I dag

fikk jeg tilbud om å låne munkecella på det andre rommet her på skriveloftet på Litteraturhuset. Jeg hadde bestemt meg for å sette meg der og slippe å ergre meg over folk som puster og spiser og spiller musikk og hva de nå gjør. Mer skjermet skulle jeg sitte der. Men den felles lesesalen har noe som munkecella mangler: dasglys. Så jeg tok med meg pcen, sekken, veska, kaffen og alle bøkene og rigget meg opp inne i lesesalen sammen med de andre. De som puster og av og til spiser. 

Jeg har vindusplass. 

Himmelen er blå.