Om I love Dick av Chris Kraus i Dagbladet

Hadde ny artikkel i Dagbladet på lørdag om Chris Kraus fantastiske bok I love Dick.

Dagbladet lørdag 5. november 2017

Alt du ikke vil vite om Henne

Bak enhver Kulturmann står minst én underkjent kvinnelig kunstner. En av dem er Chris Kraus.

Chris Kraus er navnet på både forfatteren av og hovedpersonen i I love Dick. En roman som er interessant og grensesprengende på oh, så mange nivåer. Den beveger seg ubesværet i overgangene mellom roman, sakprosa, essay, selvbiografi, brevroman, bekjennelse. Den er smart, morsom og feministisk.  

Her hjemme snakker vi nå om kulturmannens makt og om seksuell trakassering gjennom #metoo kampanjen. Chris Kraus bok går rett inn i kjernen av dette. Den er fra 1998 og kom i norsk oversettelse tidligere i år. Nå, nesten tjue år senere, har den blitt løftet fram som et feministisk geriljaskrift og en briljant idébok. Kanskje var den forut for sin tid og man ville ikke ta tak i dette for tjue år siden? Likevel blir den også i dag lest uten at man ser romanens mange lag, dens humor og ironi. Selv bokas egen baksidetekst reduserer den til å handle om en mislykket kunstner med et skrantende ekteskap. 

(fra begynnelsen av artikkelen)

Den norske oversettelsen kom tidligere i år, oversatt av Knut Ofstad.

Om romanen vipper mot det selvmedlidende vipper ironien, humoren og kunnskapen i den andre retningen. Til tross for Chris´ påtrengende kvinnelighet i form av kropp og seksualitet, eller nettopp derfor. For hun er trengende, hun er krevende, hun er det motsatte av en oppskrift på sjekking. Hun er ikke hard to get, hun gir seg over, uavhengig av hva Dick ønsker. Hun forteller Dick omseksuelle og ydmykende opplevelser. Som om kunstnerisk, intellektuell og seksuell ydmykelse er to sider av samme sak. Og det er nettopp dét det blir her. Kan menn og kvinner være likestilte i seksuelle situasjoner om de ikke er det intellektuelt? Eller er det omvendt? Hva kommer først tanken eller kroppen? Det er også en del av romanens prosjekt: å vise hvilken felle denne dualiteten er. For menn blir ikke rammet av sin egen seksualitet, sin egen kropp, sin egen alder. De er intellektuelle uavhengig av aldring og unge koner. (sitat fra mot slutten av artikkelen)

Litteraturliste

På utallige oppfordringer fra det dedikerte publikummet i Lier på kvinnedagen, legger jeg ut litteraturlisten over bøker jeg snakket om/nevnte i foredraget jeg holdt på Lier Bibliotek 8. mars om kvinnelige samtidsforfattere og moderne kvinneroller.

Forfattere jeg nevner, der hele forfatterskapet kan være aktuelt:

Vigdis Hjorth – nevner flere av de siste utgivelsene og særlig Tredve dager i Sandefjord, Snakk til henne, Hjulskift og Om bare.

Hanne Ørstavik – særlig Presten

Marit Eikemo – alle tre, men særlig Samtale ventar.

Ingvild Holvik  - Lykkefeltet

Beate Grimsrud – En dåre fri, m flere.

Trude Marstein – nevner forfatterskapet, romanen Gjøre godt og siterer fra flere essay av henne.

Brit Bildøen – særlig Litterær salong og essayet om Stormannsgalskap fra Forfattarforelsingane.

Lina Undrum Mariussen - Finne deg der inne og hente deg ut (dikt)

Gunnhild Øyehaug – Vente. Blinke.

Olaug Nilssen - forfatterskapet

Kjersti Kolbotn – Eg er mamma. Eg skal vere god.

Kjersti Skomsvold - Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Martina Lowden – Allt (svensk)

Nevner også mine egne to bøker, Tørst og Alt jeg skriver er sant.

Essay/sakprosa

Unn Conradi Andersen – Har vi henne nå?

Marta Nordheim – Røff guide til samtidslitteraturen

Susanne Christensen – Den ulne avantgarde

Virginia Woolf – Indiskresjoner og andre essay. Og Et eget rom.

Forfattarforelesingane (utgitt av Norsk Forfattersentrum)

Toril Moi – Hva er en kvinne?

Nevner/ramser opp kvinner som har gitt ut essaysamlinger:

Liv Lundberg, Eva Jensen, Trude Marstein, Gunnhild Øyehaug, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Marit Eikemo, Eldrid Lunden, Brit Bildøen

Andre forfattere/bøker som nevnes:

Heidi Marie Kriznik, Anne Oterholm,

Linn Ullmann, Cathrine Grøndahl, Kjersti Rorgemoen

Maria Sveland - Bitterfittan

Sara Stridsberg – Drømmefakultetet

Geir Gulliksen – Tjuendedagen (og essayet Se min kjole fra Samtiden)

Edy Poppy, Doris Lessing, Sarah Kane, Siri Hustvedt,

Marie Redonnet, Gertrude Stein.

Ingrid Storholmen, Monika Aasprong, Cecilie Holck

Suzanne Brøgger, Erica Jong, Cecilie Løveid, Marguerite Duras, 

Kerstin Ekman, Monika Fagerholm, Merete Morken Andersen

Kristine Tofte – Song for Eirabu

Cervantes - Don Quixote

Nevner også en del tidsskrift.

Samtiden, Bokvennen, Kraftsentrum

Fett, Utflukt, Luj, Prosa

Leser essay

Leser essay. Tømmer bokhylla for alle essaybøkene og låner likevel på biblioteket. Leser Inger Christensen, Eva Jensen, Liv Lundberg, Siri Hustvedt, Jan Erik Vold, Stig Sæterbakken, Marit Eikemo, Øyvind Berg, Tor Eystein Øverås, Gunnhild Øyehaug, Olaug Nilssen. Har jeg glemt noen? Javisst, har jeg glemt mange, dette er stortsett norske samtidsessay. Det finnes mange andre. Montaigne, essayets far. Dag Solstad, Einar Økland. Geir Gulliksen. Eldrid Lunden. Og det finnes veldig mange flere. Slik er det hver gang man prøver å skaffe seg oversikt over noe. Det finnes så mye mer.

Og så leser jeg Willy Pedersen "En fremmed på benken" og den leser jeg hele fra perm til perm. Jeg liker den godt. Tonen. Tonen, eller språket eller formuleringene minner meg om fr martinsen. Morgenbladet likte den ikke så godt. Jeg synes hun er vel streng mot ham, men kunne tenke meg å få vite mer om å være en fremmed på benken, det vil si, gå i psykoanalyse. Eksisterer en sånn form i dag? Finnes det noen som går fire timer i uka i terapi (analyse) i dag? Eller er man gått bort fra det? Jeg vet ikke.

Er det noen som vet? Eller som leser andre essay?