Du skjønner du er på kjendisfest når følgende samtale finner sted:
Dame:
Gratulerer med bok.
Lindkvist:
Ja, jeg har faktisk fått en femsiders reportasje i Magasinet i dag.
Dame:
Å, vi kjøper ikke Dagbladet og VG, så det har jeg ikke sett.
Lindkvist: (forsøksvis ironisk)
Ikke jeg heller, bare når jeg er der selv.
Dame:
Det gjør vi også.
(Lavt, konspiratorisk)
Da kjøper vi til og med Se og hør.
fredag, august 24, 2007
onsdag, august 22, 2007
mandag, august 20, 2007
Til salgs i bokhandelen
Fra og med i dag skal boka "Alt jeg skriver er sant" (kortprosa) av Ellisiv Lindkvist være til salgs i bokhandelen for 259 kroner.
Og her er bildet av (nesten) alle debutantene i Dagbladet torsdag 16. august.
Og her er bildet av (nesten) alle debutantene i Dagbladet torsdag 16. august.
lørdag, august 18, 2007
Lindkvist i Magasinet
Jepp. En femsiders reportasje. Grunnen er selvfølgelig den store begivenheten at Lindkvist debuterer med kortprosasamlingen "Alt jeg skriver er sant". Og hver gang en debutant kommer med en kortprosasamling blir det jo store medieoppslag. Eh... nei.
Da er det vel det at boka er så bra da. Ja, la oss si det. For det er vel ikke slik at sex pirrer media. Magasinet kaller Lindkvists deby en "seksuell debut". Ajajaj. Jeg kan bare si les Magasinet. Og boka.
Da er det vel det at boka er så bra da. Ja, la oss si det. For det er vel ikke slik at sex pirrer media. Magasinet kaller Lindkvists deby en "seksuell debut". Ajajaj. Jeg kan bare si les Magasinet. Og boka.
Sex og skamliv er overskrifta.
Og ingressen: "Møt ei dame som er kåt hele tida, har lesbiske fantasier om venninna si og som ligger med gifte menn."
For ordens skyld: Nei, det er ikke Lindkvist som er den dama. Det er jeg-personen eller hovedpersonen i boka.
Lindkvist sier at hun er glad for oppmerksomheten. At hun håper det fører til flere lesere. Men nå skal hun på jobb. Og i kveld skal hun på se-og-bli-sett-hagefest. Om det er få som legger merke til henne der, kan hun bare dra fram Magasinet og si: "Det er meg! Har du sett meg før, kanskje? Jeg er i avisa i dag."
Og ingressen: "Møt ei dame som er kåt hele tida, har lesbiske fantasier om venninna si og som ligger med gifte menn."
For ordens skyld: Nei, det er ikke Lindkvist som er den dama. Det er jeg-personen eller hovedpersonen i boka.
Lindkvist sier at hun er glad for oppmerksomheten. At hun håper det fører til flere lesere. Men nå skal hun på jobb. Og i kveld skal hun på se-og-bli-sett-hagefest. Om det er få som legger merke til henne der, kan hun bare dra fram Magasinet og si: "Det er meg! Har du sett meg før, kanskje? Jeg er i avisa i dag."
Oppdatert: teksten er nå å finne på nett. Her.
torsdag, august 16, 2007
Lindkvist i Dagbladet
Så var Lindkvist i Dagbladet sammen med 21 andre debutanter under tittelen Det store debutantsleppet.
Og hva står det om Lindkvist? (saken er såvidt jeg kan se ikke på nett).
Oppdatert: men bildet er det. Se her.
(ok, så er det kutta litt av desken, men Lindkvists Logg gir deg et litt mer utdypende svar enn Dagbladet. I Dagbladet står det: "- Det handler om kjønnsroller, skyld, skam og masse sex." Resten er likt.)
Og bildet, da Lindkvist? Sitter du og ser beundrende opp på Den Mannlige Forfatteren? Ha-ha-ha. Jeg som trodde jeg stirret intenst og litt sånn fandenivoldsk rett inn i kameraet under hele fotoskytingen. Jaja.
Det kuleste svaret er det kanskje Agnes Ravatn (24) som kommer med. Hun sier om debyen at hun håper å få falske venner og gratis vin. Det er jo litt kult sagt. Men så er hun også på Samlaget og der er man jo som kjent ofte veldig morsomme. Hvis man er kvinnelig forfatter i hvert fall. Er det ikke slik?
Og hva står det om Lindkvist? (saken er såvidt jeg kan se ikke på nett).
Oppdatert: men bildet er det. Se her.
Ellisiv Lindkvist (34)
Dramatiker og kulturredaktør i Fett.
Tre års forfatterstudier.
Gir ut kortprosasamlingen "Alt jeg skriver er sant" (Damm)
- - Det handler om kjønnsroller, klisjeer om menn og kvinner, litt om den mannlige og den kvinnelige forfatterrollen, skyld, skam og masse sex. Jeg håper boka vil selge, men det er også fint om den blir mye lånt på biblioteket. Forfattere jeg liker er Sarah Kane, Sara Stridsberg og Doris Lessing.
(ok, så er det kutta litt av desken, men Lindkvists Logg gir deg et litt mer utdypende svar enn Dagbladet. I Dagbladet står det: "- Det handler om kjønnsroller, skyld, skam og masse sex." Resten er likt.)
Og bildet, da Lindkvist? Sitter du og ser beundrende opp på Den Mannlige Forfatteren? Ha-ha-ha. Jeg som trodde jeg stirret intenst og litt sånn fandenivoldsk rett inn i kameraet under hele fotoskytingen. Jaja.
Det kuleste svaret er det kanskje Agnes Ravatn (24) som kommer med. Hun sier om debyen at hun håper å få falske venner og gratis vin. Det er jo litt kult sagt. Men så er hun også på Samlaget og der er man jo som kjent ofte veldig morsomme. Hvis man er kvinnelig forfatter i hvert fall. Er det ikke slik?
mandag, august 13, 2007
På vegne av vanvittig mange
Eller: ansvarlig søker kunstner
I min bekjentskapskrets er det fire kvinner som forsørger mennene sine. Jeg kjenner ingen menn som forsørger partneren sin. Kvinnene jobber som ufaglærte sosialarbeidere mens mennene får leke kunstner. Jepp, slik er det. To av kvinnene eier egne leiligheter som mennene får bo i. Han ene betaler tilnærmelsesvis ingenting. Hun som eier den og har et barn er redd, om han betaler for mye, at han vet et eventuelt brudd, skal kreve en eieranvdel av leiligheten hennes. Hun andre, som er barnløs har like gjerne gitt partneren sin halvparten av leiligheten for å bevise at dette er EKTE kjærlighet. Jepp, slik er det.
Hva kan vi lære av dette? At kvinner er økonomisk ansvarlige som tar underbetalte drittjobber og jobber ræva av seg for å forsørge det mannlige egoet, unnskyld, den store kunstneren, mens de lever av knapper og glansbilder. Jepp, slik er det. Hva betyr dette? Det betyr at kvinner er SNILLE og GODE mennesker som GIR og GIR og ikke krever noen tilbake. Er ikke dette interessant? Skal jeg skrive bok kanskje? Kagge?
I min bekjentskapskrets er det fire kvinner som forsørger mennene sine. Jeg kjenner ingen menn som forsørger partneren sin. Kvinnene jobber som ufaglærte sosialarbeidere mens mennene får leke kunstner. Jepp, slik er det. To av kvinnene eier egne leiligheter som mennene får bo i. Han ene betaler tilnærmelsesvis ingenting. Hun som eier den og har et barn er redd, om han betaler for mye, at han vet et eventuelt brudd, skal kreve en eieranvdel av leiligheten hennes. Hun andre, som er barnløs har like gjerne gitt partneren sin halvparten av leiligheten for å bevise at dette er EKTE kjærlighet. Jepp, slik er det.
Hva kan vi lære av dette? At kvinner er økonomisk ansvarlige som tar underbetalte drittjobber og jobber ræva av seg for å forsørge det mannlige egoet, unnskyld, den store kunstneren, mens de lever av knapper og glansbilder. Jepp, slik er det. Hva betyr dette? Det betyr at kvinner er SNILLE og GODE mennesker som GIR og GIR og ikke krever noen tilbake. Er ikke dette interessant? Skal jeg skrive bok kanskje? Kagge?
søndag, august 12, 2007
Tosomhet
To som het Abel og Elke møttes på en dansetilstelning. De bød hverandre opp til dans, begge takket ja og slik ble dagen de møttes, dagen de danset. De danset sammen som om de hadde all verdens tid, som om de skulle danse resten av livet, inn i evigheten, danset som om det ikke fantes annet enn dem og dans, annet enn dette ene: føringen, forføringen, et vertikalt samleie med klær på, sensualitet, klisjeer, høyhælte sko, høy splitt, hennes magre hender, hans rette nese, rosene, fløyelen, villskapen. Spill! Orkesteret spilte, han var svart-hvitt-kledd, elegant til tungespissen, verdensvant, beleven, oppmuntrende, oppmerksom, omtenksom, om seg, omtalt, stor. Sier, nei, hvisker i hennes øre hemmeligheter ingen andre skal høre, hvisker sakte, mykt sanselig, hvisker seg hes og dagen de danset blir kvelden de danset, natten de danset, tiden de danset, livet de danset, livet som de deler mellom seg, et verdenskart mellom magene deres som aldri faller ned, for dansen er tett, tettere, tettest, selv når han slynger henne ut og hun lar seg falle mot gulvet er han så rask at kartet ikke rekker å falle ned - de danser langsomt, men er raskere enn tyngdekraften når det gjelder og dette gjelder - livet døden og kjærligheten, dette gjelder dem begge i så stor grad at de ikke enser noe annet, tiden som går, klokker som står, musikken som stopper, lyset som forsvinner, kommer tilbake, forsvinner, det er dem, de er to fra nå og til evigheten - det er slik det er, deres lykke er stor, kjærligheten uovervinnelig og begjæret ustanselig.
Men så må hun tisse.
Unnskyld meg, sier hun. Befrir seg fra hans favntak og går sin vei. Han er utrøstelig: hun har forlatt ham - midt i kampens hete har hun gått sin vei, veska har hun tatt med seg, og hvorfor? hvorfor? hvorfor? hulker han – hva gjorde jeg feil?
- Ingenting, svarer hun.
Hun er kommet tilbake fra toalettet, hun er klar til å fortsette dansen, selv om han har tapt noe av glansen, den forsvant med tårene og nå merker hun at hun er sulten også.
- Skal vi gå og spise, spør hun.
- Ja, jubler han for nå er hun her og alt vil bli bra igjen. Han begynner å fable om lune leverposteier, steinsoppspagetti, smørstekte traktkantareller, hvitvinstrukket rødspette, kaneldynkede epler marinert i calvados, jordbær og champagne, sier han.
- Hjortestek med asparges, rognebærgele og fløtegratinerte poteter, sier hun.
- Innbakt laks med fløtesaus, grapefruktsalat og villris, sier han
- Flamberte kirsebær med portvinsaus og kaffe avec, sier hun
- Og masse vin, sier han.
De drar for å spise på den beste og dyreste restauranten. For er ikke dette en anledning, når vil det da komme en anledning som får dem til å grave ekstra dypt i lommene etter de store sedlene de trodde var brukt opp på strømregning og forsikring - for hva skal man med strøm når ens egen elskede stråler som ei sol?
Saken er klar, hun bestiller havtrukne østers naturelle, han musserende boblefylt sprudlende champagne, de deler. Så bestiller han helstekt and med sitron- og mandarinsaus forent med dadler og løfter mens hun beordrer løvtynn tournedos med gorgonzola samt ansvar og troskap, men uten klisjeer formaner hun kelneren, de spiser hver smitt og smule tilbake ligger bare noen avskrapte ben og et par misforståelser. De har fortsatt desserten til gode. Vi er knapt begynt, sier hun og ser ham dypt inn i de mørkebrune øynene, han stirrer tilbake inn i hennes store havblå øyne. Jeg drukner, tenker han hengivent og de tar til orde for sjokoladetrøfler dynket i konjakk, sammen med søte kirsebær, en tykk madeira og kruttsterk kaffe.
Snart vil drømmen være over, de vil stå tilbake i virkeligheten uten strøm, forsikring eller varme, de vil krangle så høyt og sterkt at speilet til naboen knuser, de vil gråte så og skrike så lenge at sønnen til nabokona får evige hørselsproblemer og de vil, når de blir venner igjen, elske så hardt og så lenge at Pettersen under dem lagrer lyden som en nødvendighet, slik at når de slutter blir Pettersen engstelig, noe mangler, tenker Pettersen og skjønt han alltid ser Hverdagsliv på denne tiden tar han sin hatt og frakk og går ut i byen på jakt etter lyden som mangler.
Men så må hun tisse.
Unnskyld meg, sier hun. Befrir seg fra hans favntak og går sin vei. Han er utrøstelig: hun har forlatt ham - midt i kampens hete har hun gått sin vei, veska har hun tatt med seg, og hvorfor? hvorfor? hvorfor? hulker han – hva gjorde jeg feil?
- Ingenting, svarer hun.
Hun er kommet tilbake fra toalettet, hun er klar til å fortsette dansen, selv om han har tapt noe av glansen, den forsvant med tårene og nå merker hun at hun er sulten også.
- Skal vi gå og spise, spør hun.
- Ja, jubler han for nå er hun her og alt vil bli bra igjen. Han begynner å fable om lune leverposteier, steinsoppspagetti, smørstekte traktkantareller, hvitvinstrukket rødspette, kaneldynkede epler marinert i calvados, jordbær og champagne, sier han.
- Hjortestek med asparges, rognebærgele og fløtegratinerte poteter, sier hun.
- Innbakt laks med fløtesaus, grapefruktsalat og villris, sier han
- Flamberte kirsebær med portvinsaus og kaffe avec, sier hun
- Og masse vin, sier han.
De drar for å spise på den beste og dyreste restauranten. For er ikke dette en anledning, når vil det da komme en anledning som får dem til å grave ekstra dypt i lommene etter de store sedlene de trodde var brukt opp på strømregning og forsikring - for hva skal man med strøm når ens egen elskede stråler som ei sol?
Saken er klar, hun bestiller havtrukne østers naturelle, han musserende boblefylt sprudlende champagne, de deler. Så bestiller han helstekt and med sitron- og mandarinsaus forent med dadler og løfter mens hun beordrer løvtynn tournedos med gorgonzola samt ansvar og troskap, men uten klisjeer formaner hun kelneren, de spiser hver smitt og smule tilbake ligger bare noen avskrapte ben og et par misforståelser. De har fortsatt desserten til gode. Vi er knapt begynt, sier hun og ser ham dypt inn i de mørkebrune øynene, han stirrer tilbake inn i hennes store havblå øyne. Jeg drukner, tenker han hengivent og de tar til orde for sjokoladetrøfler dynket i konjakk, sammen med søte kirsebær, en tykk madeira og kruttsterk kaffe.
Snart vil drømmen være over, de vil stå tilbake i virkeligheten uten strøm, forsikring eller varme, de vil krangle så høyt og sterkt at speilet til naboen knuser, de vil gråte så og skrike så lenge at sønnen til nabokona får evige hørselsproblemer og de vil, når de blir venner igjen, elske så hardt og så lenge at Pettersen under dem lagrer lyden som en nødvendighet, slik at når de slutter blir Pettersen engstelig, noe mangler, tenker Pettersen og skjønt han alltid ser Hverdagsliv på denne tiden tar han sin hatt og frakk og går ut i byen på jakt etter lyden som mangler.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
