Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

lørdag, oktober 03, 2009

Hverdag, dagbok

Det er hverdager det er flest av, heter det. Det er derfor viktig å trives med hverdagene. Rutinene. Kaffen om morgenen, lyset i vinduet, nabojenta på vei til barnehagen. Disse små tingene som gjentar seg dag etter dag, som vi liker, er avhengige av og trenger. Juicen i kjøleskapet, melken i kaffen, smøre matpakke. Små private hverdagslige ting, som likevel er like hos de fleste.

Hvor mange mennesker gjør ikke det samme dag etter dag, ikke bare selv, men deler disse rutinene med mange andre mennesker, ikke bare i Oslo og Norge, men verden over, står mennesker opp, spiser frokost og drar på jobb. De gjør det i St.Petersburg, står i rulletrappene, som er så lange at noen leser mens de står der, går på banen, drar til jobben. De gjør det også i Nord- Sverige, for eksempel i Kalix, tar bilen, og kjører til jobben, som kanskje er i Överkalix. Der hvor vintrene er enda lengre og kaldere enn ved kysten.

Da jeg nettopp var i Praha og Hradec Kralove i Tsjekkia slo det meg igjen, det som slår meg når jeg reiser: alle disse menneskene her. Alle mennesker som lever, spiser, jobber i denne byen. Som har – for eksempel – Praha som en hverdagsby. En by de våkner opp i, går til jobben, en by hvor de ser på TV og sovner om kvelden. Mens vi er turister og beundrer alt det andre, gatene, bygningene, torget, og for disse dagene også været.

Jeg leser Lars Noréns dagbok. Jeg leser sakte og er fortsatt på de første 50 sidene av den 1700 siders upaginerte kolossen av en bok. Jeg liker å lese En dramatikers dagbok, jeg liker å lese at Lars Norén handler ost eller kylling, reiser til Visby, spiser på Bakfickan, skriver, springer. Han gjør mange av de samme tingene som meg. Skriver, spiser, springer. Jeg har også vært i Visby og spist på Bakfickan.

I dag våknet jeg til regn og en gradestokk som viste mindre enn fem grader. Det kjentes som en brå overgang etter fine høstdager i Praha med over 20 grader. Det slo meg at nå blir alt mørkere og kaldere. Skal jeg sykle til jobben i dag? Eller er det på tide med banen igjen? Det virker så lenge til de nye lyse varme vårkveldene ville komme. Høsttristessen grep meg.

Hvor mange måneder, uker, dager kommer det til å være slik: mørkt og kaldt. Uten jula i den mørkeste tida hadde vi ikke holdt ut, vi som bor hvor knapt noen skulle tro at noen kunne bo.

Så lysner det likevel utover dagen og mens jeg skriver dette ser jeg ut av vinduet på treet utenfor, sola skinner og får løvet til å glitre i gult og rødt: høstfarger i hverdagen.

(Baksida av Klassekampen i dag lørdag 3. oktober)

4 kommentarer:

Bharfot sa...

Men hallo, ikke overlevd uten jula!? Jula er et hælvete og den kalde vinteren et lunt og deilig hi med bøker og filmer! Forøvrig enig i at hverdagsrutiner er fint :)

Lindkvist sa...

Syns du virkelig jula er et helvete? Er ikke jula - eller kan være - et lunt og deilig hi med bøker og filmer?

Bharfot sa...

Nei, jula er jo bare en hektisk familiegreie med altfor mye mat, stressbesøk, dårlig samvittighet, stiv konversasjon, og for min del: vanligvis mye jobbing, for å dra nytte av de røde dagene hvor lønna ikke er fullt så lav. Synes nesten alle jeg kjenner gruer seg til jula. Eller gleder seg og så blir skuffa, når den ikke svarte til forventningene. Jula er jo ikke minst den verste tida for folk med psykiske problemer, folk som ikke har nær familie etc etc.

Lindkvist sa...

Ja, det er klart at uten familie og med psykiske problemer er det klart at jula kan oppleves belstende. Og store forventninger kan også ødelegge en del.

Men bortsett fra det syns jeg jula har fått ufortjent dårlig rykte i våre (?) type miljøer. Det er nesten korrekt å mislike eller hate jula.

Stresset før jul er jo noe overdrevet og har man mulighet til å påvirke selv.

På den andre side kan jeg forstå hva du mener. Med liten familie er det få forpliktelser, men om man har større familie og stor svigerfamilie og feks skilte foreldre kan det fort bli emosjonelt press i tillegg til at mange snakker om det økonomiske presset med gaver og sånn.

Men la oss jenke litt på kravene, da. Dessuten er det ganske deilig å kunne sette seg med ei god bok eller se en film mens huset for en gangs skyld er ryddet, vasket og pyntet. Det er jo fint å ha en grunn til å rydde og vaske (en gang i året).