Blogg, Facebook, Twitter

Det er mye å holde styr på i nettverden om dagen. Det har passet meg fint mens jeg har sittet (relativt) ensom i Roma, hvor jeg befant meg I hele januar. Jeg får med meg hva man snakker om i Norge likevel.

Fortsatt finnes det noen som ikke vil, kan eller ønsker å være på verken facebook eller twitter. Som ikke er på Underskog eller blogger. Noen har ikke en gang e-postadressen sin på nett. Så hvordan få tak i dem?

Facebook tok av i Norge i mai 2007. Jeg husker hvordan jeg våknet opp til skrekknyheter om hvor skadelig facebook var. Hvordan folk ikke forstod at det da la ut der ble lest av andre. At man la ut sensitiv jobbinformasjon og helt private opplysninger om religion og politisk tilhørighet. I ukevis skrev media om facebook, med negativt fortegn. Og vips var en million norskinger registrert på facebook. For oss som allerede var semi-offentlige personer eller hadde en blogg bydde ikke facebook på noen større personlige avsløringer, med mindre man ønsket det. Jeg la ikke ut noe mer på facebook-profilen enn det man allerede kunne lese seg til på bloggen min eller nettet forøvrig. 

Jeg kan ikke huske at media skrev noe positivt om facebook. (Fortell meg gjerne at jeg husker feil.) Og selv kjenner jeg jo dem som fortsatt nekter å komme seg på facebook enten det nå er særhet, at de er paranoide eller kanskje de kjøpte medias versjon om hvor farlig og skadelig facebook er. (Jada, jeg er klar over at det også finnes andre grunner til å ikke være på facebook.)

Så kom Twitter. Jeg lot meg trigge av setningen: "Fortsatt er det bare 2000 nordmenn på twitter" hos bloggeren fr.martinsen i august 2008 og registrerte meg da på twitter. Lenge hadde jeg en liten krets jeg fulgte på twitter. I 2009 har det skjedd noe på twitter. Nå er det der det skjer. Det registreres stadig flere norskinger og jeg får daglig beskjed om nye som følger meg.

Det forbauser meg at store deler av media er så kritiske til nye nettforum, nye måter å kommunisere på. Det finnes selvsagt dårlige blogger og blogger som bare interesserer nærmeste vennekrets. Det finnes ingen kvalitetssikring. Hvem som helst kan legge ut hva som helst. Men blogg er bare et redskap. Det finnes dårlige artikler i aviser også. Og det finnes knakende gode blogger.

Jeg har nå lest den første kritikken av twitter. Bloggingen fikk gjennomgå, facebook ble kritisert nord og ned, og nå er det twitter man skal ta. Et sikkert tegn på at twitter er kommet for å bli?

På trykk på baksida av Klassekampen torsdag 5. februar.

Den observante og trofaste leser vil nok ha fått med seg at dette er delvis likte denne bloggposten. Vanligvis kommer spalta i Klassekampa først og bloggposten blir omtrent lik. Men denne gangen ble en bloggpost skrevet litt om og kortet noe ned og ble spalte.