Vil du gifte deg med meg?*

Det er et stort og viktig spørsmål i mange menneskers liv. Likevel noe de fleste mener hører privatsfæren til. Særlig inntil ekteskapsinngåelsen er et faktum. Da er det en offentlig sak. De fleste besvarer lydig spørsmålet om de er gift, i hvert fall så lenge svaret er ja. Og i år, for ti dager siden, hadde vi denne dagen, denne ene dagen, som kommer bare én gang hvert fjerde år. Den dagen kvinner visstnok har lov til å fri. Alle de andre dagene, i alle de andre årene, det vil si hver dag, året rundt, har menn lov til å fri.
 Dette er gammeldags. Men ordningen sitter i. Det er ikke mange kvinner som har lyst til å fri. I alle fall ikke på en annen dag enn dagen i dag. De tar utdannelse, de jobber, de deler utgifter og oppgaver. Men snakker man om bryllup, ønsker de fleste å bli fridd til. Også de likestilte moderne kvinnene. Det handler om noe annet, noe som ikke har med politikk å gjøre. Det handler om kjærlighet. Drømmen om å bli tatt med storm, drømmen om at Han, Drømmemannen, går ned på kne for Deg. Mange av de høyt utdanna likestilte kvinnene som ønsker å bli fridd til, blir også fridd til. Da sier de ja. Mange ifører seg hvit kjole, gifter seg i kirka, og lar sin egen far føre seg fram til mannen de har sagt ja til. Som om de fortsatt er farens eiendom og skal gis videre til mannen de elsker. Som om de egentlige er kristne mennesker siden de velger det religiøse som scenografi for sin feiring. Noen av disse høyt utdanna moderne kvinnene velger å gjøre en ytterligere forandring etter giftemålet. De tar mannens etternavn, etter sitt eget. Ofte får barna navnet til faren, selv når mor har insistert på å beholde sitt eget navn virker det som om barna likevel skal ha farens navn. Det som forbauser og overrasker meg er å oppdage hvor viktig bryllupsritualet er. At man er villig til å gjøre disse eldgamle ritualene uten å ønske å modernisere eller forandre særlig mye. Forskjellen på å være samboer eller gift er en juridisk forskjell. Men den er mye mer enn det. Det ligger en stor symbolsk betydning i det å gifte seg, som ikke synes å ha blitt mindre med årene til tross for økt likestilling. Og til tross for den høye skilsmissestatistikken. Den ultimate kjærlighetserklæring er fortsatt at mannen går ned på kne og frir til deg, kvinnen, så tar du i mot frieriet, ringen, gavene og ikler deg hvit kjole. Du feires, alt du behøver å gjøre er å si ja.

*(Ja, kjære faste lesere, dette har du lest før. Dette er en litt kortere versjon av denne skuddårsdag-teksten. Denne kortere versjonen stod på trykk på baksida av Klassekampen 10. mars 2012 og jeg legger alle tekstene derfra ut her. Ja, det er nærmest for mitt eget arkiv å regne.)