Frp-koden

Det skrives visstnok bøker om det og folk har det som heltidsbeskjeftigelse å løse denne gåten: hvorfor stemmer så mange som åpenbart ikke har fordel av det på det parti som burde være marginalt? Noen har påstått det er når kultureliten gjør narr av frp at ”folk flest” strømmer til stemmelokalene for å stemme på dem. I Norge, hvor flertallet av journalistene stemmer mer til venstre enn hele befolkningen, gjør det at mediene (i sin påståtte objektivitet) ligger noe mer til høyre enn befolkningen. Noe som riktignok har gått høyresiden hus forbi siden den stadig vekk sutrer om venstresidemedier. De få venstresidemediene som finnes har tross alt svært lave opplagstall (jfr herværende avis) og knapt noen sjanse til å være en motpol mot den millionen som truer med å stemme på frp. I motsetning til dem som ubekymret og flåsete sier ”la dem prøve seg, så får folk se”, er jeg redd for konsekvensene om de skulle komme i regjering. Det tar lang tid å bygge opp noe. Kort tid å rive ned. Frp kan rasere kultur-norge før vi rekker å si innkjøpsordninga.

Frp er et sutreparti og Norge er blitt et ekkelt bortskjemt sutreland. Et land der alle vil ha og ingen vil gi. Flere sykehjemsplasser OG lavere bensin. Lavere skatter OG kommersiell motstandsløs ”kultur”. La kommersialismen og egoismen råde. Carl I. Hagen har sagt ARK om NRK så lenge at NRK tilslutt lot han få klippekort til alle programmer, i tillegg til at han fikk lov å være programleder for verdens kjedeligste TV-debatt. At Frp har gått fram i takt med at TV2 ble etablert er neppe tilfeldig. Jo, flere tilsynelatende apolitiske, dog kommersielle medier og kanaler, jo, flere stemmer til frp. Når et koseprogram på P4 skal slenge med leppa i tilsynelatende kul-P3 stil støtter de indirekte en frp-vennlig politikk i all sin kunnskapsløshet. De kritiserer bensinprisene og skattene. Det samme gjør frps egen partiavis Se og Hør. Mer mørkeblå ledere skal du lete etter. Eller kanskje du finner dem i Her og Nå, visstnok en konkurrent til Se og Hør uten at den utfordrer det politiske grunnsynet. Eller kommer med noe nytt verken i form eller innhold. Det er kjendisers privatliv, det grafses i død, sykdom og skilsmisser kombinert med kjønnsstereotypier de av en eller grunn kaller ”gladnyheter”. Alarm! På vegne av vanvittig mange. Selv om vi dessverre er i mindretall.

(Baksida av Klassekampen torsdag 24. juli)