ønsket meg. Av ulike årsaker. Samtidig ønsker jeg verken å være regissør eller skuespiller. Men i stedet for å snakke om hva jeg ville hatt annerledes vil jeg si at sceneteksten ”Du tror det er slik, men egentlig er det slik” (en Propellen-produksjon) er et lykketreff der alt stemmer. En fullklaffer.

 

Jeg så ingen prøver, men kom opp til Verdal og gikk rett på premieren sammen med en fullsatt sal som spontant reiste seg og ga stående applaus. Etterpå har stykket fått seks på terningen. Alle som har sett det og snakket til meg har likt det. Vi fikk også god anmeldelse i Adresseavisa. En sa til meg: ”Vanligvis liker jeg ikke teater, men dette er jo veldig bra.” Og for deg som likte Alt jeg skriver er sant, noen av tekstene derfra er med her også.

 

Jeg vil anbefale denne teaterforestillingen. Ja, jeg har skrevet teksten selv, men jeg anbefaler også de andre elementene i denne forestillingen. Jeg anbefaler skuespillerne og regissørens arbeid.

 

Kom og se på Samtidsfestivalen i høst mellom 16. og 19. september på Det Åpne Teater.