Hvorfor? Fordi vi lever i et kjønnet samfunn der det vi gjør knyttes til kjønn. Kvinner sminker seg. Menn gjør det ikke. (Og det motsatt skjer bare unntaksvis.) Derfor må det en mann til for å skrive følgende:
Til syvende og sist har nok boken størst interesse i kraft av sin slumrende ideologi. Jan Thomas mener styling gir kvinnen makt og selvtillit. Akkurat det har jeg forstått nå. Etter endt lesning lot jeg min eldste datter sminke meg etter bokens instruksjoner. Synet som møtte meg i speilet, var slående. Jeg har aldri sett meg vakrere, og jeg kan forstå at min nye skjønnhet kan gi meg makt i de rette omgivelser. Men da jeg forlot speilet, merket jeg at jeg fortsatt så meg selv utenfra, intenst oppmerksom på et utseende som jeg bare kunne vurdere etter andres blikk. Om Jan Thomas har rett og jeg nå var mer meg selv, var det et høyst skjørt selv jeg var utstyrt med. Ved middagen spiste jeg forsiktig for ikke å ødelegge leppestiften, å gni seg i øynene var utenkelig.Jeg var vakker og i besittelse av skjønnhetens makt, men jeg var personlig ufri, og jeg forsto at jeg for første gang i livet følte meg som en virkelig kvinne.
Hele anmeldelsen her.
Forresten virker det som Jan Thomas prosjekt er det motsatt av Charlotte Roches bok. Det slo meg da jeg leste dette hos fr.martinsen.
(Tenkte å blogge om dette med en gang. Men bedre seint enn aldri. Nå kan jeg kaste avisen. Phu)
Innlegg
2 kommentarer:
Haha, sånn har jeg det også: ah! nå kan jeg kaste avisen. For ikke å snakke om alle de halvferdige postene som ligger der med tanker som skal tenkes ferdig, inspirasjon jeg venter på.
Men jeg er ikke sikker på at en kvinne ikke kan skrive den teksten som Ivo d.F skrev. Det er sant at det er befriende deilig at han skrev den. Jeg husker den ennå. Jeg er takknemlig også hver gang en mann skriver noe sånt, når en mann peker på en urimelighet som gjelder kvinner, ettersom det skjer såpass sjelden. Ettersom den slags tekster blir puttet til side i sin egen sneverboks.
Kan ikke en kvinne nettopp skrive en slik tekst hvis hun tar på seg å være "ukvinnelig" samtidig? Eller om ikke "ukvinnelig" så i alle fall rotete kvinnelig?
Er det ikke det jeg gjør av og til? (å jeg kjenner hvor ukledelig det er å peke på meg selv men nå lurer jeg nå engang på det, og så pysete å måtte peke på at jeg er klar over ukledeligheten: Jeg burde ta meg en Madonnapille straks)
Jo, kanskje er det slik. Kanskje har du rett. Og den eneste forskjellen er at en manns ord veier tyngre.
Det jeg tenkte var forskjellen, var vel det, at fordi han ikke har gjort disse kvinnelige tingene før, som sminke. Så oppleves det både mer fremmedgjort og mer autentisk. Altså: en kvinne som sminker seg fra hun er 13 vil jo gradvis venne seg til å bære sminke. Hvis en annen kvinne sier: "Du er ufri som bærer sminke" svarer hun: "Nei, jeg har valgt det selv. Jeg føler meg sterk og fri." At en mann diskuterer sminke på den måten og erfarer å bli sminket slik Ivo gjør i anmeldelsen bringer inn et nytt perspektiv. Han opplever sminkingen sterkere, og mye mer ufri enn de fleste kvinner, tipper jeg. Det er vel noe med hans jomfruelige erfaring med sminke som (nesten) ingen kvinner har. Altså: de har erfaring med sminke.
Forøvrig kan vel kvinner gjøre noe av det samme, slik du gjør. Slik jeg håper jeg av og til gjør (ja, litt ukledelig, den der.). Og slik Charlotte Roche gjør.
Legg inn en kommentar