Lindkvists logg

søndag, februar 22, 2009

Før og nå

Før

lå jeg ofte våken om nettene

og tenkte

Nå

ligger jeg ofte våken om nettene

og tenker

på hva jeg skal skrive

på bloggen min

Så hvorfor blogger jeg ikke mer?

fredag, februar 20, 2009

Det er mye å holde styr på i nettverden om dagen. Det har passet meg fint mens jeg har sittet (relativt) ensom i Roma, hvor jeg befant meg I hele januar. Jeg får med meg hva man snakker om i Norge likevel.

Fortsatt finnes det noen som ikke vil, kan eller ønsker å være på verken facebook eller twitter. Som ikke er på Underskog eller blogger. Noen har ikke en gang e-postadressen sin på nett. Så hvordan få tak i dem?

Facebook tok av i Norge i mai 2007. Jeg husker hvordan jeg våknet opp til skrekknyheter om hvor skadelig facebook var. Hvordan folk ikke forstod at det da la ut der ble lest av andre. At man la ut sensitiv jobbinformasjon og helt private opplysninger om religion og politisk tilhørighet. I ukevis skrev media om facebook, med negativt fortegn. Og vips var en million norskinger registrert på facebook. For oss som allerede var semi-offentlige personer eller hadde en blogg bydde ikke facebook på noen større personlige avsløringer, med mindre man ønsket det. Jeg la ikke ut noe mer på facebook-profilen enn det man allerede kunne lese seg til på bloggen min eller nettet forøvrig.

Jeg kan ikke huske at media skrev noe positivt om facebook. (Fortell meg gjerne at jeg husker feil.) Og selv kjenner jeg jo dem som fortsatt nekter å komme seg på facebook enten det nå er særhet, at de er paranoide eller kanskje de kjøpte medias versjon om hvor farlig og skadelig facebook er. (Jada, jeg er klar over at det også finnes andre grunner til å ikke være på facebook.)

Så kom Twitter. Jeg lot meg trigge av setningen: "Fortsatt er det bare 2000 nordmenn på twitter" hos bloggeren fr.martinsen i august 2008 og registrerte meg da på twitter. Lenge hadde jeg en liten krets jeg fulgte på twitter. I 2009 har det skjedd noe på twitter. Nå er det der det skjer. Det registreres stadig flere norskinger og jeg får daglig beskjed om nye som følger meg.

Det forbauser meg at store deler av media er så kritiske til nye nettforum, nye måter å kommunisere på. Det finnes selvsagt dårlige blogger og blogger som bare interesserer nærmeste vennekrets. Det finnes ingen kvalitetssikring. Hvem som helst kan legge ut hva som helst. Men blogg er bare et redskap. Det finnes dårlige artikler i aviser også. Og det finnes knakende gode blogger.

Jeg har nå lest den første kritikken av twitter. Bloggingen fikk gjennomgå, facebook ble kritisert nord og ned, og nå er det twitter man skal ta. Et sikkert tegn på at twitter er kommet for å bli?

På trykk på baksida av Klassekampen torsdag 5. februar.

Den observante og trofaste leser vil nok ha fått med seg at dette er delvis likte denne bloggposten. Vanligvis kommer spalta i Klassekampa først og bloggposten blir omtrent lik. Men denne gangen ble en bloggpost skrevet litt om og kortet noe ned og ble spalte.

onsdag, februar 18, 2009

Lindkvist-stykke til Vinterlysfestivalen

Propellen-bloggen skrev om dette før jul.

Her er programmet til Vinterlysfestivalen. (Rull ned til torsdag kl 18.00)

Vinterlysfestivalen foregår i Mo i Rana på Nordland Teater.

Du tror det er slik, men egentlig er det slik spilles torsdag 26. februar kl 18.00.

onsdag, februar 11, 2009

Appelsintrærne finnes

(I hvert fall klementintrærne.)

torsdag, januar 29, 2009

Blogg, Underskog, Facebook, Twitter

Det er mye å holde styr på i nettverden om dagen. Men det har passet meg fint så lenge jeg har sittet (relativt) ensom her i Roma, mens Norge er et annet sted. Så får jeg med meg hva man snakker om i Norge likevel. Og hva snakker man om når man snakker? Det har vært endel Obama. I det siste ser jeg Ari nevnt på twitter. Men vet ikke hva det gjelder. Vil ikke google for å finne det ut. Regner med å få vite det, enten jeg vil eller ikke, når jeg kommer tilbake til Oslo i morgen.

Fortsatt finnes det noen som ikke er på disse nett-stedene. Det kan hende de ikke er på Underskog fordi de ikke blir invitert. (Eller som min venninne i Bergen sa: Nei, jeg er ikke en del av kultureliten i Oslo. På spørsmål om hun var i underskogen). Siden den gang er vel skogen blitt nærmest fordoblet, mange har søkt tilflukt på Facebook, som om de ikke orker mer underskog når det kommer flere dit. Selv har jeg en fornemmelse av at med flere folk blir det mer fjas - også på underskog. En annen fornemmelse er at det er blitt dårlig(ere) språk, et muntlig språk med banneord og skjellsord. Jeg aner ikke om dette stemmer. I begynnelsen sjekket jeg kanskje bare kalenderen og for alt jeg vet skrev "kultureliten i Oslo" sine banneord på underskog allerede i 2005

Fortsatt liker jeg Underskog best. Fordi det er bygd opp rundt en kulturkalender. Og så lenge det fungerer (at alle legger ute arrangement der) er det et helt briljant sted for oss som liker kultur og bor i Oslo (etterhvert er det en del andre byer som også begynner å bli bra.) Det er et utmerket: alt-på-ett-sted. Er du ikke på Underskog? Du kan likevel bruke kulturkalenderen.

Facebook tok visstnok av i Norge i mai 2007. (Da hadde vel Underskog eksistert ca halvannet år, men i begynnelsen var det færre med der). Jeg husker hvordan jeg våknet opp til skrekknyheter om hvor skadelig Facebook var. Hvordan folk ikke forstod at det da la ut der ble lest av andre. At man la ut private ting, sensitiv jobbinformasjon og så videre. I ukevis skrev media om Facebook, med negativt fortegn. Og vips var en million norskinger registrert på Facebook. For oss som allerede var semi-offentlige personer eller hadde en blogg bydde ikke Facebook på noen større personlige avsløringer, med mindre man ønsket det. Jeg la ikke ut noe mer på Facebook-profilen enn den man allerede kunne lese seg til på bloggen min eller nettet forøvrig.

Jeg sjekker ikke referanser nå, jeg skriver etter hukommelsen, men jeg kan virkelig ikke huske at media skrev noe positivt om Facebook. (Fortell meg gjerne at jeg husker feil.) Og selv kjenner jeg jo dem som fortsatt nekter å komme seg på Facebook enten det nå er særhet, at de er parnoid eller kanskje de bare kjøpte medias versjon om hvor farlig og skadelig Facebook er.

Så kom Twitter. Jeg lot meg trigge av setningen: "Fortsatt er det bare 2000 nordmenn på twitter" hos fr.martinsen i august 2008 og registrerte meg da på twitter. Lenge hadde jeg bare mine nærmeste bloggervenner på følger-listen og følelsen av være en del av en liten gjeng, jeg likte den følelsen. I 2009 har det skjedd noe på twitter. Nå er det der det skjer. Det registreses stadig flere norskinger og jeg får daglig beskjed om nye som følger meg. Etter å ha lest fr.martinsen (igjen) på Journalisten.no hvor hun gir et lynkurs i twitter. Hun anbefaler oss å følge ca 100 personer, da prøver jeg det, på kort tid øker jeg antallet på dem jeg følger og har nå ca 100.

Det var stort å lese VGanders på innsettelsesdagen til Obama. Jeg leser sjelden VG, det å lese VGanders på twitter var noe helt annet. En følelse av nærhet til opplevelsen. Igjen lenke til fr.martinsen som skriver om denne dagen, da man ble som en familie i nettverden.

Når jeg kommer tilbake til Oslo i morgen er det mulig jeg skal snakke med andre norskinger i virkeligheten også. Inntil da får jeg poste på facebook og twitter at jeg har skrevet nytt blogginnlegg. Og nå: over til det jeg egentlig skal gjøre i dag.

tirsdag, januar 27, 2009

Lindkvist og Mann

Hvor ble det av Mann?

Han som visstnok Lindkvist deitet?

Kan det være at Mann ble erstattet av Drømmemannen?

Han som Lindkvist søkte etter. Og som plutselig kom ridende med rekkehus, barn, bil og hund i hånda?

Og kan det være at Lindkvist plutselig befinner seg i rekkehus med mann, bil, barn og hund?

Nei, det går vel ikke an?

Hvis det er sånn, og hvis det er sånn at Mann er blitt Drømmemann så er det i hverfall helt klart at Mann gjør mer husarbeid enn Lindkvist.

Gode grunner til at Drømmemann gjør mer husarbeid enn Lindkvist.

1 Vel han er en Drømmemann. Drømmemenn gjør mer husarbeid enn kona.

2 Han er seigere enn Lindkvist, han kan jobbe mer uten å bli trøtt og grinete.

3 Han liker husarbeid mer enn Lindkvist.

4 Han ser skitt hvor Lindkvist ser hjemmekoselig hygge.

5 Lindkvist har så mye annet å tenke på (ha-ha)

6 Vi forsøker å gjøre opp for statistikken som viser at kvinner fortsatt gjør en time mer husarbeid enn menn.

7 Samt at vi har historien å tenke på. Både gjøre opp for nåtid og historie.

8 Det er hans barn og barn fører til økt husarbeid.

9 Han trenger mindre søvn enn Lindkvist

10 Lindkvist har lest fr.martinsen

Med så gode argumenter – hvem trenger å gjøre husarbeid i det hele tatt hvis man er kvinne. Og hvis Runar Døving mener det ligger så mye makt i husarbeidet er han hjertelig velkommen hjem til oss. Om Drømmemann skulle bli litt sliten da.