Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.

søndag, september 03, 2006

HVORDAN FÅR FOLK TID TIL ALT!?

Roper frustrert Lindkvist idet hun entrer en leilighet hun ikke har sett på to og en halv uke og som SKRIKER etter oppmerksomhet. Lindkvist måtte stå opp 06.45 i dag og det på en SØNDAG for å ta bil, buss, drosje, fly, fly, tog, drosje for å komme hjem kjære hjem. Altså det finnes mennesker som har full jobb, som kanskje jobber overtid, som likevel leser verdenslitteraturen og samtidslitteraturen og kanskje skriver de anmeldelser både her og der, samtidig som de tar seg av mann og stebarn og treffer elskeren annenhver uke, mens de driver et ikke-kommersielt tidsskrift, trener to ganger i uka og alltid er oppdatert på siste mote, for ikke å forglemme at de besøker foreldre, holder leiligheten ren og pen, kjøper ny mobiltelefon, lett som bare det, oppdaterer bloggen, stikker ut på teater, går på konsert, går på fest, treffer venner, reiser både hit og dit, går på loppemarket, installerer trådløst nettverk, kjøper ny sofa, skriver et debattinnlegg, alltid er orientert om hva som rører seg i underskogen, samtidig som de leser norske aviser, får å kunne si at de er så provinsielle, leser utenlandske aviser, leser norske tidsskrifter, leser utenlandske tidsskrifter og jaaaadaaaa, det er kanskje ikke den samme personen som gjør ALT dette. Men hvis man har en jobb som er å sitte foran pcen å skrive så hvorfor skaffer man seg en hobby som også er å sitte foran pcen å skrive? Jo, for at jobb og fritid skal gå enda mer over i hverandre og slik skal man aldri føle at man har fri. For utilitarismen tynger og det samme gjør den uleste verdenslitteraturen og den norske bokhøsten. Ryggsekken står i gangen, bagen står på stuegolvet ved siden av to flasker fra taxfree, posten er fortsatt uåpnet. Lindkvist er trøtt og i morra er det mandag. Gin i den ene flaska. Martini i den andre.

Ingen kommentarer: