Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

tirsdag, mai 26, 2009

I går og i dag

I går drakk jeg rødvin sammen med hyggelige folk.
I dag er formen deretter.

I går var det sol.
I dag er det regn.

I går trente jeg innebandy.
I dag har jeg gått tur med hunden. 

I går syklet jeg til Litteraturhuset, Nasjonalmuseet, Sentrum, Grønland, Bryn, Tøyen, Grünerløkka og Bryn igjen.
I dag har jeg nesten bare vært hjemme. (Bortsett fra tur med hunden.)

I går kunne jeg poste en gjennomtenkt petit som stod på baksida av Klassekampen som dagens bloggpost.
I dag er visst dette det beste jeg får til.




mandag, mai 25, 2009

En innmari viktig debatt


Jeg har registrert at det er veldig mange som er opptatt av debatt. Det er hele tiden viktig å diskutere. Media mener debatt er innmari viktig, politikere snakker hele tiden om hvor viktig debatt er og Fritt Ord? Uansett: det er kjempeviktig å diskutere. Er alle like mye verd? Ja, særlig. Vil vi ha handicappede barn? Nei, selvsagt ikke. Jo mer sårende og sjikanøst man snakker om andre, jo mer presse blir det. Da blir det hele kjempeartig. Nesten som sirkus. La oss skape litt baluba dere!

 

Jeg har en sak som er kommet i skyggen av mye annet. Man diskuterer hele tiden hvorfor kvinner er så innmari dumme og hvorfor de ikke passer mer på barna. Hva med å gå rett til sakens kjerne: Stemmerett for kvinner. Det er fortsatt ikke gått hundre år siden vi innførte den og er vi egentlig fornøyd med ordningen? Skjedde ikke det hele litt for kjapt? Var vi klar over alle konsekvensene? Ble samfunnet bedre? Her har vi en virkelig herrlig og politisk ukorrekt sak. Vi trenger bare noen som kan fronte kampanjen, men det blir neppe vanskelig å finne. Forslag til slagord: Nok er nok. Ta stemmeretten tilbake fra kvinnene nå! I forlengelsen må selvfølgelig kvinner ut av styre og stell også, men hvem vil egentlig savne Erna Solberg, Karita Bekkemellem eller Siv Jensen? Jeg bare spør.

 

Tenk alle de herrlige kronikkene Knut Olav Åmås kan trykke. Tenk på alt Nina Karin Monsen kan få mene. Tenk de bekymrede kommentarene Frank Rossavik og Jan E. Hansen kan få skrive. Og tro hvem Francis Sejersted kan gi prisen sin til til neste år? La alle religiøse komme til orde. Der er det mange som mener at mannen er overlegen kvinner. Og hvis vi kjenner etter: hvem mener egentlig ikke det?

 

La oss gå tilbake til de gamle grekerne, kulturens vugge. De hadde demokrati de. For menn – ikke for slaver og kvinner. Siden vi ikke egentlig har noen slaver i Norge i dag kan vi ta stemmeretten fra de fargede med det samme (ja, dere skjønner jo hvem jeg mener). Det er uansett de som stort sett gjør slave-arbeidet her til lands. (Ja, og kvinnene da.)

 

I dag tar alle stemmerett for kvinner for gitt. Man tenker at det er en selvsagt rett. Nærmest en menneskerett. Hvis vi ikke tar denne debatten nå, kan det blir for sent! Det haster. Hvis vi ikke gjør noe for å stoppe dette nå, kan vi risikere at stemmerett for kvinner er like vanlig som… Tja: homoekteskap om hundre år?


(Baksida av Klassekampen i dag mandag 25. mai 2009)

fredag, mai 22, 2009

- Just like Ibsen?

Her var jeg i januar. I Roma i hele fire uker. Jeg så endel av Roma, samtidig som jeg jobbet. Jeg hadde med meg ganske mange bøker. Da den privatbestilte sjåføren kom for å hente meg og mine to meget kompakt pakkete kofferter kjente jeg en viss trang til å unnskylde all min bagasje. Særlig da denne sjåføren forstod noe mer engelsk enn han som hentet oss på flyplassen.

- Du må unnskylde. De er ganske tunge. Det er pga alle bøkene jeg trenger til jobben min.

- Whats you job?

- I´m a writer.

- What do you write?

- I write plays. For theatre.

- Just like Ibsen?

- He-he. Yes, just like Ibsen.

(Og så kjører han meg til flyplassen.)

torsdag, mai 21, 2009

Ny ekteskapslov

Jeg har strengt tatt ikke skjønt hvorfor folk er så sinte på den nye ekteskapsloven. Særlig siden de som ofte er opptatt av at folk skal gifte seg er de som er mest sinte. De vil at alle skal gifte seg ideelt sett, samtidig som de ikke vil at alle skal gifte seg, ideelt sett. 

Men nå leser jeg at de har avskaffet det gamle ekteskapet med et pennestrøk og nesten uten debatt, ifølge flere. (Selv syntes jeg den debatten var ganske lang, men jeg er kanskje litt utålmodig). 

Og nå skjønner jeg hvorfor folk er så sinte: det er rett og slett blitt forbudt for heterofile å gifte seg! Det hadde jeg ikke trodd. Da jeg skrev forby heterofile ekteskap, så trodde jeg ingen kom til å ta det alvorlig.

onsdag, mai 20, 2009

Dagsavisen i går

Jeg la merke til at Dagsavisen i går valgte å fronte fire mannlige kommentatorer på forsiden av Dagsavisen. Med fotobyline. Der var Einar og Halvor og Reidar og Geir - eller hva de nå het, alle sammen. Jeg går ut fra at Dagsavisen vil hjelpe og løfte fram disse flotte mennene og apellere til leserne om at hvis du er interessert i mannlige kommetatorer så er vi de beste.

Hovedoppslaget var et et bilde av to menn. I tillegg en søt liten Alexander Rybak oppe i venstre hjørne.

Tilsammen syv menn på forsiden. 

Ingen kvinner. 

Gratulerer Dagsavisen. Noen som har sett noe bedre?

tirsdag, mai 19, 2009

Spørsmål og svar


Spørsmål: 
Heter det forfatter og professor selv om det er ei dame?

Svar:
Nei, da heter det annenrangs forfatter og annenrangs professor.

Spørsmål:
Det er da ingen som sier det?

Svar:
Nei, man sier kvinnelig forfatter og kvinnelig professor. 

mandag, mai 18, 2009

Pappa og Hamsun

Jeg har skrevet en tekst som heter "Pappa og Hamsun" den er en del av serien forfattermøter som Hamsun 2009 står bak.

Slik introduserer de teksten:

Forfattermøte: "Pappa og Hamsun"

"Jeg skulle skrive en tekst om Hamsun. Gjerne kritisk. Jeg kunne sikkert skrevet noe kritisk om Hamsun. I stedet kom teksten til å handle mest om Pappa. Min elskede Pappa, som elsket forfatteren Knut Hamsun." Les teksten til forfatter og dramatiker Ellisiv Lindkvist. 





(Hamsun 2009 er et ikke-kommersielt nettsted som driftes og utvikles av Nasjonalbiblioteket.)

søndag, mai 17, 2009

Jøger (17. mai)

Jeg kjenner meg litt jøger.

Det kan skyldes mange ting.

Kanskje er det selve nasjonaldagsfølelsen. Eventuelt kombinert med musserende rosé. Kanskje er det den ubeskrivelige gode pestotrukne grilla kveita. Kanskje er det hyggelig selskap. Kanskje er det det at det nesten deprimerende allergiattakket som slo meg helt ut i morges og etter 17.mai frokosten tilsynelatende er som blåst bort (enn så lenge.) Kanskje er det den nye nasjonalsangen til Stian Carstensen. Kanskje er det gleden over å gå rundt i bunad. Kanskje er det å få servert asparges til frokost (sammen med fenalår, rømmegrøt, verdens beste pai, salat, kjøttboller, fetafylt paprika og ørret med pepperrot). Kanskje er det det at både Hjorthen og Virrvarr har lest forrige bloggpost med ønsker og allerede lovet seg bort. Kanskje er det bare litt generell optimisme. 

På tide å minne meg selv på hva som sto på russekortet mitt for ikke så alt for mange år siden:

La ikke optimismen knekke deg.

Gratulerer med nasjonaldagen.