Å sjekke eller ikke sjekke

Hvis du ikke allerede har fått det med deg: Sjekking er for menn, skam er for kvinner.

I utgangspunktet høres det lovende ut: Håndbok i sjekking henvender seg til kvinner. Noe slikt
eksisterer nærmest ikke, slike bøker henvender seg vanligvis til menn. Bøker av denne typen rettet mot kvinner handler om hvordan man skal skaffe seg en ektemann. I 2006 er det kanskje på tide å erkjenne at også kvinner er interessert i sjekking og sex. Likevel er boka en stor skuffelse. For dette er slett ingen håndbok i sjekking. Den har faktisk ingen råd om sjekking å komme med. Med mindre det å drikke seg så full at du havner til sengs med en fyr uten å huske hvordan kan betraktes som et råd.

Skammelig

Forfatterne takker forfattergruppa bak TV-serien Sex og singelliv, det kan virke som de har hatt serien som et forbilde da de skrev boka, men der tv-serien har et persongalleri og en dramaturgi som gjør den severdig, mangler boka begge deler. Tilbake blir en raljering over menn i et kjønnsstereotypt univers som antagelig er ment å være morsomt. Det er det ikke. I tillegg er boka inkonsekvent og full av dobbeltmoral. Tidlig i boka latterliggjør den langvarige og faste forhold, for så å på slutten fortelle hvordan sjekking faktisk kan føre til faste forhold. Og denne gang virker det som forfatterne mener det er poenget med hele sjekkingen.

Forfatterne kaller den veien en kvinne må gå hjem fra hans seng til sitt eget hjem dagen derpå for ”Skammens vei”, slik legitimerer de at sex (for kvinner) er skammelig, de avslører at de ikke tror på det de selv skriver. De bruker et helt kapittel på hvordan ”Skammens vei” skal bli lettere å gå, som om det som har skjedd om natten er noe skammelig og skittent du – som kvinne – nødvendigvis angrer på. Et eksempel er ”Noen jenter gjemmer en tannbørste i vesken når de tror de skal få skikkelig napp en kveld, men det føler vi er en tanke for dristig”. Altså ei håndbok i sjekking som mener å putte en tannbørste i veska er for dristig?

Boka er ubrukelig og den er dårlig skrevet; jeg undres hvorfor Damm har tatt seg bryet med å oversette den.

Nerdenes hevn

Hvis du ønsker å lære mer om sjekking bør du heller lese Spillet av Neil Strauss. Denne boka er bygd opp som en roman, har en dramaturgi og den er faktisk morsom å lese. Den påberoper seg også å være en sann historie, uten at man trenger ta det helt alvorlig. Man lærer om sjekkestrategier menn bruker overfor kvinner og det er ganske besnærende lesning. Spillet avslører en bevegelse av menn som i utgangspunktet ikke har draget på kvinner, men som lærer seg strategier og rutiner for å sjekke kvinner. Hovedpersonen Style blir så god at han sammen med sin læremester tar penger for å lære opp andre menn i ”Spillet”. Boka avslører teknikker som ofte bygger på relativt enkel psykologi og som således kan brukes i ulike henseender for å få en person dit du ønsker. Selv om også Spillet kan tendere mot kjønnsstereotypier i sin beskrivelse, og til tider et eksplisitt kvinnehat blant en del av spillerne, redder boka seg ved å være seg dette bevisst og til dels problematisere det. I seg selv er det heller ikke noe galt i at nerdete, håpløse menn lærer seg teknikker for å henvende seg til kvinner med det formål å ha sex med dem.

En påstand ofte hørt og som også Strauss her kommer med er at på sjekkemarkedet har kvinner størst makt fordi de kan avvise en mann. Men det burde være opplagt at så lenge menn velger, plukker ut og er den aktive part har de også mest makt. Det ligger større makt i å kunne velge den du vil ha, enn å bare kunne avvise dem som henvender seg til deg. Og så lenge rollene er fastlagte er det vanskelig for kvinner å bryte ved å selv bli den aktive part.

Begge bøkene er skrevet i USA der kjønnsrollene virker enda mer fastgrodde enn her i Skandinavia. Under lesningen av Spillet undres jeg på om dette kunne fungert motsatt vei: kunne kvinner lært seg dette for å sjekke menn? Tanken virker både fjern og utopisk, all den tid det fortsatt er slik at kvinner fordømmes for et aktivt sexliv med mange partnere, mens menn berømmes for det samme.

Anmeldt av Ellisiv Lindkvist

JESSICA ROZLER og ANDREA LAVINTHAL
Håndbok i sjekking
- lev et heftig liv uten fast partner
Oversatt av Lene Stokseth
Damm, 221 sider

NEIL STRAUSS
Spillet
En inntrengende analyse av sjekkeartistenes hemmelige fellesskap
Oversatt av Monica Carlsen
Cappelen, 441 sider

(Stod på trykk i Ny Tid 31. mars 2006)