Pisk meg! Pisk meg!

- om kulturelitens masochisme

I Norge står likhetstankegangen ganske sterkt. Og janteloven. Det er bare ett område der det har vært og er lov å være god, og det er innenfor idretten. Idrettens helter dyrkes over en stor spalteplass i nesten alle aviser hver eneste dag. Når det gjelder enere på andre områder er man ikke like raus. Idretten er da også et område der det er veldig enkelt å kåre vinnere og tapere. Så enkelt at selv en sportsjournalist kan klare det. Eliten innenfor kultur derimot, den såkalte kultureliten, kjenner ’folk flest’ et stort hat mot, noe som kommer til uttrykk daglig.

Kritikken mot kultureliten er at den prøver å tre sin fine smak nedover deg som om den vet bedre. Det vil ikke du vite noe av. Du vil lese VG og se Hotell Cæsar uansett om kultureliten finner disse dårlig, eller nettopp derfor. Eller kanskje du vil se tv-serien Sex og singleliv og lese tabloidavisa Dagbladet. Du har selv studert dine år på universitetet men likevel føler du deg i en herlig og frisk opposisjon til kultureliten. Det er ikke bare ”de andre” som hater kultureliten. Kulturelitens masochisme er slående. Selv om de fleste regner ”noen andre” som kultureliten, kan folk som passer inn i – om ikke elitebegrepet – så som opinionsledere fremme et selvhat mot egne grupper. Middelklassen blir aldri lei av å piske seg selv til tross for at de fleste etter hvert er blitt middelklasse.

Mange som jobber med kunst og kultur tjener en brøkdel av hva såkalte ”arbeidere” gjør og jobber ofte gratis med å arrangere kulturarrangement, drive organisasjonsarbeid eller lage tidsskrift, fordi man syns kunst, kultur og formidling er viktig. Hvis bare 500 leser en diktsamling noen har brukt tre år på å jobbe fram er det selvfølgelig lett å latterliggjøre den i et klima hvor opplagstall blir viktigere og viktigere. Tradisjonelle venstresidemedier som Klassekampen og Ny Tid går ikke av veien for å kritisere ”den smale” kunsten og kulturen i en slags tro på at de da er jammen både kritisk og på folkets side. Kultureliten har visstnok skylda for alt fra Fremskrittspartiets vekst til at gutter ikke vil lese bøker.

Jeg vet ikke hva som er verst: at kultureliten selv er så masochistisk anlagt at man tilbyr surt erverva småpenger i en fattig bransje til millionærer fra den langt mer kommersielle medieverden for å komme og piske kultureliten? Eller at operasjefen trygler Ole Ivars om å komme og synge under Den Norske Operas gallaåpningsfest?

Ellisiv Lindkvist
Forfatter og dramatiker
ellisivl@gmail.com
www.ellisivlindkvist.blogspot.com

(Stod på trykk på baksida av Klassekampen torsdag 3. april)