Frida Holsten Gullestad skriver:
"Ellisiv Lindkvists monolog plasserer seg i et Norge anno 2007, et land hvor vi har alt, men likevel ikke opplever fullkommen lykke. Teksten begynner med et «La oss si at...». Deretter følger karakteristiske oppramsinger som bringer oss fra A4-livets klisjeer til selvmordets rand. Alltid skarpt, humoristisk og alvorlig - i ett."
"Presist og energisk spill geleider oss gjennom en personlig, vond, morsom og nærmest kåserende tekst. Her er både skjelvende nærhet og intelligent distanse [...] Teksten preges av selvironi, rått og energisk språk og evne og vilje til å si noe om kvinner i dag. Ikke bare dem som passer inn, som er 100 prosent normale og hører hjemme blant overskuddsmenneskene, men også dem som ikke passer inn i malen."
"Stykket som fikk avslutte Propellen for i år viste at festivalen lever godt på utsiden av institusjonsteaterets vegger. Fremvisningen mandag kveld viste resultatet av en på alle måter god match mellom dramatiker Ellisiv Lindkvist og de tre unge skuespillerne fra HiNT."
Og så er det intervju med dramatikeren Lindkvist på hjemmesidene til Dramatikerforbundet.
Innlegg
2 kommentarer:
På vei hjem fra eksamenslokalet i går, gjorde jeg et lite besøk i en ennå mindre bokhandel på Sagene. Jeg var der for å kjøpe boken din, en slags eksamensgave til meg selv. Jeg er veldig fornøyd med valget. Kortprosa er undervurdert som sjanger, føler jeg, særlig etter å ha lest boken din.Og du verden så forbløffende mye gjenkjennelig du skriver om. Jeg har veldig sansen for den nakne stilen din altså.Dette var en bok som var relativt rask å lese, men som tar desto lengre tid å fordøye. Nettopp fordi du skriver akkurat passe nakent til at det stimulerer cortex, og ikke gjør meg lat som leser.
Takk skal du ha! Veldig hyggelig å høre.
Legg inn en kommentar